Med lusekofte og nellikspiker: Asbjørn Brekke. Årets eneste nye julekalender. FOTO: TV NORGE

Asbjørn redder advent

KOMMENTAR: Nostalgiske nordmenn forlanger julekalendere på TV som for lengst er utgått på dato. TVNorges «Asbjørns julekalender» er et hederlig forsøk på å skape noe nytt.

TV

«Ventetida på ventetida er over», kunne Espen Eckbos figur Asbjørn Brekke slå fast før han åpnet julekjøkkendørkalenderluke nummer 1 for å se hvilken gjest som skjulte seg bak. Brekkes juleverksted på TVNorge med pappvin, doruller, smågodt, «Julegjøn med Tarald og Tørris» og nærgående floskelspørsmål fra en ensom naivist, er årets eneste nyproduserte julekalender når slaget om julekalendere på TV nå er i gang. TV 2 gjør seg «berre lækker» ved å skape «bob bob»- og «The Julekalender»-nostalgi i adventstida. Også NRK har valgt å stole på reprisens triumf i påvente av neste års bebudete kalenderpremiere «Snøfall». Det er ikke et ukontroversielt valg.

Debatten er årviss, og NRK har også i 2015 fått klar og høy beskjed fra indignerte nordmenn via sosiale medier om at statskanalen bør skamme seg. Intet mindre. Denne gangen har skammen ingenting med Thomas Seltzer eller venstrevridd satire å gjøre, derimot noe så tilforlatelig som at NRK har valgt å sende «Julekongen» fra 2012 i reprise som adventsserie på NRK Super. Sinnet retter seg ikke mot den valgte serien, som attpåtil har fått en aktuell arvtaker på kino gjennom spillefilmen «Julekongen – Full rustning». Utskjellingen handler om alt det NRK ikke sender. Ved å velge «Julekongen» har de valgt bort populære folkekrav som «Jul i Skomakergata», «Jul i blåfjell» og «Amalies jul». Dette har fått nettet til å koke og faklene tent i årets minst morsomme forsøk på å skape et humoristisk fakkeltog – for å få «Jul i Blåfjell» tilbake på skjermen. Uansett hva NRK sier så vil ikke folkedypet kjøpe argumentasjonen om at disse publikumsvinnende seriene er utdaterte både teknisk og innholdsmessig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det er spesielt «Jul i Skomakergata» og «Jul i Blåfjell» som har vært det store folkekravet, to ubestridte suksesserier produsert henholdsvis i 1979 og i 1999. Siden har begge seriene gått en rekke ganger i reprise. Først i 2003 var det slutt for «Jul i Skomakergata». «Jul i Blåfjell» ble sendt i reprise så sent som i 2011, men nå er den avgjort lagt bort for godt. Det opprører mange nostalgikere. Opptil flere generasjoner vokste opp med disse seriene, både som barn selv og senere som foreldre. Skomaker Andersen i Henki Kolstads skikkelse og blånissene Turte og Tvilling har for all ettertid brent seg inn i minnet til nordmenn som et premiss for selve Adventsstemningen. Det er mulig å forstå denne argumentasjonen, men de som roper høyest for å få disse seriene tilbake på skjermen er definitivt ikke lenger for barn å regne. At de færreste har oppdaget at «Jul i Skomakergata» ligger klar for strømming året rundt på NRK.no, er kanskje et bevis på det. Går man inn der er det mye nostalgi å hente, men man vil også se at seriene i seg selv ikke møter den moderne fjernsynsproduksjonens krav til bildekvalitet, lyd, format, tempo og atmosfære. Og det er serier som mange vil kunne påstå ikke møter dagens krav til å skildre relasjon mellom barn og voksne. «Så spill dem inn på nytt da!», er svaret fra seere godt over julekalenderalder. NRK Super-redaktør Hildri Gulliksen er befriende lite opptatt av gamle minner når hun sier tvert nei til både reprisesendinger og til nyinnspillinger. «Vi ønsker å skape gode tradisjoner for familier fremover. Skal vi få til det, må vi nyproduserte og tenke langsiktig. Barna skal synes og programmene skal speile deres verden og temaer de kan relatere seg til», sier hun til VG.

LES OGSÅ: Disse vil vi se år etter år

Er det en ting som er sikkert, så er det at «Jul i Skomakergata» – uansett hvor koselig den måtte fortone seg – ikke plasserer barna i sentrum, om man da ser bort fra 1970-tallets østblokkproduserte animasjonsinnslag med Jon Blund som dikterer barns rettigheter. Men det finnes faktisk noen ekko fra «Jul i Skomakergata» i årets nylagde «Asbjørns julekalender» på TVNorge, om man da ser bort fra at en rødvinsdrikkende Asbjørn Brekke med sans for doble ordspill ikke først og fremst henvender seg til barn.

Fellesnevneren er lusekofte (Jan Thomas strekker seg langt i «best kledd»-karaktergivingen i den episoden han gjester) og appelsin med nellikspiker. Så er heller ikke Asbjørn-skaper Espen Eckbo ukjent i julekalendersammenheng. Eckbo lot Asbjørn være en av hovedfigurene i «Nissene på låven» i 2001 og oppfølgeren «Nissene over skog og hei». Asbjørn har også gitt miljøtips og fått sitt eget talkshow – «Asbjørn Brekke-show». Årets nyvinning «Asbjørns julekalender» spiller på talkshow-ideen i akkurat passe komprimerte timinutters episoder, hvor humrefaktoren er hans alene og helhetsinntrykket avhengig av en gjest som kan takle en løskanon av en komiker. Han får en utvalgt gjest hver dag, og etter praten ser de på sketsjer med Eckbo-kjenninger som brødreparet Tarald og Tørris og media valgfag-student Ove Hoff. På det viset har Espen Eckbo og TVNorge gått inn for en helgardering i adventstida: Nyskrevet og nyprodusert serie med innslag som attpåtil tilfredsstiller et folk av nostalgikere. Slik redder Asbjørn Brekke advent for oss alle.