Vil ha honorar, ikke snurrige ideer

- Vi ser hele tida at politikerne øker pengepotten til nye ting de synes er interessant, som gaveforsterkningsordning og talentprogrammet Talent Norge. Det legges store penger inn i det, mens vi vet veldig godt at stipend og honorar for utstillinger er det kunstnere faktisk ønsker. Det hadde vært mer rasjonelt om politikerne handlet ut ifra faktiske behov og heller eksperimenterte med mindre beløp når ønsket er å styrke kunstnernes vilkår, sier lederen for Norske Billedkunstnere (NBK), Hilde Tørdal.

Den etterlengtede rapporten om kunstnerøkonomi skulle egentlig være klar mandag, men er utsatt til andre halvdel av januar.

Det er åtte år siden forrige levekårsundersøkelse for kunstnere ble utarbeidet, og levekårene for kunstnere har ikke utviklet seg stort siden, mener de tre kunstnerorganisasjonene Dagsavisen har snakket med: Unge Kunstneres Samfund, Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndverkere.

Forventer handling

- Vi forventer handling fra politikerne basert på de nye funnene i rapporten. Handlingen som uteble da forrige rapport ble publisert i 2008, må komme nå, sier Hilde Tørdal.

Hun mener regjeringen i større grad burde lyttet til kunstnerorganisasjonene før de satt i gang de nye tiltakene i statsbudsjettet for neste år.

- Det er rart at vi får så mange nye snurrige ideer, som for oss virker tilfeldig valgt. Vi har ikke råd til å eksperimentere med nye tiltak uten å vite effekten, når det er så mange viktige tiltak vi med sikkerhet vet vil fungere, som stipendpolitikken, internasjonalisering av norske kunstnere og bedre vilkårene i utstillingsøkonomien, sier Tørdal.

I februar satt kulturminister Thorhild Widvey (H) i gang en utredning om kunstnerøkonomien etter at evalueringen av den rødgrønne regjeringens kulturpolitikk viste at de visuelle kunstnerne var budsjettapere.

Levekårsundersøkelsen fra 2006 viste at gjennomsnittlig reallønnsutvikling for kunstnere har vært i størrelsesordenen 20-30 prosent, mens den for yrkesbefolkningen ellers var på omtrent 40.

- Stipend er bærebjelken

Som del av utredningen fra utvalget, ledet av tidligere Nasjonalbibliotekar, Vigdis Moe Skarstein, vil rapporten også inneholde en fersk levekårsundersøkelse basert på en spørreundersøkelse foretatt av Telemarksforskning.

UKS har kommet med innspill til utvalgets rapport, som også skal inneholde forslag til tiltak for å bedre kunstnerøkonomien.

- Først og fremst har vi i alle fall lyst til å understreke at statlige arbeidsstipender er vår stolthet og bærebjelke. Selv om vi ser en utvikling i at regjeringen ønsker at kunstnerne skal orientere seg mer mot private midler, så er det avgjørende at de midlene ikke kommer inn som erstatning for offentlig støtte, sier Johanne Nordby Wernø, daglig leder i UKS.

Til utlandet

Tørdal fra NBK trekker fram satsing på støtte til utstillingshonorar som et viktig tiltak. Hun er ikke negativ til at utvalget skal undersøke hvordan kunstnere kan øke næringsverdien sin.

- Norge er et lite land, og vi har få, men rike potensielle kjøpere. Det vi trenger, er internasjonalisering. Anerkjennelse internasjonalt har også mye å si her hjemme. Vi ser foreløpig liten vilje til å satse på det. Forslaget vårt er en prosjektstøtte man kan søke på gjennom Office for Contemporary Art, sier hun.

Tørdal peker også på tiltak som kan få folk til å bli mer interessert i kunst. Blant annet bør man øke undervisningen i kunsthistorie i grunnskolen, mener hun. Kunstkritikken bør også styrkes.

- Vi har fått åtte nye kritikerstipender i år, men vi ser likevel at aviser kutter i kritikken. Det har mye å si for eksponeringen av kunst, sier hun.

Forskjellene

- Regjeringen er også opptatt av etterspørsel, og da tenker vi det er viktig at vi har noen mennesker som jobber med akkurat det. Vi kan se for oss at det opprettes noen stillinger ute i regionene som kan være et slags supplement til KORO og Nasjonalmuseet, som kan jobbe med henholdsvis å styrke etterspørselen etter utsmykking av offentlige og private bygg, og som kan jobbe med å få mer av den visuelle kunsten som del av Den kulturelle skolesekken, sier Lise Stang Lund fra Norske kunsthåndverkere.

Hun har det siste året vært synlig i debatten om kunstnernes levekår, særlig etter fjorårets forslag til statsbudsjett, der regjeringen foreslo å kutte i kunstnerstipendene. Også hun understreker viktigheten av stipendene og at disse justeres til dagens lønnsnivå.

- Ser man på nivået på kunstnerstipendene sammenlignet med lønnsveksten i Norge er forskjellen katastrofal. Dette håper jeg utvalget vil ta tak i, sier Lund.

Hun mener også at størrelsen på det såkalte arbeidsstipendet bør tilsvare halvparten av gjennomsnittslønna i Norge, som i 2013 var på 489.000 kroner, da man kan ha opptil en halv stilling ved siden av dette stipendet.