Kultur

«Vårløysing» på Det Norske Teatret: – Skammen er tilbake

Vold i hjemmet. Homofobi. Voldtekt. Abort. Selvmord. Og de voksnes svik mot ungdommen. Måned for måned virker teaterstykket fra 1890 mer og mer aktuelt, mener regissøren.

– Ungdommene i «Vårløysing» lever i en verden der de voksne har sviktet. De har skapt et miljø unge folk ikke kan leve i, og slår hardt ned på ungdom som ønsker seg noe annet. Det er vel verdt å se hvordan unge i dag, kanskje særlig i klimabevegelsen, blir møtt når de protesterer. Forskjellen mellom nå og 1890-tallet oppleves ikke alltid så stor. Bare på de elleve månedene som har gått siden første gang jeg leste manuset, føles den mindre, sier Miriam Prestøy Lie til Dagsavisen.

Hun er regissør for stykket «Vårløysing», som har premiere ved Scene 2 på Det Norske Teatret i Oslo fredag 17. januar.

Nymoralisme

Teaterstykket av tyske Frank Wedekind skapte skandale da det ble forsøkt lansert i 1890, og ble ikke satt opp før i 1906. På Det Norske Teatret spilles det i tidsriktige kostymer designet av Dordi Strøm, med handlingen lagt til 1890-tallet. Likevel er regissøren altså overrasket over hvor frisk tematikken føles.

– Vold i hjemmet. Homofili og homofobi. Voldtekt. Illegal abort. Selvmord. Dette er «Skam» anno 1890, sier hun.

– I Ohio foreslo politikerne fra femten år til livstid i fengsel for abort. I Polen stemmer de over en lov som vil forby å snakke med ungdom om sex. Jeg vil ikke akkurat påstå at den nymoralistiske vinden blåser like friskt over Norge. Men vi ble jo overraska da abortloven plutselig ble satt i spill også her.

Politisk ukorrekt er «ok»

– Dessuten lever vi i en mye mer globalisert verden, sier skuespiller Sarah Francesca Brænne (27).

– Strømninger i USA gir seg utslag også hos oss. Plutselig er det liksom lov å ikke være politisk korrekt, og stille spørsmål ved helt grunnleggende menneskerettigheter, både her og ute i verden, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Skuespiller Sarah Francesca Brænne (t.h.) spiller en uskyldig 14-årig som opplever voldtekt og påfølgende graviditet i stykket Miriam Prestøy Lie (t.v.) regisserer på Det Norske Teatret.

Skuespiller Sarah Francesca Brænne (t.h.) spiller en uskyldig 14-årig som opplever voldtekt og påfølgende graviditet i stykket Miriam Prestøy Lie (t.v.) regisserer på Det Norske Teatret. Dordi Strøm (ikke avbildet) har vært scenograf. Foto: Mimsy Møller

Scenedebut

Brænne er fra Romsås i Oslo. Hun ble uteksaminert fra danskenes teaterhøgskole – Den Danske Scenekunstskole – i sommer, og debuterer på teaterscenen med rollen som 14-årige Wendla i «Vårløysing». For sin rolle i Kim Hiorthøys spillefilm «The Rules for Everything» fikk hun Amandaprisen for beste kvinnelige birolle.

– Ja. Skammen er tilbake. Et annet spørsmål som går igjen, hjemme og ute, er om man egentlig kan stole på politikere. Usikkerheten fører til avmakt. Det tror jeg særlig ungdom kjenner seg igjen i, sier regissør Prestøy Lie.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Selvmord

I stykket skyller en selvmordsepidemi over den videregående skolen der Wendla, Melchior og Moritz går. Dersom enda en elev tar livet sitt nå, vil skolen havne over 25-prosentgrensen for selvmord, og miste penger fra utdanningsdepartementet.

Så skjer det. En elev tar livet sitt etter å ha strøket på eksamen. Heller dø for egen hånd enn at far får slag og mor blir gal fordi han ikke presterer, resonnerer han. 25-prosentgrensen er nådd. En annen elev må få skylda, bestemmer rektor. Han var jo moralsk fordervet.

– Jeg leste en liste over spørsmål ungdom stiller om selvmord på ung.no, og det var overraskende mye der jeg kjente igjen fra Moritz’ monolog om selvmord i «Vårløysing». Følelsen av å ta på seg ansvaret fordi man føler seg som en belastning. Vi er i høyeste grad et fasadesamfunn, sier regissøren.

Les også: «Det finnes alltid en utvei» – Maud Angelica Behns inderlige tale til pappa Ari Behn etter selvmordet

Uskyldig tenåring

Sarah Francesca Brænnes karakter, 14 år gamle Wendla, har levd et beskyttet, veldig religiøst overklasseliv med en svært kontrollerende mor.

– Hun er i den alderen der hun oppdager sin egen seksualitet, samtidig som moren vil bevare henne som en uskyldig liten dokke. Wendla er forelsket i Melchior. Hun vil leve, kjenne på livet, men får ikke lov. Så da må hun samle sammen trådene selv. Det går veldig dårlig, sier Brænne.

Les også: «Jenteboka» tar opp pubertet og kropp og tanker uten skam

Voldtekt

Wendla, som ikke engang har klart å få moren til å røpe hvordan et barn blir til, blir voldtatt, og voldtekten ender i graviditet.

– Voldtekten begynner som en villet handling, men så snur det og blir en voldtekt. Ambivalensen er spennende, sier Prestøy Lie.

– Hun sviktes av de voksne. Står veldig alene i et samfunn fylt av regler for hva som er ulovlig å gjøre. Hun påtar seg skylden selv. Det er ikke uvanlig med voldtekt. Det starter jo fint, så da det utviklet seg til noe annet, kjenner hun skam fordi hun var med i starten, sier Brænne.

Mer fra Dagsavisen