Kultur

Vant Bragepris for tegneserie-«Sult»

I Hamsuns ånd tegnet han «Sult» for hånd. Nå har Martin Ernstsen fått Brageprisen, og skal gis ut i Frankrike.

Bilde 1 av 4

– Det er helt sprøtt! sier Martin Ernstsen etter at han torsdag kveld tok hjem Brageprisen for sin tegneserieversjon av Knut Hamsuns «Sult», 130 år etter at romanen kom ut for første gang.

«Å skulle oversette en velkjent klassiker til et nytt format, krever mot og dyktighet. Martin Ernstsen viser begge deler i sin tegnede versjon av Knut Hamsuns ’Sult’» het det i juryens begrunnelse.

Les også:  Heder til Hoem

Kommer på fransk

Priskvelden toppet seg da det tikket inn en melding om at et tredje fransk forlag har slengt seg inn i budrunden om rettighetene på tegneserien.

– Så nå blir det fransk «Sult» i 2020. Det er veldig stort. I Frankrike leser alle tegneserier, sier Ernstsen, som allerede har fått gitt ut «Sult»-serien på tysk.

Ernstsen var nominert i «Åpen klasse: Bildebøker for voksne og barn».At tegneserieskapere har begynt å vinne Bragepriser, har har stor betydning for mediets status her hjemme, tror Ernstsen:

– Det har blitt en annen holdning til tegneserier, så jeg håper det fortsetter i den retninga. Tegneserier destillerer virkeligheten, så noen kan ha en misoppfatning om at det er enkelt, men mediet egner seg også til å fortelle noe komplekst, sier han.

– Noen snakker om «tegneseriesjangeren», men det er jo ikke en sjanger, det er et medium. Og spesielt i Norge har tegneserier vært assosiert med avisstriper og humor, så mange forventer nok enkel underholdning. Jeg er mer interessert i den kunstneriske retningen og avant-garde-serier. Det er så utrolig mange ulike retninger innen tegneserier, og det er en ung uttrykksform i stadig utvikling, der det er mye uutforska.

Les også: – Donald er gull verdt. All litteratur har sin funksjon

Ros fra lærere

Ernstsen forteller at begeistrede norsklærere kommer bort til ham for å si hvor fint det er at han har gjort en litterær klassiker mer tilgjengelig og umiddelbar for unge lesere. Og selv om han har vært bevisst på å gjøre «Sult» tilgjengelig for nye lesere i prosessen, har han ikke gått med på noe kompromiss av den grunn:

– Når jeg jobber med en adaptasjon som «Sult», gjør jeg fortellertekniske grep som unikt fungerer for tegneseriemediet. Som når jeg gjenskaper sinnsstemningene til hovedkarakteren i teksturer og farger. Eller som det at hovedkarakteren fysisk forvandler seg i tegningene, at karakteren kan bli til følelsene sine. Sammensetninga av tekst og bilde, at de kompletterer hverandre, det har jeg vært opptatt av. Og jeg vil at disse grepene ikke føles påtatte. Det skal leses i underbevisstheten.

– Din versjon er også veldig humoristisk?

– Jeg synes jo «Sult» egentlig er veldig morsom. Hamsun harselerer mye med hovedkarakteren sin, så jeg tenkte dette kunne bli veldig morsomt som tegneserie, men det fikk et annet preg enn jeg trodde. Det ble tragikomisk.

Les også: – Vi må tenke annerledes om språkopplæring for nyankomne

Gammeldagse metoder

Prosessen med boka har ikke gått helt smertefritt:

– Det har vært sider jeg har tegna på nytt tre ganger, og til slutt bare fjerna. Jeg har hatt noen fikse ideer, forteller Ernstsen. Ting kan ta tid for en perfeksjonist som tegner alt analogt.

– Kanskje også fordi det er Hamsuns «Sult», synes jeg det er litt kult å kjøre helt gammeldagse metoder som pennesplitt og blekk, materiale og teknikker som man brukte da «Sult» ble skrevet. Det ble som et dogme for meg, at jeg ville at tegningene skulle være ferdige på arket. Det fikk meg til å jobbe bedre. Når man jobber helt analogt, og vet at det hele tida kan skje noen feil, som at man ødelegger sida man har jobba på i tre dager, så skjerper det sansene. Du må få det til på det ene forsøket. For meg ble tegningene bedre av det, at jeg kjente på et positivt stress.

Og selv om Ernstsen jobber digitalt også, er ikke det nødvendigvis mer tidsbesparende, påpeker han:

– Problemet med å være perfeksjonist er at man kan zoome inn og pirke på ting som nesten ikke synes, og aldri bli fornøyd. Man tenker man sparer tid på å jobbe digitalt, men så gjør man ikke det likevel.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen