Vårutstillingen – verdt et besøk

KUNST

«Vårutstillingen»

Fotogalleriet, Oslo

Til 23. juni

At det kunstneriske fotografiets historie er kort er en sannhet det er lett å glemme i våre dager. Nå feirer kunstfotografene seg selv med den årlige utgaven av Vårutstillingen, en tradisjon som har pågått siden 1976. Den arrangeres av Forbundet Frie Fotografer, den fagpolitiske organisasjonen som ble stiftet to år før, for 45 år siden. I år kan de i tillegg feire seg selv med den tiende utdelingen av BKHs Fotokunstpris. Den er på 150.000 kroner, og er en faglig anerkjennelse som stiller fotokunsten på linje med andre kunstneriske teknikker. Men den er altså ikke mer enn ni år gammel.

Årets vinner av Fotokunstprisen er Synnøve Sizou G. Wetten. Hun viser en film som er forførende vakker samtidig som den akkompagneres av irriterende forstyrrelser av så sterk karakter at de kan skremme publikum. «IS THIS NOW? XXYX» er en filminstallasjon der en liten skjerm på sideveggen er programmert med informasjon i et insisterende mønster som forstyrrer filmen på det store lerretet. At filmens tematikk er gitt en fremmedordmultiplisert beskrivelse i katalogen forhindrer ikke at den overbeviser visuelt og tematisk.

Saken fortsetter under bildet.

Kristian Skylstads «Tenabris Hexahedron» er kanskje Vårutstillingens vakreste verk. Foto: Kristian Skylstad

Det er flere sterke verk blant de 40 arbeidene utstillingens 14 kunstnere presenterer. Kristian Skylstads sorte kube er så sanselig at du får lyst til å ta og kjenne på den. Det er dessverre ikke mulig. Men det visuelle inntrykket fester seg og blir sittende lenge. Til tross for visuelt slående bilder har Skylstad lenge dyrket mystifiserende fremmedordprat. Det synes i katalogen. Bildet beskrives slik: «Tenabris Hexahedron er en fotografisk manifestasjon av eksistensiell risiko knyttet til utviklingen av kunstig intelligens. (…)» Å komplisere et vakkert bilde av en Rubiks kube på denne måten bidrar bare til å skape avstand til publikum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Også teksten om Wettens filmer lider under det samme. Katalogen har flere kompliserende tekster. Det er gjerne et symptom at (i denne sammenheng: relativt) unge kunstformer smykker seg med fremmedord og ugjennomtrengelig teori for å styrke det de tror gir dem legitimitet. Man må i hvert fall sørge for å lese korrektur. Hvordan er det, for eksempel, mulig å få dette til å henge sammen: «(…) presenterer en reiseskildring gjennom det europeiske kontinentet i nærheten av Lybecks hjemsted (…)» Beskrivelsen av Bjørn-Henrik Lybecks stillferdige fotodokumentasjon havarerer før teksten er ferdig. Det å kommunisere om kunst på en direkte og forståelig måte er også en kunst.

Saken fortsetter under bildet.

Alle tekstene er heldigvis ikke like kompliserte. Og langt viktigere: Det er såpass mye bra visualitet i de utvalgte kunstverkene at Vårutstillingen er verdt et besøk. Ta for eksempel en titt på Ingrid Eggens fremmedgjorte portretter. Eller Preben Holst og Maya Øklands dokumentasjonsprosjekter. Eller Gabrielle Parés vakre og urovekkende dissekering av en filippinsk «mestiza». Eller Mariken Kramers humoristiske utforsking av skulpturelle uttrykk. Eller Petter Buhagens fine fotografi og videoloop på en mobilskjerm.

Årets utgave av Vårutstillingen bekrefter en god trend. En periode var det så få kunstnere og så snevert uttrykk at utstillingen virket blodfattig. I 2006 var det bare tre kunstnere. 14 er heller ikke mange kunstnere, men antallet står i skarp kontrast til den første Vårutstillingen i 1976. Da var det over 70 deltagende kunstnere. Slik Vårutstillingen fremstår nå har den funnet en god form. Men Fotogalleriets størrelse er en begrensning. Kanskje det hadde vært en idé å finne et større lokale neste gang?

Les også: Vil plassere denne rosa skulpturen i vernet landskap: – Den ser ut som en gigantisk tuggegummiklyse