Netflix-premiere for «Young Wallander»: Svensk detektiv på vidvanke

2

TV--drama

«Young Wallander»

Netflix, premiere torsdag 3. september

Det er takket være Netflix og Yellow Bird, selskapet som har laget en mengde av de populære filmene og seriene basert på Henning Mankells Wallander-bøker, at den sindige politimannen fra Ystad er tilbake. Populære TV- detektiver er noen av de beste varermerkene som finnes, som sikrer stor seertall i form av sitt gode navn og rykte, og i likhet med serier som har gjenopplivet detektiv Morse og Perry Mason byr «Young Wallander» på hovedpersonen som ung. Men der «Unge inspektør Morse» og «Perry Mason» har plassert sin berømte hovedkarakter i en fortid basert på alder og tidsregning, byr denne nyskapningen på en mer radikal omskrivning av Mankells univers.

På jakt etter mer underholdning? Se vår strømmeoversikt her: De beste seriene på Netflix

Hans Kurt Wallander er rett og slett plassert i vår tid, sånn cirka 2020, i et moderne svensk samfunn som rommer aspekter og utfordringene det innebærer. Unge Wallander er politimann i Malmö når han får sin første sak som etterforsker. Denne byen er preget av uro og opptøyer, store klasseforskjeller og vår tids konflikter mellom antifascister og nynazister i gatene. Kurt Wallander omgås fattige flyktninger og milliardærer som fester med svenskekongen, og det taler til seriens fordel at den ikke tyr til karikaturer og stereotypier i skildringen av noen.

Det er ikke tvil om hvor Wallanders sympatier og antipatier ligger. Han er til og med en anelse samfunnskritisk. som når han konstaterer at «man skulle tro at dette landet ikke trenger almisser fra en milliardær for å hjelpe folk». Og i bakgrunnen får vi vite av nyhetsopplesere at Malmös kriminelle står for den største bruken av eksplosiver i land som ikke er i krig.

Les også: De beste seriene på HBO Nordic

Wallander selv er bosatt i Rosengård, også kjent som Nordens mest innvandrertette bydel og stedet Frp-politikere drar med medier på slep for å rope om svenske tilstander. At han bor her er ett effektiv fortellergrep som plasserer politimannen vår midt i dramatikken. Enn så lenge har Wallander holdt det skjult for naboene at han er politi, vel vitende om at de ikke er spesielt populære verken i innvandrer- eller gjengmiljøet her. Samtidig har han god nok kjennskap, og empati, til å se at kollegaenes etterforskning er for enkel og fordomsfull. En ung svensk gutt er drept, og det står øyensynlig voldelige typer med mørk hud bak ugjerningen.

Drapet medfører at Wallander raskt blir forfremmet fra patruljerende politi til etterforsker, og må røpe for naboene at han er en «snutjævel». Politiforakten uttrykkes riktignok på engelsk, for i likhet med den Wallander-versjonen som Kenneth Branagh hadde suksess med for noen år siden, er dette en av de TV- produksjonene som foregår i svenske omgivelser, men dialogen er på engelsk. Det står «polis» på uniformene, og Volvoene har svenske skilt, men det svekker seriens autoritet å høre engelsktalende slite med uttalen av sine egne navn. Her går det mye i «Kørt Wallenda», «Rosengard» og Malmo, og en Hemberg ender opp som Humbug. Enda litt rarere blir det av at tydeligvis Karpe Diems «Toyota’n til Magdi» er en stor hit her.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

TV-skapere bryr seg ikke om at et nordisk publikum kan reagere på språklig autentisitet, når resten av det globale publikum ikke bryr seg stort. TV-virkelighet av dette slaget bidrar likevel til å gi en krim et mer urealistisk og småkomisk preg enn den er tjent med. Her er ikke et snev av svensk sjarm eller folkelighet. Derimot droppes det hint om nordlyset, for å minne seerne om at vi er i nordic noir-land. Men altså, nordlys ... i Malmö?

Seriens eneste svenske skuespiller, hovedrolleinnehaver Adam Pålsson, gjør det ikke lettere å akseptere premissene. Han snakker godt engelsk han også, men har utstyrt Wallander med et gjennomført anstrengt dempet stemmeleie. Noen steder er han så innstendig at det høres ut som han skal bryte ut i en heftig Eurovision-ballade. Dette svekker en krim som er mørksinnet nok til å unngå å bli det engelskmennene kaller «daytime crime», kosekrim i slekt med «Jessica Fletcher». Serien sørger også for å gi Wallander-kjennerne opphavet til kjente særtrekk ved mannen. Den unge Wallanders første sak har i egenskap av gammel berømmelse også alle muligheter til å få en sesong to. Den må gjerne komme, men da må Kurt Wallander ha lagt bort den hviskesnakkingen. För helvete!