Kultur

VG-krisen: – En skjebnesak

Har kildene grunn til å føle seg trygge i hendene på en politisk journalist? Det er et spørsmål som vil bli stilt etter krisen i VG, tror medieforsker.

– For ettertiden tror jeg krisen i VG vil få varige virkninger i den politiske journalistikken. Jeg tror vi vil få se en større bevissthet og en ny varsomhet i måten særlig de uprofesjonelle kildene blir behandlet på, sier Eli Skogerbø, som er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

– Det det er snakk om her, og som er det store spørsmålet etter dette, er jo: Har kildene grunn til å føle seg trygge i hendene på en politisk journalist? sier Skogerbø til Dagsavisen.

Medieprofessoren mener det er flere grunner til at saken om VG, kilden Sofie og hennes dansevideo med Aps Trond Giske ble så stor og dramatisk, og som førte til at VG ble beskyldt for å fabrikkere sitater og bevisst fordreie et hendelsesforløp.

– Dette ble på sett og vis en skjebnesak, sier Skogerbø.

– Den involverte VG og en av landets største og mest toneangivende politiske redaksjoner, en sentral og profilert Ap-politiker, metoo-bølgen, og fikk til slutt et utfall som grep direkte inn i Aps nominasjonsprosess i Trøndelag. At alle disse elementene opptrådte samtidig, gjorde saken stor. Saken kan bli viktig for ettertiden, tror professoren.

Les også: VG beklager overfor feilsitert kvinne, Trond Giske og leserne

Skjeve maktforhold

Skogerbø peker på maktforholdene i saken. I den politiske journalistikken er kildene vanligvis sterke og mektige, gjerne med en hel informasjonsavdeling rundt seg som hjelper dem med å håndtere og kanskje styre pressedekningen.

– Da er det egentlig journalistene som er den svake parten, sier Skogerbø.

– De profesjonelle, politiske kildene holder seg med medierådgivere og kan metodene, som at en politiker omgår spørsmål fra en journalist ved å bare uttale seg på sin egen Facebook-profil, for eksempel, sier Skogerbø, som framhever at vi i VG-saken ser en helt annen type kilde.

– Hun er en vanlig ung kvinne, en privatperson uten medieerfaring, som står alene mot journalister og sjefredaktøren i VG. Da blir maktforholdet veldig skjevt den andre veien. I alle lærebøker for journalister står det at når maktforholdet er skjevt og det handler om folk som ikke er medievante, så skal man vise ekstra varsomhet. Det burde være en selvfølgelighet, men etter denne tillitskrisen som VG nå står oppe i, tror jeg denne læresetningen kommer til å få større betydning enn før. Jeg tror man kommer til å gå noen ekstra runder med kildene nå, mener hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Politisk splittende

Også Birgitte Kjos Fonn, pressehistoriker og førsteamanuensis ved Instititutt for journalistikk og mediefag ved Oslo Met, tror grunnen til VG-krisen er at den handler om nettopp Giske-saken, som lenge har vært politisk betent og kontroversiell.

– Dette er en svært spesiell sak, som i utgangspunktet var veldig politisk splittende. Det er uheldig hvis det etterlates et inntrykk av at journalister deltar i politiske kampanjer uten å være åpne om sitt ståsted. Er det noe medieindustrien trenger nå om dagen, er det tillit, sier Fonn.

– Jeg kan ikke på stående fot komme på en enkeltsak som har utløst så mye uro og påstander om politisk kampanje. Men at pressen viser sin makt gjennom avsløringer, vet vi, og det kan jo ha skjedd ting før også, sier Fonn til Dagsavisen.

Les også: Kvinnen på Giske-videoen med kraftig kritikk mot VG – PFU vil ha saken

– Barnelærdom

Også Fonn kan se for seg at pressen kommer til å bli mer varsomme i sin kildebehandling etter VG-saken.

– Men at det går et skille mellom elitekilder og ikke-profesjonelle kilder, og at man da bør vise større varsomhet, det trodde jeg var journalistisk barnelærdom, sier Fonn til Dagsavisen.

– Men det skjer selvsagt dessverre at journalister feilsiterer, til og med med vitende og vilje. Det er uansett svært uheldig og helt i strid med det de redigerte mediene skal stå for, sier hun.

Les også: Presseforbundet etterlyser historien til journalisten i VGs Giske-sak

Mer fra Dagsavisen