5
TV-DRAMA
«Norsk-ish»
Premiere på NRK1 og NRK TV mandag 21. september
Alt i første scene gir «Norsk-ish» beskjed om hvor den vil ligge i landskapet. Fariba blir provosert når hun får spørsmål om hvor hun kommer fra, når hun står i passkontrollen. Det er nok ikke første gang hun får den der, så hun svarer med en oppgitt regle om man må være blond og blåøyd for å være norsk, inntil han i luka får skutt inn at han mente hvilket fly hun kom med. Det er fort gjort å være forutinntatt, med andre ord.
«Norsk-ish» handler om Fariba, Amrit og Helin, tre unge voksne nordmenn med det ene beinet i en moderne norsk virkelighet og det andre i foreldrenes kultur. De er oppegående, urbane folk i slutten av 20-åra et sted, som har hengt sammen tilsynelatende alltid, og som skal møte seg selv i døra når livets realiteter melder seg på dørterskelen.'
Sjekk også listene våre over bra serier her: De beste seriene på Netflix
Helin (spilt av NRKs programlederprofil Selda Ekiz) er gynekolog, Fariba (Nasrin Khusrawi) er portrettfotograf med større ambisjoner og Amrit (Ravdeep Singh Bajwa) som bor sammen med Tina (Amanda Hedvig Strand) driver sin egen bar. Helin har tyrkiske foreldre og en lillesøster hun kan bli provosert av. Norsk-iranske Fariba bor alene med sønnen, som hun ofte plasserer hos foreldrene sine for å gå på byen, «bygge nettverk», når han ikke bor hos faren Anders. Amrit foretrekker å holde Tina og hans indiske mor atskilt, fordi det kan virke som enkleste utvei. Det kan være 30-årskriser i emning her, som ikke blir lettere hvis man har lett for å lyve for seg selv - og andre, eller har en hang til å bruke norskheten sin som unnskyldning i det ene øyeblikket og det andre kulturelle opphavet i det neste. Disse tre er vel strengt tatt ikke så hardt rammet av kulturkrasj som forhåndsomtalen av serien vil ha det til, men samtidig legges det ikke skjul på at det å finne seg sjæl nok kan være litt mer krevende når man har flere kulturer, normer og forventninger å forholde seg på veien. Det er uansett morsomme og gripende episoder de byr på.
Først og fremst er «Norsk-ish» vellaget og opplagt humoristisk drama, hvor humoren er frisk og respektløs i formen, og hvor skuespillerne sørger for å gjøre dramaet spill levende. Når karakterer og situasjoner morer og irriterer som de gjør er det fordi de er troverdige og engasjerende – selv når man ikke skjønner et ord at det som sies på diverse språk. Det er følbart at serieskaperne har mye hjerte for karakterene og historiene de vil fortelle om.
Og «Norsk-ish»-skapere og -manusforfattere Bahareh Badavi og Melike Leblebicioglu har levert en overskuddsprega serie, som byr gode beskrivelser fra forskjellige miljøer, kanskje styrket av at de har erfaring og biografien til å kunne beskrive ektefølt og balansert.
Her forteller de en moderne norsk historie som på ingen måte oppleves som en velmenende forestilling om mangfold og flerkulturens berikelse, nedsylta i migrapoliske tendenser. I stedet er vel budskapet mer at det å begi seg ut på bærtur ikke er en etnisk norsk disiplin. Om Amrit, Helin og Fariba møter vanskeligheter, er det på grunn av egne valg, og selv om mye av handlingens humor er ren feelgood er det anstrøk av alvor og ubehag her også, som inkluderer fordømmelse og ryktemakeri noen kan forvente fra mørkemenn, moralister og sladrekjerringer i foreldrenes miljøer når de tar individuelle valg.
«Norsk-ish» er også noe så sjedent som en norsk historie hvor hvithudete nordmenn uten innvandrerbakgrunn er henvist til biroller, og ofte i form av tøntete komiske herremenn. Det i seg selv er et morsomt og effektivt grep.
Og alt dette gjør «Norsk-ish» til noe av en milepæl i norsk drama, ikke minst med tanke på at nordmannen med mørk hud som har vært mest på NRK TV i underholdningssammenheng de siste 20 åra har vært Robert Stoltenberg med blackface-sminke (!). Akkurat det et faktum som bør få NRK-ledere på hele Marienlyst til å vri seg i stolene.
Serien er et strålene eksempel på hvor lurt det er for norsk TV- og filmbransje å faktisk slippe til nye folk fra forskjellige bakgrunner, akkurat de historiefortellerne som bransjens ledere har sagt at de har lett etter veldig, veldig lenge, men som er så fryktelig vanskelig å finne. «Norsk-ish» bør være begynnelsen på noe mer på flere nivåer. Det hadde ikke gjort noe å se mer til denne gjengen, for de kan faktisk sjarmere deg i senk.