Nyheter

Anmeldelse «The Plot Against America»: Gripende politisk fortelling

Hva hadde skjedd om fascistene overtok Det Hvite Hus? Tematikken i denne serien basert på Philip Roths roman «Konspirasjonen mot Amerika» er blitt dramatisk aktuell.

5

TV-drama

«The Plot Against America»

HBO Nordic, premiere mandag 16. mars

Denne nye miniserien er en alternativ historie om hvordan en fascistisk demagog får makten i USA, som ikke er like «hva hvis ...» som da den kom ut i bokform i 2004. Selv om historien foregår på 1940-tallet minner tilstandene, samfunnsmekanismer og det offentlige ordskiftet i dette amerikanske samfunnet veldig om dagens politiske forhold i landet.

Les også: De beste seriene på Netflix

Dette er dramatiseringen av avdøde Philip Roths roman «Konspirasjonen mot Amerika», som beskriver et USA under krigsårene, der den Hitler-støttende fascisten Charles Lindbergh ble landets president i kamp med demokratenes Franklin D. Roosevelt. Lindbergh vant valget med profascistisk, antisemittisk politisk retorikk.

Dette treffer en nerve i det amerikanske folket som fryktet en ny verdenskrig. I Lindberghs antikrigsretorikk utpekes amerikanske jøder sammen som krigsagitatorene som vil blande «vanlige amerikanere» inn sin kamp for sine egne som lider under Hitler-Tysklands forfølgelser i Europa.

Med dagens situasjon i USA skumlende i bakgrunnen er Roths historie mer aktuell, sterkere og mer gripende enn da boka kom ut. Trump har minst en nazist i staben, og bruker lignende retorikk mot grupper som utgjør «en fare for nasjonen». Her går det i Amerika og amerikanerne først - i betydningen, «noen her er i mot oss», så det kan gå kaldt i en.

Les også: De beste seriene på Viaplay

Historien følger den jødiske familien Levins liv i Newark, som tidlig på 1940-tallene erfarer det nye antisemittiske USA inn på livet på forskjellige måter. Felles er erfaringen av større motvilje, skepsis, hat fra folk og undertrykkelse fra myndighetene. Familiefar Herman Levin gjør det bra i jobben, så familien kan legge planer for framtida i et større hus. De to sønnene hans er som skolegutter flest, opptatt av konkurranse, lek og jenter.

Her spiller Winona Ryder guttenes tante, som blir upopulær i egen familie når hun faller for en jødisk politiker (John Turturro) som gjør seg upopulær ved å støtte Lindberghs presidentkandidatur i forsøket på å sikre landets jødiske amerikaneres framtid.

Den amerkanske valgkampen gjør med ett anti-semittimens mer synlig. Hatende folk bruker Lindberghs retorikk som en legitimering av rasismen. På en biltur blir familien ropt «juden» etter av en gruppe tyskamerikanere utenfor en bierstube.

Les også: De beste TV-seriene i 2019

Det skal bli det første møtet med den stadig sterkere fascismen som inntar nasjonen. – Hva er en fascist, spør en skremt gutt storebroren sin når de har lagt seg. En som ikke liker jøder, får han til svar. – Hvorfor gjør de ikke det, vil gutten vite. På grunn av Hitler, sier storebror. Nazistene fra et annet kontinent har kommet nærmere.

Skildringen av utviklingen i en amerikansk hverdag blir mørkere og mer engasjerende etter hvert som dene frie livsstilen i et fritt samfunn som familien Levin tar for gitt trues av mektige krefter. Amerikanerne frykter en ny storkrig og tar Lindberghs antikrig -og antijødiske retorikk til hjertet. Ingen hører på advarslene om at Hitler og nazistene tok over makten i Tyskland ved å følge demokratiske spilleregler.

Flyverhelten Lindbergh vinner valget med sin dem-og-oss-retorikk. De nye tider får småguttene i Levin-familien til å starte sin egen lille spionvirksomhet, mens voksne i området blir med i en motstandsgruppe som jakter etter nazister å banke opp.

Les også: De beste seriene på HBO Nordic

De gir og får juling, scener som veksler med dokumentariske opptak fra krigshendelser i Europa. Sekvenser som dette skaper stemningen av at dette er urolige, desperate tider, og at vold ikke er bra for noe eller noen. Bildene fra det virkelige 40-tallets umenneskeligheter, understreker også hva mennesker er i stand til å gjøre mot andre.

Det hjelper lite at familiefar Herman roper «Vi er amerikanere!» til radioen hjemme. Hjemlandet er blitt et sted de tvinges ut av sine vanlige liv, stigmatisert og sakte, men sikkert presses ut av samfunnet, ikke med vold og trusler, men ved politisk retorikk, en ønsket utvikling begått av hele samfunnsapparatet styrt fra toppen, en systematisk undertrykkelse som skal ha en gruppe amerikanere vekk og ut.

I bakgrunnen lyder meldingene på radio om synagoger i brann, ifølge myndigheter og politi en ulykke. Alt mens det bare er et fåtall andre amerikanere som tar til motmæle. Og mediene? De fokuserer ukritisk på sirkus og popularitetsbarometre, og danser etter makthavernes piper.

Philip Roths skrev en alternativ skildring om politisk utvikling som kan skje i alle demokratiske samfunn, og det er knapt tilfeldig at TV-serien basert på boka er realisert akkurat nå. Og dette er sterkt og godt drama, en serie med snev av den samme episk-amerikanske stemningen som Francis Ford Coppola og Martin Scorseses klassiske filmer.

Les også: Seriene denne TV-våren: Dystert, mørkt, spennende

Så er det også to av amerikansk fjernsyns beste fortellere som står bak – David Simon og Ed Burns, duoen bak «The Wire». De har skapt et levende og lekkert skildret samfunn rundt familien Levin i Newark, New Jersey anno tidlig 1940-tall, i datidas mote, interiør, biler, arkitektur – noen ganger gjenskapt i scener som kunne vært malt av Edward Hopper, amerikaneren som skildret denne tida i bilder med cinematiske virkemidler.

Det er han som er mester for «Nighthawks», det berømte maleriet som er blitt en ikonisk skildring av menneskelig ensomhet i en urban virkelighet for stor til å takle.

Det er noe av denne følelsen i denne dramaserien også, en dvelende menneskelig hverdagskildring av folk som er vitner til urovekkende hendelser hjemme og på et annet kontinent, og aner at de står hjelpeløst overfor skremmende og mektige krefter som ønsker dem alt vondt.

Mer fra Dagsavisen