Kultur

Ustemt klokke for en ny tid

KOMMENTAR: Kan en ustemt klokke vise seg å være skulpturen for vår tid? A K Dolvens «Untuned Bell» på Rådhusplassen i Oslo er et både monumentalt og enkelt kunstverk som er helt på plass i tiden.

Dagsavisen anmelder

Så står jeg under den ustemte klokken igjen. Kunstneren har koblet til strømmen slik at jeg skal få høre den «ustemte» klokken før den offisielle åpningen lørdag. Anførselstegnene står der fordi klangen er dempet og vakker. Det visuelle oppslaget er storslått og enkelt. «Untuned Bell» er så beskjeden i sin utforming at du kan gå forbi uten å legge merke til installasjonen. Men når du først ser den, oppdager du at den er perfekt avstemt til omgivelsene, til Rådhuset, til plassen og til Honnørbrygga.

Det er ti år den ble hørt sist. Vinteren og våren 2010 hang den på Tullinløkka. Ti år før det igjen var den 1,5 tonn tunge klokken blitt fjernet fra klokkespillet i Oslo rådhus. Den var litt ustemt sammenlignet med de 48 andre klokkene. Kunstneren fant den overgrodd på bakken på Olsen Nauen Klokkestøperi utenfor Tønsberg. Følte hun omsorg for den? Syntes hun det var for ille at en flott klokke skulle stå på et jorde bare fordi den ikke passet til de andre klokkene? Den var jo vakker, selv om tonen ikke stemte med normen.

Les også: Hun skriver dansehistorie i Operaen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den ferdige klokken henger mellom 20 meter stålsøyler. Foto: Amanda Iversen Orlich

Foto: Amanda Iversen Orlich.

Nå har klokken fått sin permanente plass. Hengende fra en vaier, spent opp mellom to tyve meter høye, rustne stålsøyler symmetrisk plassert ved Honnørbrygga. Her kan den spille sammen med, og uavhengig av, de andre klokkene i Rådhusets østre tårn. Åpningsuken spiller Rådhusets klokkespill et verk av komponisten Rolf Wallin. Det tar hensyn til avviket. En etter en tar klokkene plass i lydbildet, frem til samtlige klokker ønsker den ustemte klokken velkommen tilbake. I pressemeldingen står det: «Som alltid når en gruppe tillater en utstøtt tilbake inn i sitt fellesskap, er det bare noen få som i begynnelsen tør å snakke den utstøttes sak.»

På dagtid kan du selv gå bort og tråkke på pedalen som får klokken til å slå. Hammerslaget er så minimalt at det gir en dempet lyd. Det at klokken er ustemt registreres først i samspill med de andre klokkene. Alene låter den klart og vakkert. I en annen sammenheng kunne den passet helt perfekt.

Les også: Tør vi fortsatt å synge sammen i kor?

På en bronseplakett ved den ene søylen forteller produsenten KORO/Kunst i Offentlig Rom om det lille avviket i et nøkternt språk. Teksten kan sette i gang tanker, og mange vil kanskje tenke på «Den stygge andungen», det klassiske eventyret av H.C. Andersen. Slik gir kunstneren A K Dolven oss, gjennom sitt verk, nøkler til å forstå og diskutere de endringene vi er en del av.

I en tid med økt oppmerksomhet rundt identitetspolitikk, institusjonalisert diskriminering og riving av statuer, får et verk som dette ny symbolkraft. Klokkens annerledeshet hadde også betydning i 2010. Men i 2020 trer dette aspektet frem og gir verket en helt ny meningstyngde.

Det er ikke mer enn 60-70 år siden at Norge var et etnisk homogent samfunn. Siden er forandringene kommet i høyt tempo. Det tar tid å tilpasse seg en ny virkelighet. Samtidig er det grunn til å være utålmodig. Ikke minst har alle som utfordrer den tradisjonelle normaliteten grunn til å være utålmodige. Idealet vi gjerne smykker oss med sier at ingen skal diskrimineres på grunn av kjønn, seksuell legning, hudfarge eller tro. Virkeligheten er en annen. Diskriminering florerer. Hat og voldelige handlinger er en del av det norske samfunnet. Når skal vi erkjenne at normaliteten er så sammensatt at den egentlig ikke finnes? Ingen fortjener å bli satt utenfor fellesskapet fordi de har et avvik fra en eller annen norm. Vi er alle annerledes. Noen opplever det sterkere og oftere enn andre.

Les også: Ustemt klokke spiller opp

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kunstner A K Dolvens er 1, 5 tonn tunge «Untuned Bell» har fått permanent plass over Honnørbrygga i Oslo. Her er Dolven under monteringen foran åpningen av kunstverket i dag, lørdag.
Foto: Mimsy Møller

Foto: Mimsy Møller.

Det er på høy tid med forandring. Mange er forvirret på grunn av den kraftfulle protestbølgen som har rullet over verden med Metoo og Black Lives Matter. I en tid som denne er det godt å se at kravet om forandring også kan uttrykkes på andre måter. Skal du bevege «den kompakte majoritet», må menneskene som danner flertallet gis muligheter til å forstå at de dramatiske forandringene som kreves, kan, og må, løses i de små, daglige detaljene. Da kan eventyr og en ustemt klokke være virkemidler som beveger verden litt fremover.

Les også: Enda en jazzfestival

Å se «Untuned Bell» plassert på Rådhusplassen blir symboltungt. Den ustemte klokken ble utstøtt fra fellesskapet fordi den ikke passet inn med de andre klokkene i rådhustårnet. Lyden er det ingen ting å si på – når den får klinge alene. Nå er den trukket frem og gitt en prominent plass som lar den skinne i sin enestående annerledeshet. Det kan gi forsoning og trøst – og kanskje få noen til å forandre seg?