Vil at lokalaviser skal fornye seg

– Vi ser at det mediebransjen trenger, er innovasjon. Det har vært en enorm endring den siste tida. Men folk leser fortsatt aviser, er fortsatt opptatt av kvalitetsjournalistikk. Og folk flest er villige til å betale for dette, sier kulturminister Trine Skei Grande (V) til Dagsavisen.

Kulturdepartementet sender nå et såkalt «utkast til forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier» på høring. Dette er ifølge en pressemelding fra departementet en oppfølging av regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2018 om å opprette en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning.

Ordningen skal ifølge samme pressemelding «særlig fremme redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier».

– Mediemangfoldsutvalget pekte på at en av de største utfordringene nyhetsmediene står ovenfor er å håndtere overgangen til digital publisering. Det gjelder kanskje særlig de minste mediehusene. Jeg er redd de store raser av gårde uten at de små får ta del i den digitale utviklingen. Derfor har vi laget en ordning som skal føre til innovasjon på lokalt plan, hos de små, sier kulturministeren.

Størrelsesavklaring

Trine Skei Grande ser fram til innspillene som vil komme fra høringen.

– Små mediehus, sier du. Men hvor små? Er Dagsavisen liten eller stor? Hva med de andre meningsbærende avisene? Eller de store lokalavisene?

– Det har vi ikke satt noen regler for. Høringsrunden vil avklare behovene. Ifølge Kommunal Rapport føler ordførere rundt omkring i landet at deres politikk ikke dekkes i media. Så da har vi to underbelyste områder: lokalpolitikk, og noen geografiske områder. Målet med ordningen er færre slike skygger. Jeg tror lokalmedia spesielt har en utfordring i det interaktive.

Lokale behov

– Men er det ikke like rasjonelt å overlate innovasjonen til de som allerede er størst og tyngst, og som har penger å investere i nye løsninger? Så kan heller de små lære av de store, for eksempel av de største i Schibsted-konsernet?

– Men VG er noe annet enn Trønder-Avisa, enn Fjell-Ljom, enn Bygdeposten. De minste kan ikke bruke samme modell som VG. De må kommunisere med leserne sine på andre måter, og innhente inntekter på andre vis.

– Hva slags innovasjon ser du for deg?

– Jeg håper på ting jeg aldri hadde tenkt på. I lokalpressen snakker man om at om avisa skal være relevant, så bør folk minst en gang i året kjenne noen som er på trykk. Kanskje kan de jobbe mot tettere involvering av leserne, på andre måter enn via kommentarfelt. Involvere borgerne. Det hadde vært bra.

– Sju millioner er ikke så mye. Vil ordningen trappes opp?

– Per nå er vi spente på hva høringen vil avdekke av behov. Vi prøver ut noe nytt, så får vi ta en helhetlig vurdering senere.

– De sju millionene kommer i tillegg til dagens produksjonsstøtte?

– Ja.

«Stor nøtt»

– Er innovasjonssatsingen et ledd i en generell økning av hele pressestøtten?

– Jeg tror at måten vi organiserer hele mediestøtten på er en stor nøtt som må knekkes snart. Det krever at vi er modige, at vi tør å tenke nytt. Jeg håper vi får med Stortinget på nye tanker, og at støtten deles ut etter objektive og gode kriterier.

– I Sverige har de nylig videreført og utvidet dagens pressestøtte. Er det aktuelt også i Norge?

– Medie-Norge er i stor endring. Da må noe stå fast. Vi må løfte fram medier som holder seg til Vær varsom-plakaten. Gravemiljøer, også utenfor de største publikasjonene. Ordninger som løfter kvaliteten, sier kulturministeren, uten å ville gå i nærmere detaljer.

Musikkbransjelærdom

Hun bruker musikkbransjen som eksempel til etterfølgelse for mediebransjen:

– I musikkbransjen trodde man at det viktigste var å bekjempe PirateBay. Men det viste seg at folk faktisk var villige til å betale for musikk. De vil også betale for journalistikk, sier Trine Skei Grande (V).

– Men av musikkbransjen kan man også lære at artistene ikke tjener noe på strømminga?

– Artistene tjener penger.

– På konserter, kanskje, men knappest på strømming.

– Nettopp. De tjener penger på andre ting enn før. Men de tjener penger. En slik overgang må også mediebransjen gjennom. Det viktigste som skjedde i musikkbransjen var at makta ble spredd. Før satt det tre-fire mektige menn og bestemte alt. Med den digitale revolusjonen ble feltet fritt for alle. Men det skjedde ikke uten kamp. Redselen for endring ligger dypt i oss alle. Men det blir som i alle munnhellene om endring. Hva skal man gjøre når det blåser? Noen søker ly, andre bygger vindmøller. Med denne ordningen ønsker vi å oppmuntre de sistnevnte.