Vil gjenvinne sprengkraften i Peer Gynt

- Jeg tror kanskje mange refererer til Peer Gynt når de egentlig mener Askeladden, sier Alexander Mørk-Eidem. Om noen knappe uker, nærmere bestemt 9. august, er det klart for premiere på Nationaltheatrets hovedscene på klassikeren «Peer Gynt» i en ganske lite klassisk drakt.

Når Dagsavisen får en sniktitt på prøvene, har «Skavlan»-studioet kommet på plass.

- Tanken har vært å komme litt nærmere teksten slik den ble oppfattet av dem som leste den da den kom første gang. Da var den ganske nåtidig med tanke på både hendelser og personer, og stykket var både kritisk og satirisk. Vi har mistet litt av det på veien til vår tid, sier Mørk-Eidem.

Det norskeste

De sitter i den velkjente ringen med stoler, med talkshowverten i sentrum og kamerafolk, innspillingsleder og resten av TV-teamet gående rundt, som i et hektisk TV-studio. Peer Gynt er en mann i 50-årene som er gjest på «Skavlan», talkshowet som startet allerede i 1998 under tittelen «Først og sist», og som har blitt en del av den erkenorske gullrekka på NRK.

Selv liker han Peer Gynt til en 
viss grad.

- Han blir ikke framstilt som noe mer drittsekk enn før. Han er en sjarmerende drittsekk på mange måter, med noen forsonende drag også. I denne versjonen har han tjent penger på menneskehandel og våpen og framstår som uten moral. Dette blir tydeligere når vi oversetter forestillingen til vår tid, sier Mørk-Eidem.

Folkloren

Sammenligningen han gjør med Askeladden, handler om hvordan Gynt har blitt brukt som et symbol i Norge.

- Vi har opprettet en Peer Gynt-pris, som om det skulle være noe fint å være Peer Gynt. Det var nok ikke meningen fra Ibsens side, som skrev dette stykket rett etter «Brand», som framstår som en person som konsekvent var drevet av en voldsom moral. Peer ble en slags motfigur til Brand. Ibsen er en av de mest kjente norske dramatikerne, men vi glemmer litt at nesten hele prosjektet hans var å banke løs på samfunnet rundt seg. «Peer Gynt» har mistet litt av sprengkraften underveis, sier Mørk-Eidem.

- Er det vanskelig å begi seg ut på «Peer Gynt» når stykket er så tradisjonsbundet?

- For min del så er det et godt utgangspunkt å jobbe med å ta vekk folkloren og interessant å spille ball med de forventningene folk har. Man kommer ikke helt blank og ser «Peer Gynt» som oftest, sier Mørk-Eidem.

Han er opptatt av å bevare noen hemmeligheter på scenen. Alt skal ikke forklares for publikum.

- Ofte viser vi fortolkninger for tydelig, sier han.

Solveig

«Peer Gynt» blir stort sett alltid spilt med Griegs musikk. Nå er det et ganske annet lydbilde, da artist og skuespiller Amina Sewali spiller rollen som Solveig, som opptrer som artist på talkshowet.

- Hvordan tror du folk reagerer på stykket med tanke på hva man gjerne forventer av «Peer Gynt»?

- Jeg tror nok mange har lest om denne versjonen i aviser og sikkert blitt dratt inn i «Skavlan»-verdenen med kjendiser og alt. Men dette handler jo om fyren Peer Gynt og problemstillingen er ganske allmennmenneskelig - å være seg selv og å være seg selv nok, og grensen mellom integritet og egoisme. Samtidig har jeg forsøkt å ta for meg Solveig mer enn vanlig. Hun får en mer framtredende posisjon.

- Hvorfor?

- Da Ibsen skrev dette fikk han massiv kritikk for Solveig, som er et symbol på den som elsker og tilgir. Hun er en kontrast til Peer Gynt, og fylt av kjærlighet, men med liten plass til å uttrykke seg. Hun er viktig som symbol, men veldig anonym i stykket. Det er kanskje det som har virket provoserende, nemlig en dame som bare sitter og venter og sier at alt er greit, sier Mørk-Eidem.

Midtlivskrise

Det er Eindride Eidsvoll som spiller rollen som Peer Gynt.

- Det har blitt vanskelig for meg å skille mellom Eindride og Peer. Det er en rolle som passer ham godt, ikke fordi han er en Peer-figur, men han har klart å sette sitt preg på rollen. Jeg tenkte aldri at det var «Peer Gynt» jeg ville sette opp, men jeg tenkte først på Eindride og at jeg hadde lyst til å sette forestillingen til hans alder, sier Mørk-Eidem.

- I forestillingen møter vi Peer i en midtlivskrise, forteller han.

- Den inngangen er gjenkjennbar for meg, og forhåpentligvis for flere. Man er kommet dit i livet der man er der man skal være. Og så lurer man på om det bare skal være sånn, eller om det skjer noe mer. Skulle man gjort noe annet, spør Mørk-Eidem.

- Tror du denne typen midtlivskriser er spesielt for menn?

- Forhåpentligvis er ikke dette noe som oppleves kjønnsbestemt i dag. Men i teatret er det alltid problematisk at kvinner må forholde seg til at menn må vise utfordringene, mens kvinnerollenes problem bygger mye på at de er kvinner.

- Har du vurdert å la Peer bli spilt av en kvinne?

- Det er ikke umulig. At jeg ikke har gjort det nå tror jeg handler litt om at jeg selv er mann, og det er lettere for meg å forholde meg til en mannlig Peer Gynt. Men jeg forsøker jo når jeg setter opp klassikere som denne å modernisere ting, som sosiale strukturer, sier Mørk-Eidem.

«Peer Gynt» har premiere på hovedscenen til Nationaltheatret, som starter teatersesongen ekstra tidlig i år, blant annet i håp om å huke inn noen av turistene som besøker Oslo i starten av august. I perioder vil stykket også bli tekstet på engelsk.

- Vi får håpe på en regnfull august, sier Mørk-Eidem.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no