Varmer opp med sang før rollen som operasjef

– Dette blir nok det siste jeg synger på scenen på en god stund. Men det blir ikke min siste sang! sier Randi Stene bestemt, her hun sitter i foajeen i operahuset i Bjørvika. Akkurat nå er hun her som en hvilken som helst mezzosopran som forbereder seg til en operapremiere, denne gangen Peter Tsjajkovskijs «Eugen Onegin». I vår skal hun også synge i Richard Wagners «Valkyrien» i Trondheim. Men om et halvt års tid må hun legge bort scenesangen og tiltre som ny sjef for Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika.

– Fra 1. august blir jeg «bare» sjef. Men jeg kommer ikke til å slutte å synge. Jeg må synge for å ha det bra! Jeg har jo alltid sunget, sier Stene.

Les også: Hun blir ny operasjef

– Hun er litt diva

I kveld får hun i alle fall synge rollen som Larina i «Eugen Onegin». Larina er en middelaldrende godseierfrue i St. Petersburg som tripper rundt i Chanel-aktige drakter og «lik` å pynt sæ», som det heter på Randi Stenes trøndersk fra Byneset i Trondheim.

– Hun er moren til hovedpersonen, Tatjana, og hun er litt diva, sminker seg hele tida går med håndveske inne! Hun ville egentlig bli operasanger, og flørter med unge menn, forteller Stene, som er så fornøyd med regissør Christof Loys grep om Tsjajkovskijs mesterverk, som omtales som Russlands mest populære opera.

– Larina, som tradisjonelt har blitt framstilt som en litt ensidig karakter, av typen «eldre dame sitter og strikker», blir her gjort til en yngre, veldig tydelig personlighet. Det gjelder alle karakterene på scenen, de er så tydelige. Jeg tror det blir mer spennende for publikum, sier Stene.

Saken fortsetter under bildet

Fra prøvene på «Eugen Onegin». Foto: Erik Berg/Den Norske Opera

Rå følelser

Men selvsagt er det fortsatt Tatjana (Svetlana Akesnova) og Eugen Onegin (Audun Iversen) som er de to store hovedrollene. Det er Tatjana og hennes intense forelskelse i Onegin som står sentralt.

– Onegin er jo den tristeste operaen som fins. Den handler om mennesker som velger feil, og om konsekvensene av det. Om kjærligheten som kunne blitt, men aldri ble, sier Stene, og legger til:

– Denne versjonen blir røff, fordi alle følelser blir så tydelige. Det er rå følelser som går rett i hjerterota. Selv Onegin, som gjerne blir tolket som en overfladisk type: Her ser du hans fall også.

Spilte søsteren

Randi Stene har vært borti Tsjajkovskijs Onegin før. På 90-tallet spilte hun rollen som Tatjanas søster Olga, på Bastille-operaen i Paris. Det var også i Paris hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1993, som Octavian i «Rosenkavaleren». Siden har Stene sunget på scener i London og New York, og i over 30 år var hun tilknyttet operaen i København.

– Jeg har sunget veldig lenge, og fått gjort mye av det jeg hadde lyst til. Jeg har ikke så mye ugjort, sier Stene, som likevel syns det er litt vemodig å slutte som sjef for operaen i Trondheim, og som professor ved Norges musikkhøgskole. Men hun gleder seg til å bli sjef ved operaen i Bjørvika, selv om hun er spent når hun tenker på at hun aldri har vært sjef for så mange mennesker før, fra ulike yrkesgrupper.

Les også: Operasjef Annilese Miskimmon slutter ved Operaen

Norsk sjef

Stene sier hun vil vente til hun har tiltrådt og satt seg ordentlig inn i «interne forhold» før hun sier hva hun vil ta tak i som sjef. Men hun vet selvsagt godt at det for eksempel har vært bråk om faste ansettelser mellom avtroppende operasjef Annilese Miskimmom og solistene. Operaansatte sa før utnevnelsen til Ballade.no at de syns det var på tide med en norsk sjef som har tenkt å bli en stund, ikke bare bli i 3–4 år for «bygge en CV». Miskimmon slutter som kjent to år før åremålet går ut

Les også: Frykt og opprør i Bjørvika

– Ja, jeg så det, at de ville ha en som blir en stund, og kjenner norsk kulturliv. Det var jo heldig for meg, da, at de vil ha en norsk sjef! Jeg vil gjerne bygge opp norske sangere, for vi skal være et norsk operahus. Men også et norsk operahus må ut og hente dirigenter og regissører. Det skal være et internasjonalt miljø. Jeg gleder meg å skape et bra program og et repertoar som gjør Norge bemerket ute. Herlighet, jeg er jo så heldig! sier Stene.