Vil ikke romantisere selvmord: – Vi viser ensomheten

Skuespiller Marie Blokhus skal stå alene på scenen og vise akkurat hvor ensomt og forferdelig det er å være et ungt menneske på randen av selvmord.

– Vi opplever ikke noe romantisk ved denne historien. Vi viser ensomheten og det smertefulle ved å være på et så mørkt sted i sitt eget sinn. Det er ikke noe romantisk ved å ha det sånn, det er bare helt forferdelig og jævlig ensomt, sier Marie Blokhus om teaterstykket «Werther», som er bygd på Johann Wolfgang von Goethe roman «Den unge Werthers lidelser». Boka handler om en ung mann som tar sitt eget liv, og ble i sin tid kritisert for å romantisere selvmord. Fredag har stykket premiere på Det Norske Teatret. Blokhus er spent.

– Jeg har nerver, men det er ikke fordi jeg ikke har spilt teater på to år, eller fordi jeg er alene på scenen. Jeg er nervøs på grunn av viktigheten av dette prosjektet. Det føles meningsfylt og større enn meg, sier Blokhus.

Les også: En dobbel dose Blokhus

Akuttpsykiatri

Forfatteren Ari Behns tragiske død i jula førte til en stor samfunnsdebatt om selvmord i Norge. Men det var ikke denne hendelsen som var bakgrunnen for å sette opp «Werther». Heller ikke at det i år er 10 år siden Marie Blokhus selv spilte «Lotte» i et stykke om nettopp den unge Werther.

– Jeg har vært opptatt av psykisk helse hele mitt liv, sier Blokhus til Dagsavisen.

Hun er vokst opp med en mor som jobbet i akuttpsykiatrien i Nordland, og som fortsatt er engasjert i selvmordsforebyggende arbeid. Første gang Blokhus opptrådte som skuespiller, var da hun som tenåring fikk være med i morens forestilling om psykisk helse.

– Jeg spilte for gjenger med psykiatere og leger på konferanser, sier Blokhus, som egentlig var i gang med et annet teaterprosjekt ved DNT nå i februar. Det ble utsatt. I stedet ble det til at hun teateret bestemte seg for å sette opp en snart 20 år gammel monolog basert på Goethes brev roman fra 1774.

Les også: Best på teaterscenen nå

Ulykkelig kjærlighet

Goethe var en ulykkelig forelsket ung mann som var deprimert og vurderte å ta sitt eget liv. Da han så opplevde at en venn begikk selvmord, satte han seg i fortvilelse ned og skrev «Den unge Werthers lidelser» på fire uker. Den handlet om Werthers selvvalgte død, ble raskt en av historiens første bestselgere. Den gjorde Goethe til en stor og berømt forfatter i sin samtid. Samtidig vakte boka stor oppsikt og ble kontroversiell fordi den handlet om en ung mann som tar livet sitt, noe som ble sett på som en synd av det religiøse Europa. Den ble forbudt i flere land, blant annet i Norge, der den ikke kom ut før i 1820.

– Goethe skrev denne romanen på fire uker. Vi lagde denne teaterforestillingen på fire uker, sier Blokhus.

– Det var tilfeldig, men var kanskje akkurat sånn det skulle være? smiler hun.

Les også: «Vårløysing» på Det Norske Teatret: – Skammen er tilbake

Selvmordsbølge

«Den unge Werthers lidelser passet perfekt inn det sene 1700-tallets tidsånd. En reaksjon mot den rasjonelle opplysningstiden var i ferd med å bygge seg opp, og kunstnerne var på vei inn i romantikkens og de store følelsenes tid, der depresjon og ulykkelig kjærlighet gjerne ble skildret i litteratur og annen kunst. Boken skal også ha utløst en selvmordsbølge blant unge, europeiske menn.

– Denne boka kunne nok bli kritisert for å romantisere selvmord og depresjoner i sin tid. Vi syns bare den er dypt tragisk. Vi ser et menneske som isolerer seg og går til grunne i sitt eget sinn. Vi fokuserer på en persons reise ned i et mørke i seg selv, sier Blokhus, som mener en tekst fra 1700-tallet kan «snakke» til et teaterpublikum i dag.

– Absolutt. Dette oppleves som en moderne tekst, mener Blokhus, som har søkt innsikt og inspirasjon hos fagfolk i organisasjoner som «Leve». Hun har snakket med folk som sliter med psykiske helse, eller som har mistet noen i selvmord.

– En av dem sa en setning som har blitt værende hos meg: «Man kan jo aldri virkelig vite hva noen andre tenker».

For tunge tanker vises ikke alltid utenpå. Det Marie Blokhus håper, er at forestillingen skal få folk til å sjekke hverandre: «Hvordan har du det egentlig? Hva skjer inne i hodet ditt?»

– Om denne forestillingen kan føre til samtaler og at folk tar mer ansvar for hverandre, så har det en verdi i seg selv, sier Blokhus.

Les også: Lysende skuespill og mørk materie