Vil ha klikk uten kropp

- Vi får den journalistikken vi fortjener, det vi klikker på. Så hva skal mediene gjøre, spurte Dagsavisens sjefredaktør og adm.dir. Eirik Hoff Lysholm. Han var ordstyrer på en frokostdebatt om kjønnsroller i mediene, arrangert av Dagsavisen i anledning avisens 130-årsdag i går.

- Nei. Jeg er uenig i premisset ditt. Mediene har ansvaret. Den typen individualisering hvor du legger ansvaret over på lesere som klikker på nettsakene, som kjøper tabloidaviser eller dameblader, er en del av problemet. Det er en form for ansvarsfraskriving fra redaksjonene. Den ligner på en annen tidstypisk kritikk, nemlig ideen om at kritikk av noe som er populært, noe mange liker, automatisk regnes som kritikk av folket. Folk liker mye rart, det betyr ikke at det er rett å støtte det, sier Marta Breen, til applaus fra de nær to hundre frammøte på frokostdebatten.

La menn være menn

Breen er fast spaltist i Dags­avisen, forfatter av «Født feminist» og en av de fire deltakerne i paneldebatten. Alexander Øystå (49), Vi Menn-redaktør og ass.dir. i Egmont Publishing, deltok også:

- Men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at det er lettkledde damer overalt. Vi Menn-piken har gått fra å være hovedblikkfang på coveret til å bli et frimerkestort bilde. Vårt slagord er «la menn være menn». Vi slår et slag for tradisjonelle maskuline verdier. Besluttsomhet, beskyttelse, omsorg. Vi kaster ikke terning over folks kropper, skriver ikke om botox og sminke. Kun 2,5 prosent av innholdet vårt er Vi Menn-piken. Den er der for ikke å late som om menn ikke er interesserte i kvinner. Men det er journalistikken vår mennene liker. Dessuten har jo flere dameblader tatt opp at «du er god nok», sa Øystå (49)

Enormt kroppspress

- Men da er det alltid slanking på neste side! Den vinglinga, og at alle blader skriver om slanking og skjønnhet hele tida, er slitsom, sier Breen.

- Presset på utseende som kvinner utsettes for, er både et helse- og et samfunnsproblem. Kvinners kropper er blitt nyheter og underholdning i seg selv, i form av tullete saker om hvem som er i best form etter fødsel eller hvem som kler kjolen best. Klart det påvirker oss! Når vi i tillegg vet at to av tre som uttaler seg i mediene er menn, har vi et problem, sier hun.

Maskulin retorikk

Nyhetsredaktør i VG, Jane Throndsen, fortalte at redaksjonene hun har jobbet i har prøvd å få fram flere kvinner som kilder, ikke bare lettkledde klikkgeneratorer:

- Det handler om daglig bevisstgjøring. I medieverdenen er det en veldig maskulin retorikk, krigsretorikk, når vi snakker om hva vi gjør. VG har kvinner i mange viktige posisjoner. Men når siste beslutning skal fattes, er det ofte kun menn til stede. Det er en utfordring. Dessuten: Hva tenker alle de unge mennene? Jeg vil gjerne utfordre dere til også å tenke kjønn, til å etterlyse kvinnelige stemmer. Og kvinner må tørre å stille opp, sa hun.

Problematisk inntektsmas

Dagsavisens kommentator Hege Ulstein bekreftet at det kan være vanskelig å finne kvinnelige kilder, særlig innen harde nyheter som politikk og utenriks. Men et kanskje enda større hinder for endring er penge- og inntjeningsmas:

- Mediene er på desperat jakt etter inntekter. Jeg pratet med en høyt oppi Schibsted-systemet som sa at før var Schibsteds kjerneoppgave å gi ut avis, så er det hyggelig om man tjener penger i tillegg. I dag er kjerneoppgaven å tjene penger, så er det hyggelig å lage avis i tillegg. Tanken på inntjening gjør at man ikke tør ta vanskelige valg, sier hun.

- Er det journalistiske produktet godt nok, overlever man. Alle burde gjøre mer for å ta skjønnhetspresset på alvor. Men man kan ikke være naiv. Å ta bevisste valg om forsider som ikke selger, setter arbeidsplasser i fare. Å gamble med inntjening tror jeg er veldig naivt, sier Vi Menns Øystå.

- Naivt å kutte ut halvnakne damer på cover? spør Breen.

- Ja, om man ikke har en bedre plan, sier Øystå.

Men Breen og Ulstein har en plan:

- Mobilisering i form av viral feminisme. Som da «Henne Vakker» laget en botoxspesial, men de voldsomme protestene i sosiale medier fikk redaktøren til å måtte beklage det ensidige fokuset på kjøpt skjønnhet. Folk slår tilbake. Vi har gått fra forsvar til angrep. Det er på tide, sier Breen.