Nyheter

TV-anmeldelse «The Right Stuff»: Tar ikke helt av

Nostalgien tar luven av det episke dramaet som amerikanernes første romeventyr var.

3

TV-drama

«The Right Stuff»

Disney+, premiere fredag 9. oktober

Å lage skikkelig godt og fascinerende terningkast-fem TV-drama kan være en form for rakettforskning, også når man dramatiserer en kjent historie om tapre menn i raketter. «The Right Stuff» handler om de amerikanske rompionerene, et episk og ikonisk kapittel historie fra romfartens risikofylte begynnelse, her basert på Tom Wolfes mektig roman som er blitt en del av det amerikanske bibliotek. Boka er tidligere dramatisert i filmen med samme navn, en film så godt laget at man kan huske deler av den tretti år etter sist man så den. TV-serien basert på Wolfes arbeid er ikke like minneverdig, og har i så måte mer av en framtid foran som hyllevare i Disney+ sitt rikholdige arkiv.

Sjekk vår oversikt over bra drama på strømmetjenestene her: De beste seriene på Netflix

Serien handler om The Mercury Project, et trangfødt prosjekt som skulle sørge for at USA klarte å få mennesker ut i rommet før Sovjetunionen klarte det, en viktig symbolsk maktdemonstrasjon under den kalde krigen. Serien starter i 1961, når prosjektet er kommet i gang og de sju utplukkede menn til jobben er i gang med opptrening. Vi blir fortalt at disse karene ikke nødvendigvis er venner, selv om de er opptatt av å nå samme mål.

I neste øyeblikk går handlingen tilbake til start, til 1959, og presentasjonen av de sju menn og testpiloter – av i alt 580 – som er best egnet til jobben. De er en gjeng hardhauser, fryktløse menn som ser ganske like ut med sine crew cuts og firskårne trekk. En som skiller seg ut er den blonde John Glenn, kanskje den mest berømte figuren fra denne epoken, og som serien forteller, det skyldtes ikke bare hans tapperhet og ferdigheter bak spakene. Han var også den mest veltalende, kloke og mediekyndige blant de sju utvalgte.

Ifølge serien var han med på å sikre dette Mercury-prosjektets framtid – og kanskje dermed også amerikansk romfarts seinere bragder, ved å bruke muligheten som han og kollegaenes nye heltestatus i amerikanske medier ga. Den enorme populariteten gjorde at Kongressen – ikke like begeistret for kostnadene et romeventyr medfører – vanskelig kunne kutte i budsjettet til NASA, men i stedet måtte bevilge mer penger. Hjelpen kom via magasinet Life, som lovet Glenn og hans mindre medievante kollegaer privatliv, penger og full kontroll over alt som ble skrevet om dem, hvis de inngikk en eksklusiv avtale med magasinet de neste årene.

Som sagt, så gjort, og det videre arbeidet med å erobre rommet før Sovjetunionens kosmonauter kunne fortsette. Romfartens første kapittel er fortsatt fascinerende, men «The Right Stuff» forteller historien med TV- dramaet tradisjonelle virkemidler. Dette er da også en serie som opprinnelig skulle vises på National Geographic, et Disneyeid selskap som er mer opptatt av å fortelle gode historier, framfor å problematisere, eksperimentere og utfordre kjernepublikummet på noe vis. Så ble serien forfremmet til tjeneste på Disney+, da pandemien sørger for å stoppe produksjonen av alle superheltseriene som skulle trekke publikum til Disneys nye strømmer.

Dette romfartseventyret byr på et ekte helteepos, skildret innenfor med tradisjonelle grep. Her er det lagt stor vekt på å gjenskape en overbevisende og lekker tidskoloritt i teak og krom. Dramasjanger- og stilmessig er dette en «Mad Men» light, for skildringen av verden utenfor astronautenes sfære, denne tidas samfunnsforhold og mentaliteter er overfladisk skildret, akkurat som utforskningen av det mannlige psyke.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Vi får vite at bak de framskutte hakene skjulte det seg skjøre egoer, personlige hemmeligheter, alskens svakheter og ikke rent lite egoisme. Vi lærer at det ikke var troen på den amerikanske drømmen, fedrelandet og Gud disse gutta var mest opptatt av. De ble – gisp – drevet av egoisme, ærgjerrighet og markeringsbehov, og var temmelig glad i damer, flere av dem også. Dette er defintivt ikke serien med en kritisk tilnærming til sånt som det amerikanske romfartseventyrets konsekvens på bakkeplan. Jeg kommer til å ramle ut av sofaen om serien byr på Gil Scott-Herons «Whitey On The Moon» i lydbildet, en heller syrlig kommentar til myndighetenes prioriteringer i en tid med mye uro, store samfunnsforskjeller, klasse og raseskille. I stedet er det Everly Brothers’ «All I Have To Do Is Dream» vi blir servert, en popklassiker helt i stil med seriens ambisjon om å dyrke heroisme og amerikanske bragder fra en svunnen tid, på trygg, nostalgisk avstand.

Denne høsten byr fiksjonen på to romfartsserier med spennende premisser. Netflix-serien «Away», som handler om menneskehetens første forsøk på å nå Mars, og «For All Mankind», en av Apple TV+ sine første ambisiøse seriesatsinger, som spekulerer i hva som hadde skjedd om USA og Sovjetunionen hadde fortsatt romkappløpet etter månelandinga i 1969 - og som vet å bruke de berømte pionerene fra Project Mercury for hva de er verdt.

Anmeldelsen er basert på to av åtte episoder.

Mer fra Dagsavisen