3
TV-DRAMA
«Raised By Wolves»
HBO Nordic, premiere 16.12.
Denne stort anlagte science fiction-serien på ti timelange episoder blir etter hvert en tålmodighetsprøve. En av grunnene til det er at den ikke klarer å være det som er ambisjonen, en kommentar til hva som venter oss når vitenskapen og religionen braker sammen til kamp om retten til å bestemme hva menneskehetens tilnærming til virkeligheten skal være.
At den framtida ikke er spesielt lys, er ikke en veldig overraskende spådom, all den tid mennesker er og alltid vil være mennesker, på godt og vondt. I tillegg til at vonde maskiner er enda vondere. Seriens dystre profeti og mer verdiorienterte filosofiske innretning blir dessuten borte i en TV-tradisjonell skildring av noen sentrale karakterer og hvordan de møter og håndterer prøvelsene de utsettes for i den nådeløse verden de befinner seg i. Alle har det tøft i denne framtida, enten du er en fundamentalistisk troende, hardnakket ateist eller en høyteknologisk androide med menneskelige trekk. I denne verden er det lurt å gjøre som mora di sier, rett og slett.
«Raised by Wolves» er en futuristisk science fiction og foregår flere århundrer fram i tid. Jorda er ødelagt av langvarig krig mellom Ateistene, opprørsgruppen som sverger troskap til vitenskapen, akademias opplysthet, fakta og logikk, og den religiøse bevegelsen som dyrker guden Sol. De religiøse fundamentalistene er nådeløse krigere, kledd som de korsfarerne fra framtida som de er. For å slippe unna, har Ateistene sendt to androider til planeten Kepler-22b. i noe som minner om Apples framtidige reisekapsel. De heter Mother og Father, og skal starte en ny sivilisasjon på den øde, ugjestmilde planeten, og har med seg menneskefostre som de skal utvikle, oppdra og beskytte til de er voksne og klarer seg selv.
Akkurat det går ikke helt etter planen, blant annet fordi androider som foreldre flest lærer hva barn kan finne på og komme ut for underveis. Første kapittel av historien handler om livet på planeten, før den utvider perspektivene og gir forklaringer på hvorfor og hvordan. Mother og Fathers lille koloni får besøk av Sol-dyrkerne som ankommer i sin egen ark, full av mennesker og dyr. De vil også etablere seg på Kepler-22b, og da går det ikke lang tid før grupperingene går løs på hverandre. Dermed endrer serien noe karakter, fra å være futuristisk Robinson Crusoe in space til en kamp mellom mennesket og maskinen. Det blir ikke en jevn kamp, for å si det mildt.
I denne framtida har menneskene brukt androider til soldater i lange tider, og når en fryktet nekromanser dukker opp går det gjerne hardt utover selv de tapreste menneskelige soldater. Her snakker vi AI-skapninger som Skynet hadde likt å få fingrene i, og selv om kampscenene er forholdsvis brutale, hadde serien hatt godt av mer av innslag som bryter opp den nesten meditative svale og pompøse stemningen som preger store deler av fortelling. Serien prøver å være seriøs og forfinet futurisk dystopi, en beksvart og brutal slektning av «2001: En romodyssé», men den hadde hatt veldig godt av å være mer «Mad Max: Road Fury»; mer høyrøsta, sprø og vill i blikket.
For dette er en voksen sci-fi, utfordrende, mørk og brutal, så «Star Wars» blir barne-TV i sammenligning. Samtidig taper troverdigheten mot de vante skildringene av sentrale karakterers personlige prøvelser. Her er en erfaren og modig soldat, spilt av Travis Fimmel, kjent fra hovedrollen i «vikings». Mother er også sentral, en fascinerende skapning bak framtoningen som minner om de vi har sett i parfymereklamer: et langlemmet magert vesen fra en annen verden drapert i metallblank trikot.
Mother (danske Amanda Collin) kan også sveve, og avslører etter hvert at androider kan drømme, men på ingen måte om elektroniske sauer. Hun er nemlig menneskelig nok til å bli påvirket av omgivelsene. Det skjer rare ting med henne, noe som kanskje kunne skyldes at hun hadde fått virus i systemene sine – hadde det ikke vært for at menneskene har merkelige opplevelser også. Det er her serien bryter med sitt vitenskapelige prosjektet, og serverer hint om at det er noe metafysisk som foregår her også. Hvis det da ikke er noe i lufta på Kepler-22b, vel å merke.
Det er mye som blir uklart etter hvert. Mystikken kan kanskje bli forklart i sesong to, som allerede er bestilt. Serien har altså fortsatt livets rett, selv om den byr på en serie som veksler mellom det voldsomt ambisiøse og lettvinte klisjeer. Det er ikke gitt at det er så lurt å følge rådet som sir Ridley Scott, produsent og regissør på de to første episodene, nylig ga i The Guardian: se serien sammen med tre flasker vin! Da blir det i hvert fall lettere å sovne i sofaen.