Langfredag med «Peer Gynt»

– Dette er ikke et realistisk drama. Og han skriver i tillegg på vers. Det har vi latt oss skremme av i mange år, men nå snakker hele generasjonen under meg på vers, så «Peer Gynt» er jo mer moderne enn noensinne.

Det sier Knappestøperen selv, også kjent som Svein Tindberg. Langfredag vil skuespilleren vise seg på TV-skjermen, sammen Toralv Maurstad i tittelrollen, når NRK2 vier hele sin sendeflate til Ibsens klassiker – og versjonen som har gått på Det Norske Teatret tidligere i år, i regi av Erik Ulfsby.

Saken fortsetter under bildet. 

F.v. Svein Tindberg og Toralv Maurstad i Peer Gynt. Foto: Stig Håvard Dirdal/Det Norske Teatret 

Appellerer bredt

– Det er ikke noen tvil om at dette stykket er stor kunst i norsk kultur, mener Tindberg.

– Det er kanskje det beste i norsk litteratur, men det er mer historisk interessant, sier han.

Regissør bak dokumentaren «Hemmeligheten bak Peer Gynt» som også vises på NRK2, Ninja Benneche, er enig i Tindbergs utsagn:

– Det som gjør at dette stykket appellerer så bredt, ut til hele verden, er at det er dypt menneskelig, sier hun.

En egoist

– Peer Gynt er et fattig menneske, en som ikke har noe, og som vil opp og fram i livet. Og sånn er det med de fleste. Vi vil opp og fram i livet. Men Peer tar ingen moralske hensyn. Han glemmer noe veldig viktig, og det tror jeg man på Ibsens tid kalte virkelighetsforpliktelsen, sier hun.

– Når Peer vrir og vender så mye på sannheten, blir han den egoisten som ingen av oss liker, samtidig som han er beundret fordi han er rik. Det som er fint med å se det igjen og igjen, er at vi minnes på hva man selv ikke bør gjøre, eller vil være, samtidig som man får et visst begrep om hva som gjør at du kanskje synes andre mennesker er vemmelige av og til – som de som trenger seg fram i køen, eller juger, eller får fordeler du ikke får. Men dette går begge veier. Det gjelder å finne en balanse i livet, og hvis du finner den, så slipper du kanskje å møte på knappestøperen, smiler hun.

Les også: Ibsenfestivalen: Eksplosiv Peer Gynt

To «Peer Gynt»-skoler

– Knappestøperen er en av de mytiske figurene. Vi aner ikke hvem han er, mener Knappestøperen selv – som altså denne gang spilles av Tindberg.

– Hver eneste replikk er det mulig å strekke seg etter – hvem er han? Hvem har sendt ham? Han er åpenbart døden, men ikke satan og ikke en engel, men kanskje vår herres renovasjonsvesen, ler han.

– Og hvor mye styrer han Peer Gynt? spør Tindberg.

Det er nemlig to «skoler» innenfor Peer Gynt-universet.

– I det tradisjonelle stykket møtes Knappestøperen og Peer mot slutten. Og Knappestøperen leder, eller hjelper den gamle Peer til erkjennelse og død.

Mer radikal

Men i denne oppsetningen møtes de to helt i åpningen av stykket, før knappestøperen leder Peer gjennom livet sitt, og minnene hans.

– Slik er den gamle Peer til stede i hele stykket, og ser bruddstykker av sitt liv. Det er en mer radikal og spennende måte å lese «Peer Gynt» på. Her er det Svein og Toralv som leder hverandre, forteller Tindberg.

– Det er en tradisjonell måte å lese dette stykket som veldig nasjonalromantisk. Men Peer Gynt er mye mer enn det. Man kan la seg sjarmere av ham, men han er ikke en sympatisk person. Han tenker bare på seg selv hele tida, og tar ikke hensyn til sine medmennesker. Man blir jo glad i Peer, men han er et fælt menneske. Ibsen sier det jo selv: «Om blodet er aldri så tynt, en kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt».

Les også: Peer Gynt dekonstruert

Inspirert av Napoleon

Benneche tror Napoleon er Ibsens store inspirasjon til Peer Gynt.

– Napoleon er kroneksempelet, han var en som kom fra fattigdom, men var likevel arveadel, og ambisjonen var å bli keiser over hele verden. Han har samme bakgrunn og det samme store målet. I likhet med Napoleon, vil Peer bli keiser over hele verden, og han har en drøm om å bli kronet på selvets fundament–og Napoleon kroner jo seg selv, forteller hun.

– Videre var også Napoleon en stor selveksponent, og bedrev egenreklame, i likhet med Peers løgnaktige fremstillinger om seg selv. Han begynte å lage seg et image. Han red over Alpene på et muldyr, men da det skulle males et maleri av ham selv, ville han fremstille seg selv på en steilende hingst. Så det har noe med det å drive egenpropaganda. Det er overalt der vi er i dag. Vi juger hele tida om sannheten, også i hvordan vi fremstiller oss visuelt, eksempelvis på sosiale medier. Å komme med innrømmelser er jo idioti. Ærligheten ville kanskje tjent menneskeheten. Men løgnaktige, det har mennesker vært i alle generasjoner, skal det jo vise seg. Egoisten Peer Gynt bor i oss alle.