Kultur

Vil ikke begrense e-bokutlån

Bokbransjen frykter at e-bokutlån på biblioteket utkonkurrerer e-boksalget. Vi kan ikke begrense bibliotekene, mener kulturministeren.

Bilde 1 av 2

Hvorfor kjøpe en e-bok når du kan låne den gratis? Til høsten legger kulturminister Thorhild Widvey (H) fram Nasjonal bibliotekstrategi, og noe av grunnlaget er en fersk utredning om e-bokutlån. Rambøll, som har gjort utredningen, har sett på e-bokutlånets påvirkning på salget av e-bøker. Konklusjonen er ikke entydig: E-bokutlånet påvirker trolig salget negativt, men utlånet kan også rekruttere nye e-boklesere, som vil kjøpe.

LES OGSÅ: Stadig flere­ bibliotek ­tilbyr e-bøker

Flere låner

– Jeg leser e-bøker, ja. Nå er det jo snart ferietid, og da pleier jeg å laste ned en rekke bøker som jeg har med meg, sier Widvey, som mener det er positivt at utlånet øker.

  • Rapporten viser at fra kun noen hundre utlån da bøkene ble tilgjengelige i 2012, har utlånet stedet til nesten 39.000 registrerte utlån i mars 2015. Likevel står e-bøker for kun én til to prosent av totalt utlån.
  • Rapporten viser også at bibliotekene kjøper inn stadig flere e-bøker. I løpet av det siste halvannet året er det blitt kjøpt inn 2.425 titler.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Attraktivt

At e-bøkene som lånes ut mest er bestselgere, kan gi bokbransjen et godt argument for å mene at bibliotekene utkonkurrerer salget. Men kulturministeren mener det vil bli vanskelig å skulle begrense bibliotekene.

– På biblioteket kan du låne alle andre papirbøker også, og bransjen kan umulig mene at de ikke skal kunne låne ut de samme e-bøkene som er til salgs. At det bidrar til at færre kjøper e-bøker, er ikke et holdbart argument. Det blir akkurat det samme som med papirbøker, sier hun.

Widvey vil heller ikke fortelle bibliotekene hva de skal ta inn av e-bøker.

– Jeg tror bibliotekene også ønsker å ha et attraktivt tilbud, sier hun.

Rambøll mener likevel at det må lages et avtaleverk med noen begrensninger, slik at forlagene vil slutte seg til. En ny avtale må være på plass ved årsskiftet, da dagens avtale utløper.

LES OGSÅ: - Bokbransjen må komme mer på banen

Låner krim på kveldstid

Rambølls rapport viser at den typiske e-boklåneren er mellom 40 og 70 år. Mest aktive er lånerne på kveldstid, mellom klokken 22 og 23.

  • De fleste som låner e-bøker, låner skjønnlitterære bøker.
  • Fra 2013 til 2015 var hele 81 prosent av de utlånte e-bøkene skjønnlitterære. Dette kan forklares med hva som tilbys: 73 prosent av de tilgjengelige titlene er voksen skjønnlitteratur.
  • På listen over de mest utlånte titlene er krimlitteratur i høy grad representert, med Jo Nesbø som en låne­vinner. 20 prosent av de mest populære titlene i e-bokhandlene er blant de mest utlånte i bibliotekene. En fjerdedel av e-boklånene er denne typen bestselgere.

Venter på nullmoms

I fjor kom rapporten fra Oslo Economics, som slo fast at det er nullmoms som virkelig vil hjelpe på e-boksalget framover. Dette har blant annet Forleggerforeningens leder Kristenn Einarsson vært svært tydelig på det siste året. Rambølls ferske e-bokutredning peker på denne rapporten når de sammenligner forholdene for papirbøker og e-bøker.

Regjeringen jobber med å få godkjent nullmoms for digitale nyhetsformidlere i ESA, og dersom dette blir godkjent vil de se på spørsmålet om nullmoms for e-bøker også.

Mer fra Dagsavisen