Tv

TV-anmeldelse av «Quiz»: Tidenes gameshow-drama

Noen var mer gira enn andre på å være med i «Vil du bli millionær». «Quiz» forteller den utrolige historien om de som satset alt. Og tapte.

Dagsavisen anmelder

5

TV-DRAMA

«Quiz»

TV 2 Sumo, miniserie tre episoder 7. desember

Det er nesten 20 år siden «Vil du bli millionær» skapte TV-historie, dette gameshowet som mikset quiz og store pengepremier på en ny måte og samlet millioner foran TV-skjermen -på TV 2 her hjemme, i USA, Australia, og i Storbritannia, hvor dette programkonseptet ble laget. Der var det mange som ville bli millionær på TV, forteller denne svært underholdende miniserien.

Leter du etter noe bra å se på TV? Sjekk våre serieguider: De beste seriene på Netflix

Den ble en snakkis da den gikk på britisk TV i våres, fordi gameshowet skapte et stort medieoppstyr midt på 2000-tallet som fortsatt huskes. Oppstyret begynte etter at den britiske majoren Charles Ingram vant topp-premien på en million pund, en premie han ikke fikk av ITV da TV-selskapet mente at Ingram hadde jukset seg til svarene.

Major Ingram nøyde seg ikke med å ringe en venn og spørre publikum om hjelp til å svare på spørsmålene. Programmets produsenter, teknikere og andre medarbeidere mente å høre at noen blant gjestene i studio hostet når et av de fire svaralternativene ble nevnt, hvorpå Ingram etter mye famling og høyttenkning alltid valgte rett spørsmål. Major Ingram hadde en medhjelper til stede, mente de. Ingram ble anmeldt til Scotland Yard, og saken havnet etter hvert i retten.

Denne saken vakte stor oppsikt. Hadde majoren sammen med andre forsøkt å kuppe hele gameshowet? Og hvordan hadde han klart å komme seg på plass i deltakerstolen? Deltakelsen skulle egentlig skje ved en konkurranse i kjappe reaksjoner mellom publikummere i salen. TV-selskapet fant ut at Ingram ikke var den første i sin familie som sikret seg deltakelse i gameshowet. Før ham hadde kona hans og hennes bror også deltatt, riktignok uten å vinne storpremien. Hvordan i all verden hadde de klart det?

Det er dette «Quiz» forteller mer om. Major Ingram – spilt av (Matthew Macfadyen, kjent fra «Succession»), framstille som en litt resignert karrieremilitær og ettergivende far og ektemake. Han var ikke spesielt glad i quiz i det hele tatt, og kunne absolutt ingenting om popmusikk, TV-seriekarakterer og annen sentral britisk populærkultur. Kona hans var derimot en ivrig pubquizer, og så på «Vil du bli millionær» både som en utfordring og en vei til lettjente penger. Hennes bror var i pengeknipe, og var villig til å prøve diverse måter å komme seg med i programmet på – og havne i stolen foran programleder og rikskjendis Chris Tarrant (spilt av en fakebrun Michael Sheen). Alle tre skulle havn ei politiets søkelys, i likhet med den mystiske hosteren. Denne mannen avviste alle påstander om juks. Han hadde til og med legeattest på årsaken til hostingen hans.

De mange absurde sidene – som inkluderer aktor og forsvarernes argumentasjoner i rettssaken som fulgte, er med på å gjøre «Quiz» til stor underholdning. Regissør Stephen Frears («The Queen», «A Very English Scandal».) nøyer seg ikke med å skildre Ingram-familiens temmelig britiske mentalitet. Serien forteller også om hvordan en ny direktør i ITVs underholdningsavdeling ba sine nye medarbeidere komme opp med et nytt og fresht underholdningskonsept. Han var ikke spesielt fornøyd da de kom opp med ideen om (enda) et gameshow med pengepremier. Gameshow før «Vil du bli millionær» var temmelig satte greier. Før ITV-sjefen testet konseptet deres selv. Han merket fort at ved å risikere penger tilførte det element av spenning.

Et gameshow som kunne appellere til britiske TV-seerne, fordi det kan minne om pubquiz, mente en av konseptets utviklere. Og pubquiz var jo populært fordi det kombinerte britenes to yndlingsting. Å drikke og å ha rett.

Dette gameshowet ble en megasuksess, det bød på en intens atmosfære i studio og skapte engasjement i TV-stuene hjemme. «Quiz» er underholdende fordi den byr på en veldig god historie, som formidles med ettertidig skråblikk. Den inkluderer også figurer og detaljer som framstår temmelig absurde og utrolige med tanke på at serien er basert på virkeligheten. Som skildringen av en subkultur av TV-seere, quiz-entusiaster og andre som ser på fjernsynet som veien til både rikdom og lykke, i den grad at de lar TV-underholdning prege hele tilværelsen.

Major Charles Ingram og hans familie blir skildret som pussige skruer som ikke fatter konsekvensen av det de kan ha gjort. De framstår egentlig at de definerer underholdningen som foregår på en TV-skjerm ikke har noe med en faktisk virkelighet å gjøre. Dermed gjelder heller ikke sånt som vanlig folkeskikk eller oppfatninger om rett og galt i måten de opptrer på. Dette er ekteparet i så fall på ingen måte alene om å tenke, forteller «Quiz». Det gjør også denne historien mer påfallende og interessant enn den Robert Redford fortalte i filmen «Quiz Show» i 1994, som handlet om hvordan et TV-selskap rigget sitt eget gameshow på 50-tallet, for å få inn en deltaker som testpublikummet hadde mest sansen for.

«Quiz» er basert på et populært teaterstykke og produsert av ITV. Noe som i seg selv er litt overraskende, all den tid TV-selskapet ikke kommer fra historien med all ære i behold. Etter at major Charles Ingram og kona Diana ble funnet skyldig, sendte ITV en Martin Bashir-dokumentar om Ingram-saken. Den ble ITVs mest sette faktabaserte program siden prins Charles og Lady Dianas bryllup, får vi vite.

Til sist var det altså ITV som vant. Spørsmålet er om en britisk major uten quiz-erfaring og kona hans forsøkte å jukse seg til en million pund i en spørrekonkurranse på TV – sammen med en hjelpehoster i studio? Historien deres skildres uten å ta moralsk stilling til majoren som etter hvert ble hovedpersonen i et nasjonalt drama. Hvorvidt han var en juksemaker pipelort er det mange meninger om enda, over 15 år etter at rettssaken dominerte engelske aviser. Familien Ingram ble uansett stemplet som juksemakere, ble utsatt for trusler og vold mens saken pågikk. At serien unngår å ta stilling, kan ha å gjøre med at denne historien ikke er over. Familien Ingram hevder stadig sin uskyld, og arbeider fortsatt med utarbeide en anke og få saken opp på nytt.