Kultur

– Vi mangler et ordentlig forsøk på å forstå terroristen

Hvorfor mangler fremstillingene av Anders Behring Breivik, spør medieprofessor i ny bok om 22. juli i kunst og kultur.

Bilde 1 av 3

– Norsk offentlighet og norske kunstnere har vært redde for å bore i materien som skapte Anders Behring Breivik. Kanskje er det en bekymring for hva man vil finne hvis man går inn i det mørket.

Dette sier Anne Gjelsvik, professor ved institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU. Gjelsvik har siden 2016 ledet forskningsprosjektet «Faces of Terror», om medienes fremstilling av terrorister, som sluttføres i år.

Professor Anne Gjelsvik ved institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, er medredaktør og bidragsyter til boka «Women of Ice and Fire». FOTO: NTNU

Anne Gjelsvik, professor ved institutt for kunst og medievitenskap. Foto: NTNU

Denne uka utkom «Bearbeidelser: 22. juli i ord og bilder» (Universitetsforlaget). Anne Gjelsvik er redaktør for antologien, som samler forskningsgjennomganger av kunst- og kulturuttrykk om 22. juli-terroren. I boka påpeker Gjelsvik hvordan Anders Behring Breiviks historie er blitt vist i sakprosabøker og teater, men ikke i skjønnlitteratur, film og TV-drama. Med ett unntak: Den amerikanske regissøren Paul Greengrass’ Netflix-film, hvor Anders Danielsen Lie spilte Anders Behring Breivik. «Er det noe vi kan si med ord, men ikke vise?» skriver Gjelsvik i boka.

Les også: 27 harde pakker du kan bestille nå - bra bøker i koronajulegave (+)

– Så grusomme handlinger som Utøya-massakren er helt på grensen for hva vi kan fremstille filmatisk, sier Gjelsvik til Dagsavisen.

– Bidragene i boka viser at dette handler mye om tid. 22. juli føles både lenge og kort tid siden. NRKs TV-serie kunne ikke kommet tidligere.

Netflix

I 2018 kom tre filmer om Utøya-terroren: Erik Poppes spillefilm «Utøya 22. juli», Netflix-produksjonen «22 July», samt den svensk-norske dokumentaren «Rekonstruksjon Utøya». I år kom NRKs serie «22. juli» av Pål Sletaune og Sara Johnsen. Både TV-serien og Erik Poppes spillefilm unnlater å vise Anders Behring Breivik som annet enn en figur i bakgrunnen.

– Det har vært sterk motstand mot å fremstille Anders Behring Breivik på film, både fra publikum og filmskapere, konstaterer Gjelsvik.

– Vi mangler et ordentlig forsøk på å forstå terroristen og terroristens bakgrunn, i den kunstneriske bearbeidelsen av 22. juli. I sakprosabøker er det gjort grundige forsøk på å skildre Anders Behring Breiviks bakgrunn og beveggrunner. Også i teateret, sier professoren.

KOMMENTAR: Ingen dikter om 22. juli 2011 - hvorfor ikke?

Sakprosabøkene «En av oss» (2012) av Åsne Seierstad, og Aage Borchgrevinks «En norsk tragedie» (2013) «har hatt stor betydning for forståelsen av gjerningsmannen», skriver Gjelsvik. I «Bearbeidelser» analyserer hun tre norske romaner om 22. juli – Jan Kjærstad «Berge» (2017), Brit Bildøen «Sju dager i august» (2015) og Mattis Øybø «Elskere» (2016) – der Breivik ikke er omtalt eksplisitt.

– Sakprosa er faktaorientert – forfatterne går til kilder, gjør intervjuer, legger fram det de finner. En skjønnlitterær forfatter må gå inn i mørket som omgir 22. juli og utforske det på en annen måte. Det er vanskelig stoff å jobbe med, og det kan virke som skjønnlitterære forfattere kvier seg for å gå inn i det mørket, tror Gjelsvik

Om Paul Greengrass' omstridte 22. juli-film, sier Gjelsvik:

– Greengrass hadde ikke det samme ubehaget ved å se bilder av Anders Behring Breivik som norske filmskapere og norsk publikum. Distansen er en viktig årsak.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Greengrass’ motivasjon er i den retningen jeg synes det er viktig at vi går: Han ville ta opp framveksten av høyreekstrem ideologi, med Utøya som eksempel. Jeg er usikker på om Paul Greengrass lyktes. Men jeg synes vi skal gjøre dette: Ta tak i ideologien og det politiske ståstedet til Anders Behring Breivik. Det blir vanskelig om man ikke skal vise Anders Behring Breivik.

Les også: Kritiserer Netflix' 22. juli-film: «Hensynsløse» og «sleivete»

– Vi trenger at kunsten og mediene går bak portrettbildet av terroristen, for å skape forståelse for ideologiene bak – i tilfellet Anders Behring Breivik: En høyreekstrem ideologi, rasisme og anti-feminisme. Ved å ikke behandle terroristen kunstnerisk kan man miste noen viktige aspekter i forståelsen av hva som skaper terror.

NRK-serie

Foto: Ole Kaland/NRK

Sara Johnsen og Pål Sletaune (bildet) gjorde det klart fra starten at de ikke ønsket å skildre Anders Behring Breivik eller gi ham plass i serien. Gjelsvik var skeptisk til valget, men berømmer likevel NRK-serien.

– Den første tida handlet kunstneriske bearbeidelser av 22. juli mye om sorg, trøst og å lege sår. Det er fint og viktig. Nå trenger vi motstand.

Les også: Vant nordisk dramapris for «22. juli»

– Jeg håper NRKs dramaserie har åpnet et større rom for å diskutere politikk, ideologi og andre aspekter ved 22. juli enn sorgen. Da Sara Johnsen og Pål Sletaune fikk Fritt Ords honnør, sa de at de hadde ønsket serien hadde generert mer diskusjon. Den fikk mye ros og ble sett av mange, men det politiske underteksten, hva 22. juli gjorde med oss som samfunn, den diskusjonen ble ikke grepet nok tak i.

– Fremdeles har man diskusjoner der Høyre beskylder Arbeiderpartiet for å dra 22. juli-kortet. At en politiker kan tillate seg slik retorikk i 2020, viser at det ennå er mye vi trenger å diskutere om 22. juli, og som kunsten kan hjelpe til med, mener Gjelsvik.

Mer fra Dagsavisen