Alice Greenwald pakket egentlig ut av flytteesker da mannen ringte for å spørre hva som var årsakene til at alle tog mot New York var stoppet. Hun slo på TV-en og så det utenkelige skje, 11. september 2001. Da sørtårnet raste kom den fremmede håndverkeren inn i stua. De omfavnet hverandre.

En måned senere skulle Greenwald feire 25 års bryllupsdag med mannen i nettopp New York. Hun møtte en by i en unntakssituasjon.

- Vi kom inn i en restaurant som vanligvis er full av mennesker, men der folk kun snakker med den de har kommet dit med. Denne dagen snakket folk med hverandre på tvers av rommet. Dette var en helt ukjent versjon av New York, og det ga meg en følelsen av at vi var i en by uten forskjeller og at vi alle sto sammen om det som hadde skjedd. Den følelsen har jeg hatt lyst til å formidle i museet, sier Greenwald, som er direktør for 9/11 Memorial Museum. Nå har hun tatt turen til Norge for å dele erfaringer med AUF til arbeidet de gjør med Utøya videre.

Tar tid

AUF har endret planene for øya flere ganger, og det har vært svært mye diskusjon rundt hvordan øya skal brukes videre. I går kveld behandlet Hole kommune reguleringsplanen for Utøya, som ble vedtatt i sommer, på nytt etter at det har kommet klager på planene. Greenwalds hovedbudskap til AUF og Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen, som hun har hatt samtaler med, er at ting tar tid.

- Det kom mye klager fra pårørende også da Ground Zero skulle utformes, forsikrer hun. Første steg for å finne det felles fundamentet er å skape en identifikasjon med ofrene, mener hun.

- Dette handler om ting man ikke kan diskutere: Fakta. Hvor mange som ble drept, og hva som faktisk skjedde er fakta. Det var folk som deg og meg som ble rammet. Det kunne vært oss. Når man klarer å se seg selv i dette, så kan man stille seg spørsmålet om hvilken verden vi vil leve i, sier hun.

Fire faser

Raymond Johansen kjenner godt igjen det Greenwald beskriver når hun forteller om hvordan følelsen av å stå tett sammen gradvis har gått over i USA og New York. I samtalen han og Greenwald har hatt, har målet om å finne et felles fundament vært sentralt.

- Jeg er ikke så optimistisk. Hatretorikken nå er sterk og det er så mye som er lov til å si nå som man ikke tillot seg før. Det handler om hvordan vi beskriver hverandre og sier virkelig stygge ting. Det er et tøffere språk nå, og man kan si at man tuller, men det tøffe språket fører til en ny mentalitet som igjen, i verste fall, kan føre til handlinger, sier Johansen. Han gjentar det han har sagt før: Samtalen om 22. juli har ikke startet ennå.

- Vi har vært i ulike faser. Første fasen handlet om det umiddelbare, med samhold og roser og terroristens manifest. I den andre fasen lurte vi på om han var sinnssyk eller ikke, mens tredje fasen handlet om sikkerhet og manglende beredskap. Nå er vi i fjerde fase: Innholdet i dette, sier Johansen.

Han er opptatt av at vi i Norge må finne et felles fundament.

- Han drepte 69 mennesker kaldblodig med sitt våpen på Utøya. Bomben her i Oslo rammet mange. Dette har faktisk skjedd. Dette felles fundamentet må vi ha, og så kan vi diskutere hvorfor. Jeg husker at jeg sa til noen venner etter 22. juli at dette vil forandre Norge og meg for alltid. De sa at det ville gå tilbake til normalen. Og de hadde rett, mens jeg på sett og vis tok feil. Men jeg tenker fortsatt tre år senere at dette må forandre Norge. Å få et museum er en katalysator for å fortsette diskusjonen for å finne et fundament. Men dette krever tålmodighet, sier Johansen.

Minnesmerke

Det har vært svært delte meninger blant pårørende og blant naboene til det planlagte minnesmerket på Sørbråten, og like delte har meningene vært om hva Utøya skal brukes til i framtida. Ordfører i Hole kommune er sykmeldt og naboer har truet med søksmål dersom minnesmerket blir der det er planlagt.

Fredag møtte AUF og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli kulturminister Thorhild Widvey (H) og kommunalminister Jan Tore Sanner (H) for å diskutere deres forslag om et informasjonssenter i regjeringskvartalet, framfor et midlertidig minnesmerke. Her er det ikke tatt noen avgjørelse ennå, men ministrene var positive til forslaget.

Alice Greenwald tror selve prosessen med å finne ut av alt dette også er en del av minnestedenes funksjon.

- Deltakerne må gjennom dette for å komme dit hen at de kan bygge seg opp igjen. Jeg tror først og fremst at et minnesmerke eller minnested gir en plass for felles minne, og en plass der man kan ta de samtalene man ønsker. Det er ikke et sted som gir svar, men det gir rom for de tøffe spørsmålene, sier Greenwald.

- Jeg tror nok vi kan enes om det felles fundamentet også i Norge. Men så kommer vanskelighetene, sier Raymond Johansen.

- Noen mener det var et enkeltmenneske som gjorde dette. Andre mener dette var en representant for en høyreekstrem ideologi. Dette må vi finne en enighet om, avslutter han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

La fram nye Utøya-planer

Alice Greenwald, direktør for 9/11-museet i New York, var med da AUF-leder Eskil Pedersen orienterte om nye planer for Utøya i går.

Bente Rognan Gravklev

Det er Dagbladet.no som skriver om at 9/11 Memorial Museums direktør Alice Greenwald og resten av rådgivergruppen til AUF i arbeidet med framtidig Utøya, var på øya i går for å legge fram nye planer.

Der ble en konkret modell vist fram, men Eskil Pedersen poengterte at Utøya ikke nødvendigvis blir akkurat som den.

– Det betyr ikke at det blir nøyaktig slik, for hele poenget vårt er å involvere de berørte. Disse ideene kommer på bakgrunn av en prosess som har vært hos oss, men også etter samtale med mange av de berørte familiene, sier Pedersen til Db.no.

Pilarer

Det har som kjent vært svært delte meninger om hvordan Utøya skal brukes i framtida, og det er Alice Greenwald, James Young, Ed Lillenthal, den norske arkitekten Erlend Blakstad Hafner og historiker ved NTNU Tor Einaar Fagerland som har gitt råd til AUF.

De nye planene går ut på at:

* Kafébygget skal bestå, og det skal bygges et hus rundt det.

* De originale pilarene til huset skal bestå, i tillegg til at det skal settes opp flere hundre pilarer rundt. Disse skal symbolisere alle som var til stede.

* 69 pilarer skal bære taket, og være lengre enn de andre, for å minnes dem som mistet livet.

– Vi ser for oss at de delene som skal bevares, der skal det også bygges nytt rundt. Det vi foreløpig har kalt Hegn-huset skal hegne om Kafébygget, sier Pedersen.

Pårørende

– Vi er veldig opptatt av at det kan være et sted der nye generasjoner kan komme for å lære om hva som skjedde. Akkurat hvordan vi skal bruke dette rommet til læring er for tidlig å si noe om. Vi vil at innholdet skal være bra, og det er naturlig å se for seg at dette er et sted man kan vise fram dokumentasjon over det som skjedde og historien om de menneskene som mistet livet, legger han til.

Rådgivingsutvalget har utvekslet erfaringer fra andre steder og diskutert hva som kan være riktig for Utøya. Ifølge Db.no er de fortsatt interessert i dialog for å høre hva pårørende og andre mener.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no