Kultur

«Utøya kommer til å være der»

AUF-leder Mani Hussaini frykter at en rettssak om et minnesmerke på Sørbråten vil bli nok en tøff påkjenning for de overlevende og etterlatte etter Utøya-massakren i 2011.

Bilde 1 av 2

I AUFs hovedkvarter på Youngstorget hersker fortsatt skuffelse og overraskelse etter at det ble kjent at det nå kan gå mot rettssak om regjeringens planlagte offisielle minnested på Sørbråten ved Utøya. Naboene i Utstranda Vel ble ikke enige med staten, som tilbød et forlik der de forkaster kunstner Jonas Dahlbergs omstridte kunstverk «Memory Wound», og sier at de også er uenige i sted. Saken må trolig avgjøres i retten.

Les også: Regjeringen tilbyr å forkaste 22. juli-minnesmerke

Tung bør

Nå er AUF-leder Mani Hussaini redd for at nok en 22. juli-rettssak kan bli en tung bør å bære for de overlevende og etterlatte. Hver rettssak fører til at sårene rives opp, mener han. Først kom våren 2012, som ble preget av en mange uker lang rettssak mot terroristen som angrep dem. Denne våren kom rettssaken om hans soningsforhold.

– Men den saken ble jo anket, så nå får vi en ny runde med Anders Behring Breivik i januar 2017, med ny påkjenning for alle de som har vært gjennom dette her. Og når jeg nå hører på nyhetene at det etter det kan bli en rettssak om minnestedet også, så vet jeg at for mange av de berørte og etterlatte etter 22. juli er dette det siste de trenger. De fortjener fred og ro, mener AUF-lederen, som gjerne vil ha sagt dette:

– Det er fem år siden 22. juli skjedde. For de fleste av oss har livet gått videre, vi tenker på det som en forferdelig dag for landet vårt. Men, tro meg: For de 77 familiene, for de 550 AUF-erne som var der, for mange av de folkene som var med på å redde AUF-erne, så oppleves som om det var i går, sier han.

– Det er veldig mange som bærer på usynlige sår, og vi må stille opp for de menneskene. Da tror jeg at en rettssak bare vil bidra til å grave opp vonde følelser, og ikke føre noe positivt med seg. Jeg skulle ønske at man hadde klart å bli enige om noe som først og fremst skal hedre minnet etter de 77 som ble drept. Vi var glade for at støttegruppa ville finne fram til et kompromiss, og skuffet over at Utstranda vel ikke kom dem i møte, sier han, men legger til:

– Noen av dem som er med i Utstranda Vel var med på å redde mange menneskeliv den 22. juli. Det er vi evig takknemlige for, og det skal vi aldri glemme. Mange AUF-ere står i gjeld til dem som var ute. Men nå har vi havnet i en fastlåst situasjon som jeg tror kommer til å vare lenge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Veldig overrasket»

Han understreker at selv om AUF i en innledende fase, i likhet med flere andre parter, ble involvert i prosessen med utformingen og valg av minnested på Sørbråten, har de ikke lenger noe med denne saken å gjøre. Ikke formelt sett.

– En rettssak vil selvsagt påvirke oss. Men vi har ingen beslutningsmyndighet, som noen i Utstranda Vel forsøker å gi inntrykk av. Hele Stortinget står samlet bak en beslutning om å legge minnestedet på Sørbråten ved Utøya, og det er regjeringens ansvar å gjennomføre det. Derfor har vi vært tilbakeholdne med å si så mye om denne saken. Men nå må jeg si vi er veldig overrasket over at Utstranda Vel sier at de ikke bare er uenig i utformingen, men også sier: «Nei. Vi vil ikke ha det der i det hele tatt». Det er et argument vi ikke hadde hørt før. Vi har hele tida trodd at det var selve kunstverket de ikke likte, sier Hussaini, som også reagerer på at folk i Utstranda Vel har uttalt på radio at AUF ikke ville møte dem da de ble invitert.

– Det er ikke riktig! Vår generalsekretær møtte dem, og forsøkte å forklare dem at verken AUF eller Arbeiderpartiet har noen myndighet i denne saken. Det er det regjeringen som har.

Les også: Sørbråten-naboer saksøker staten

Hedre de døde

Mani Hussaini er likevel klar på at AUF ønsker at det offisielle Norge skal hedre de 77 menneskene som ble drept 22. juli. AUF har selv bygd et eget minnesmerke på Utøya til minne om sine 69 kamerater.

– «Er ikke det nok?» spør noen. Men dette har vi bygd selv, på dugnad, vi har ikke fått en krone til det. Vi mener det offisielle Norge skal markere denne mørke dagen, og vi må tenke på familiene til de drepte, som gjerne vil at Norge skal hedre minnet etter dem. De ønsker seg et nasjonalt minnesmerke. Det var jo et angrep som rammet hele Norge, og berørte alle, sier Hussaini, som bekrefter at det er frustrasjon blant AUF-erne over naboenes ønske om rettssak. Noen av dem lurer på hvem som er de egentlige ofrene i denne saken. Som i Twitter-meldingen en sarkastisk AUF-er la ut sist helg: «Kjære naboer: Beklager for at vi ble skutt etter. Sorry for at 69 ble drept. Tross alt dere som har hatt det tøft».

Dagsavisen-leder: Åpne sår

Kan aldri glemme

– Noe av det mest provoserende jeg hører folk si, er: «Nei, nå må vi for guds skyld bare glemme dette her. Det var en gal manns gjerning», sier AUF-lederen.

– For vi kan aldri glemme det som skjedde den dagen, og vi kan aldri glemme de menneskene som ble frarøvet sin fremtid den dagen. Utøya vil alltid være der, sier Hussaini.

– Vi ga hverandre et løfte de første dagene etter 22. juli: Vi skal aldri glemme. Hvis man glemmer, hvis man ikke lærer av historien, så er den dømt til å gjenta seg. Der har vi et stort ansvar, som generasjon. Jeg personlig har ingen sterk formening om hvordan minnestedet skal se ut eller være. Det viktigste for meg, er at det offisielle Norge hedrer minnet etter dem som ble drept. Og det må være noe som samler folket, ikke splitter.

Avviser påstandene

Lederen i Utstranda Vel avviser AUF-lederens påstander.

– Det er veldig overraskende for oss at AUF-lederen går ut mot oss på denne måten. Vi har hele tida sagt at vi først og fremst er uenige også om sted, ikke bare utforming, sier styreleder i Utstranda Vel, Maria Holtane-Berge til Dagsavisen.

– Vi har møtt AUF én gang, 18 desember 2014, etter initiativ fra oss. Men de har også flere ganger latt være å svare på henvendelser. Vi har sagt at vi også ønsker at det offisielle Norge hedrer ofrene for 22. juli med et minnested i Hole kommune. Men vi vil at det skal være et sted som samler, ikke splitter. Vi vil ikke ha det på Sørbråten, der vi kan se det hver dag, og bli minnet om tragedien, sier hun.

– Det er også rart at vi her bare blir redusert til «naboene». Vi var ikke ofrene, men vi var sterkt berørte. Både jeg og flere av oss var ute og reddet ungdommers liv den kvelden og natten. Jeg har sett ting jeg ikke orker å tenke på, og som jeg ikke ønsker å rippe opp i. Vi vil heller aldri glemme de sterke opplevelsene 22. juli, og vi trenger også fred og ro til å bearbeide dem, sier Holtane-Berge.

Mer fra Dagsavisen