Krimserien «Besatt»: Synker som en stein

1

TV-DRAMA

«Besatt»

TV3 og Viaplay, premiere 31. oktober

– Det er det vanlige som er vanligst, vet du, påpeker politimann Sander tørt overfor sin nye kollega Max. De står over fire druknede innvandrergutter i et basseng. Sanders første teori er at det handler om et kriminelt narkooppgjør. Dette er starten på «Besatt», Viaplays nye storsatsing, en serie fra skaper og manusforfatter Megan Gallagher, som har ambisjoner om å være noe helt annet enn en vanlig krim.

Den er knapt krim i det hele tatt. «Besatt» er et feilslått eksperiment, en serie som satser for mye på stemningsmalende effekter og form, og for lite på manusets kriminalintrige.

Les filmanmeldelse: «De dødes tjern»: Plasker i grunt vann (Dagsavisen+)

Selv ikke to rutinerte typer som Anders Baasmo og Anders Danielsen Lie, eller den sterke Selome Emnetu som kona til Max, klarer å redde denne forestillingen fra å gå under.

«Gå under» er et bevisst ordspill, fordi vann er et viktig element i denne historien.

Vi er i et Oslo rammet av flom. Det regner tett i flere episoder. Det er grått og utrivelig, veldig mye dårlig vær. Vannet står høyt. Det er til og med flom innendørs, som på kontoret til Sander og Max. Det er helt uvirkelig. Sånn skal det visst også være, for ingen reagerer på det fæle været. Folk er visst vant til å vasse med vann til opp på leggene her. Det vekker heller ikke oppstuss at det svømmer feit, svart ål på de merkeligste steder.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Max og Sander selv er veldig fraværende og søvngjengeraktige, så de bruker ikke mye tid til å reflektere over de mest dramatiske ting som hender dem. Det er ikke fordi de er hardbalne typer. De er bevæpnet, men alt annet enn Starsky and Hutch. De bare vasser videre, etter diverse hendelser. Mangelen på reaksjoner gjør at den dramatisk kurven knapt beveger seg. Politiduoen har også veldig mye å tenke på. De er plaget av demoner, står det i serieomtalen fra Viaplay. De sliter i hvert fall med mareritt om natta. Begge to. I motsetning til andre krimserier, hvor bare den ene pleier å våkne svett om natta. I «Besatt» er drømmesekvenser og virkelighet skildret så likt, at det er vanskelig å skille det ene fra det andre. Handlingen går like sakte i drømme og våken tilstand. Og så var denne ålen da. Før i tida symboliserte den alt fra fallos til det å sno seg unna vanskelige ting. Den skal nok symbolisere siste alternativ her.

Ål eller ikke ål. Våre to politimenn er altså plagede typer. Alvor og tungsinn de bærer på blir understreket av kameraet som nesten konstant er helt oppe i fleisen på de gustne ansiktene deres.

Les også: 20 filmer som kickstarter Halloween-helga (Dagsavisen+)

Drømmesekvenser i krim er drepen. Jeg hadde håpet vi var ferdige med den slags fortellergrep etter TV 2s «Det tredje øyet» for mange krimserier siden. I «Besatt»s verden er alle i en slags tilstand, men hva de skal være påvirket av, dette noe eller noen, blir ikke forklart eller begrunnet. Men alt foregår ikke parallelle univers heller, for serien har sextrafikk, vestkantprostitusjon, flyktningers kår, misbruk av småjenter og statlig og individuell rasisme på hjertet.

Budskapene blir borte på dypt vann, og i den mistrøstige stemningen som preger alt og alle. Noen ganger er våre politimenn på jobb i den harde virkeligheten, som når de går til aksjon på et ekte «Exit»-party.

Den stille traurigheten som folk bærer på tar kverken på nerve, framdrift og spenning i TV-regidebutant Rune Denstad Langlos serie.

«Besatt» er preget av en voldsom bruk av effekter. Lys, lyd og miljøskildringer skal fortelle at vi ikke er på et realistisk sted. Her knaker det mye høylytt i hus og hytte, som det gjør i historiens sammenføyninger. Sjokkskildringer skal forlede, fascinere og skremme, men kunstgrepene klarer ikke å tildekke en kriminalintrige av det utvannede slaget. Grepene får ikke en rutinert seer til å gispe av sjokk, men heller trekke oppgitte sukk. Det gjør vondt verre at birolleskuespillere ikke klarer å framføre setninger uten at det høres ut som de leser sakte og forsøksvis levende rett fra manusarkene.

Ingen på dette politihuset legger heller merke til at vår mann Max, en sorgtung politimann med våpen, er fullstendig ute å kjøre. Han er så nede at han blir som hypnotisert når en luksusprostituert sier til ham i fullt alvor:

– For når du har gjort noe galt så sprekker sjelen og alt det mørke slipper inn. Det betyr at vektskålen er i ferd med å tippe. Det kommer til å gå til helvete...

Akkurat!

Den pene jenta er ikke alene om å levere kvasi-åndelig vas, problemet er at vi ikke er i et mesterlig David Lynch-univers. Dermed faller ikke replikkene i god jord, eller i denne sammenheng, holder vann. I «Besatt» låter det bare pretensiøst. Egentlig er det bare Anders Baasmo som framstår levende her. Hans fandenivoldske politimann Sander kunne ha tilført enhver norsk politiserie liv og eitrande forbannelse. Hans blekere kollega Max har vi derimot sett i veldig mange krimserier før.

Denne bør du se: Nye «Watchmen»: Mørkt, mystisk og mesterlig

Fortellergrepene i «Besatt» gir egentlig flashback til den britiske påskekrimmen vi så på NRK og TV 2 for femten år siden. Samlebåndskrim fra ITV og Channel 4, som hadde det med å kamuflere mangel på en troverdig krimintrige med skummel miljøskildring, seriemordpsykopater og overdrevent sjokkmakeri. «Besatt» drukner i ambisjonen om å by på noe unikt. Ved å bruke en flom av klisjeer. Her har noen tatt seg vann over hodet. Det er best å sette punktum for blaute ordspill her.