Kultur

– Vår industri blir amerikanisert

– Jeg synes ikke massemediene adresserer den volden vi har i samfunnet, enda den eksisterer rundt oss hele tiden, mener mesterregissør Park Chan-wook, som nå gjester Oslo. Han mener volden bør skildres mer på film.

– Hvordan har det seg at europeiske medier bare virker å være interesserte i å snakke om voldsfilm fra Korea og Asia? Jeg vil snu på spørsmålet ditt. Hvorfor vil vestlige medier bare se og snakke om voldelige filmer fra Asia?

Det er kanskje ikke veldig rart at Park Chan-wook ofte får spørsmål om vold og hevn på film. Selv om han har har laget film om så mangt, er han mest kjent for å behandle temaer som hevn, begjær og vold, som i hans siste film fra 2016, «Kammerpiken», eller vampyrfilmen «Thirst» fra 2009 – og ikke minst med sin hevn-trilogi. Her inngår hans store gjennombrudd «Oldboy», som vant Grand Prix under Cannes-festivalen for 16 år siden. Den har blitt stående som hans definitive gjennombrudd. Vi møter ham i Oslo, her han her på besøk som årets æresgjest under Film fra Sør-festivalen.

Les også: Stjerneregissør slår til på Film fra Sør (DA+)

Regissøren tror ikke det er en tilfeldighet at veksten til koreansk filmindustri har hatt en så stor vekst de siste åra:

– Det er regissørene selv som har bygget opp den koreanske filmindustrien gjennom de siste 17 åra, ikke studioer. Jeg tror filmindustrien vår har blitt så unik fordi filmregissørene selv har hatt klare visjoner med filmene sine, og dermed blir filmene også unike og interessante, sier han.

– Det er også fordi vi har en annerledes kinokultur. Vi kjøper ikke opp halvparten av kinofilmene våre fra store Hollywood-studioer, slik det er i mange vestlige land, men vi satser på koreansk film. I Vesten er det de store studioene i Hollywood som står for omtrent hele filmindustrien, og det er også de som står for de store publikumsvinnerne. I Korea respekteres artistens visjon mer, sier Chan-wook.

«Kammerpiken» er Park Chan-wooks siste spillefilm, og vises under DFilm fra Sør. FOTO: FILM FRA SØR

«Kammerpiken» er Park Chan-wooks siste spillefilm, og vises under DFilm fra Sør. FOTO: FILM FRA SØR

Blir amerikanisert

– Men også vår industri blir amerikanisert, så jeg har noen bekymringer på vegne av den koreanske filmindustrien. Da er det viktig å klare å lene seg på de regissørene som både klarer å ha en visjon med filmen sin, og samtidig når ut på box office-markedet, mener regissøren.

Han trekker frem Bong Joon-ho og årets Cannes-vinner «Parasitt» som også åpnet årets Film fra Sør i går, som en film som både har høy kunstnerisk kvalitet og samtidig har fått kommersiell suksess.

– For en kommersiell suksess alene trenger ikke bety suksess. Spesielt ikke om vi snakker om kunstfilm, påpeker regissøren.

– Og det er vanskelig å få til å lage den typen filmer som både er av høy kunstnerisk kvalitet og samtidig når bredt, spesielt i denne tida vi er i. Det er en generasjon med nye medievaner, og det er mye uro rundt i verden. Samtidig ser vi at filmindustrien er i rask endring. Det er vanskelig å lage film i en slik situasjon fordi man som regissør må finne den gyldne middelveien og kommunisere mellom publikum og filmen din, folk må sympatisere med historien din. Det er det som kan være nøkkelen til å nå et større publikum.

«Oldboy» fikk juryens store pris i Cannes. FOTO: FILM FRA SØR

«Oldboy» fikk juryens store pris i Cannes. FOTO: FILM FRA SØR

Regisserte Akerlie

– Det er også universelle temaer som når bredt og på tvers av geografiske grenser og klasse, temaer som vold og hevn, noe du selv er mest kjent for. Hevn er jo noe som på en måte er litt flaut å drive med i det virkelige liv, men som er så stuereint på film. Hvorfor er hevn en så interessant tematikk å behandle, synes du?

– Det jeg synes er mest interessant med det, er at det å være drevet av et hevnmotiv nettopp ikke innebærer noen form for belønning. Likevel er det så mye man investerer i å utføre det, og man er villig til å gå så langt. Jeg synes det er gøy å utforske det fiksjonelt. Visstnok er menneskene den eneste arten på denne planeten, som har denne følelsen og egenskapen. Og det er også interessant. Men dette med å være drevet av hevn, det er ikke så veldig beslekta med min egen personlighet, flirer han.

Les også: Anmeldelse av «Kammerpiken»: Sex, løgn og gamle bøker

Regissøren har ikke med seg noen ny film til det norske publikummet denne gangen, men han har regissert Iben Akerlie da han gjorde Netflix-serien «The Little Drummer Girl» som kom i fjor. Han blir overrasket over å få vite at hun er en kjent skuespiller i Norge, og i skrivende stund kinoaktuell med «De Dødes Tjern».

– Jeg ante ikke at hun var så kjent her. Jeg husker jeg tenkte at «hun blir sikkert stor», ler han, før han plukker frem et bilde av henne på iPaden sin.

– Hun har en veldig unik sjarme, spiller godt, og har en avslappet vibe, synes han.

«Joint Security Area» handler om grensekonflikten mellom Sør- og Nord-Korea. FOTO: FILM FRA SØR

«Joint Security Area» handler om grensekonflikten mellom Sør- og Nord-Korea. FOTO: FILM FRA SØR

– Viktig tema

Nå er Chan-wook i planleggingsfasen av et nytt prosjekt:

– Den vil dreie seg rundt en politietterforskning, blant annet, men jeg har ikke funnet et spesifikt tema enda. Jeg jobber med det nå. Men jeg vil at det skal handle om kommunikasjon. Jeg vil snakke mer om det som et overordna tema, og i forbindelse med fremmedgjøring i dagens samfunn, og se på om kommunikasjon er mulig.

– Apropos fremmedgjøring og kommunikasjon: I den vestlige verden har såkalte «incels», som er hvite sinte unge menn som vil hevne seg, stadig blitt et større tema og en trussel. Det er også et tema som har blitt mer behandla på film.

– Ja, som «Joker», ler han.

– Det er et veldig viktig tema også hjemme i Sør-Korea, men der er det ikke lov å skaffe seg våpen, og sånn har vi trolig unngått forsøk på terrorangrep. Men det er fortsatt et veldig viktig sosialt problem der. For vi ser spesielt at volden mot kvinner øker. Samfunnet vårt er veldig bekymra for det.

– Det er flere regissører og kunstnere som mener vold er nødvendig å behandle i kunsten, fordi det også speiler volden i samfunnet. Hva mener du?

– Jeg er ikke helt sikker selv. Men det er klart volden eksisterer i vår tid, og når volden oppstår, innebærer det en stor smerte for den som rammes av den. Og jeg synes ikke massemediene adresserer den volden vi har i samfunnet, enda den eksisterer rundt oss hele tiden. Oslo kan se veldig stille og rolig ut, men innenfor husveggene foregår det plutselig vold i et hjem nå. Den ser ikke vi. Og det er ikke overalt det skjer, men når det skjer, så er det traumatisk for den det gjelder. Og voldsfokuset i kulturen skal ikke bare eksistere i visse sjangerfilmer, som action og horror. Jeg synes man i større grad skal ta for seg volden som skjer i det normale livet på film. Og den må observeres og utforskes.

Mer fra Dagsavisen