Kultur

TV-anmeldelse «Bjørnstad»: Ungdom i barskt landskap

«Bjørnstad» er et feelbad drama for ungdom med beskjed om å ikke stole på at de voksne tar riktige valg.

Dagsavisen anmelder

4

TV-DRAMA

«Bjørnstad»

HBO Nordic, premiere søndag 18. oktober

Foreldrene deres er faktisk i stand til å sette egne interesser først, selv om det innebærer å kaste de unge til ulvene. «Bjørnstad» er basert på første bok i Fredrik Backmans romaner om ei svensk bygd, et typisk lokalsamfunn ute i distriktet preget av fraflytting og resignasjon. Serien har lite til felles med Backmans internasjonale bestselger «En mann ved navn Ove», her har underfundigheter og likandes typer måttet vike for en historie av det mørkere slaget. Etter år med motgang i og utenfor hockeyhallen har dette Bjørnstad endelig fått noe å glede seg over. Hockeyklubben deres - i form av juniorlaget - kan vinne en plass i en nasjonal finale. Takket være en ny trener har disse Bjørnene endelig våkna, og en opptur som framgangen i en hockey-cup betyr enormt mye – ikke bare for stemningens skyld. Kampene må vinnes for at bygda i det hele tatt skal ha en hockeyhall her neste sesong, samt at framgangene kan sikre at hockeyskole kan bli lagt hit.

Medgangen kommer med hockeyhelten Peter som har vendt hjem etter mange år som proff i Canada, tilbake i Bjørnstad med advoatkone og to barn for å bli trener her. Han er en mild kjempe, så godlynt at det er vanskelig å tro at han har vært en hardhaus på isen. Peter er like fullt en uredd fornyer, en god pedagog, og som tilfelle er med Backmans karakterer er han som menneske lett å forstå og lett å like. Peter har også bagasje med seg i form av en familietragedie fra tida i Canada, noe som skal forklare at han ikke takler nye tøffe tester på stående fot.

Serien starter, som romanen gjør med et dramatisk anslag. To mørke skygger løper i snøtung skog, den ene med et gevær i hendene, den andre tydeligvis med hjertet i halsen. Vi hører skudd bli avfyrt i den blå vinterkvelden, men blir ikke fortalt hvorfor. I neste scene møter vi Peter og familien i bilen, glade på vei til sitt nye liv i Bjørnstad. Peter skal redde hockeylaget fra undergangen, og det er ikke gjort på en match, Nedgangstidene har satt sitt preg på folk og samfunn, og som en forbanna Peter seinere konstaterer for klubbledelsen: Her har jo alle gitt opp! Selv begravelsesbyrået er nedlagt, så man må dra til nabobyen for å dø.

Samtidig er dette et av sånt sted hvor tida går sakte, folk er som før, gammelt nag lever i beste velgående og småligheten, misunnelse og frykt for det fremmede har gode kår. Ikke alle er begeistra for at Peter kommer tilbake skjønner vi av den mildt sagt kjølige mottakelsen han får i nabolaget.

Forfatter Fredrik Backman har pennen for knasende gode replikker og levende typer, og som i «En mann ved navn Ove» er skildringen av mennesker empatisk. Det er lett å forstå livstrøttheten her, at egoismen får overtaket når det oppstår en situasjon som truer med å ødelegge alt, for juniorlaget og dermed hele Bjørnstad. At det gjerne laver ned en meter snø i løpet av natta her, gjør ikke akkurat tilværelsen lettere heller. Her er de voksne mest opptatt av ungdommene når de briljerer på isen med kølle og hjelm. Havner noen på glattisen er de derimot overlatt til seg selv. Kort tid før en avgjørende match skjer det et overgrep på en ungdomsfest, noe som setter juniorlagets neste viktige kamp i fare. Peter er blant de som må ta et viktig valg, gå for flertallets unnvikenhet for kortvarig medgang skyld, eller kroppstakle det egoistiske bygdemonsteret hardt i vantet – for eget og familiens beste i det lange løp. Før den dramatiske finalen er det de unge som er mest i fokus, de fester og råner, og mye av handlingen er lagt på hockeytalentet Kevins skuldre. Bestevennen Benji har sine egne hemmeligheter, tydeligvis overlatt til seg selv. Peters tenåringsdatter Maja er en klok og intelligent jente, men ikke så god på takle dette røffe stedet som hun tror. Her handler det om forelskelse, kjipe voksne, håp og ungdommelig usikkerheter. Tenåringsskildringene er gode, men fokuset understreker at dette i essensen er en ungdomsserie, og i så måte er det menneskelige dramaet forholdsvis enkelt og tematikken kjent.

Samtidig er dette Bjørnstad tydelig tegnet og det er mye nerve i dramaet, ikke minst det som foregår i voknes liv. At vi er midtvinters og omgitt av mørk skog skaper en dyster, knugende og ugjestmild ramme, i den grad det er lett å føle seg kald på beina i disse fem episodene. At dette utspiller seg i vinterlig, svenske skoger kan være en av forklaringene på at HBO har grepet tak i det. Nordisk og mørkt vinterdrama er eksotisk og populært ute i den vide verden. Samtidig er Fredrik Backman en internasjonal bestselger med over 11 millioner solgte bøker og en Oscar-nominert film på CV-en. Boka serien er basert på har fått strålende anmeldelser i New York Times og The Guardian, og samtidig fått drahjelp i USA i form av et skolestyre i North Carolina som forbød den. Der klaget high school-foreldre på en rystende og vulgær bok de ikke ville ungdommen deres skulle utsettes for. Så tøff kan opplevelsen av voksne som svikter ungdommen sin være.