TV-anmeldelse av «Des»: Virkelig rystende

5

TV-SERIE

«Des»

TV 2 Sumo 9. november, TV 2 seinere i høst

Miniserien  forteller den gruvekkende historien om en seriemorder fra 1980-tallet, og mange vil nok huske saken om Dennis Nilsen fra avisoverskriftene den gangen. Som gjenfortelling av en sann historie er serien et høydepunkt i sin genre.

Mye av fokuset i «Des» har seriedrapsmannen Dennis Nilsen, en norskættet skotte som sto bak en mengde drap på unge menn i London på 1970 og -80-tallet. Denne saken ble hyppig omtalt i norske medier også, både fordi «Des» Nilsen hadde norsk far, og fordi dette var en krimsak med svært makabre sider. Ungkaren og eks-politimannen Nilsen hadde i en årrekke tatt livet av unge menn, etter å ha lokket dem med seg under påskudd om å tilby dem en fest, mat eller husly for natten. At han kunne holde på uforstyrret skyldtes blant annet at ofrene var unge menn som politiet ofte antok bare reist sin vei, mens noen fikk status som savnet.  Ofrene var så mange at Nilsen ikke husket antallet, hevdet han, og kunne heller ikke oppgi navn på ofrene eller tidfeste drapene.

VIl du se noe mindre rystende på TV - sjekk våre oversikter her: De beste seriene på Netflix

Ugjerningene ble oppdaget da en nabo fant knokler utenfor huset, og politiet fant snart at Nilsens hus var fullt av kroppsdeler, og en Nilsen som tilsto umiddelbart. Serien følger politiets etterforskning, og opprullingen en drapssak som involverte et stort antall drapssaker, flere uten spor etter av de avdøde, tok lengre tid enn hva politisjefer satte pris på. Jo lenger en sak pågikk, jo mer bekymret var politiledelsen i saken redd for å framstå som inkompetente.

Samtidig som politiet graver i jord og identifiserer savnede unge menn etter beste evne basert på beinbiter, klarer en forfatter, spilt av Jason Watkins, å få tilgang til den innesperrede Nilsen i fengselet, og som skrev en bok om seriemorderen basert på disse intervjuene. Skildringen av seriemorderens framtreden i serien er blant annet basert på denne bok, og samtalene mellom forfatteren og seriemorderen forsterker den rystende dimensjonen ved saken, hvor den alltid gode David Tennant gjør en sterk og ubehagelig framtoning som en kald og fullstendig uberørt person. Tennants «Des» er ingen enigmatisk Hannibal Lecter, heller en tverr og hinsides det menneskelige at man kan føle seg letta over å ikke være i samme rom.

David Tennant gjør en sterk og rystende framtoning som seriemorderen Dennis Nilsen i «Des». Foto. TV 2 Sumo

Nilsen var tilsynelatende ute av stand til å føle eller ta inn over seg det han hadde gjort, og forteller detaljene han husker som om han gjorde rede for hva han handlet i butikken i dag. Han var mer opptatt av hvordan hunden hans hadde det på kennel, og hva avisene kalte ham, enn det han hadde gjort og hva slags straff han kunne ende opp med. Samtidig forteller serien om tidsånden som preget samfunnet for førti år siden, all den tid politimyndighetene heller ønsker å få saken avsluttet og ut av mediene og opinionens bevissthet, enn å finne og identifisere så mange av Nilsens ofre som mulig. Denne tilnærmingen til historien får serien til å føye seg inn i tradisjonen av britisk true crime-serier som retter et kritisk blikk på britisk politi, på Scotland Yard og justismyndighetene i landet.

Skrekkfilm i kveld?: Her er 20 av våre skrekkfavoritter (+)

«Des» klarer også å stille spørsmål ved storbysamfunnet og de menneskelige kostnadene – hjemløshet, fattigdom, mangel på sosiale nettverk – en like aktuell problemstilling i dag som i Thatchers Storbritannia. Samtidig er miniserien fri for fortellergrep som spekulerer i historien, her dveles det ikke ved de grusomme aspektene som den rommer mange av. I stedet fokuserer serieskaperne på de menneskelige skjebnene - som det er mange av her har så mange av her - og dermed viser ofrene respekten de har krav på. Det er et fokus som alltid taler til en true crime-series fordel.

Hva skal du se?: De beste seriene på HBO Nordic