Nyheter

Anmeldelse av Netflix-serien «Ragnarok»: En norrøn nedtur

Ved Odin! Dette er et ragnarok av en TV-nedtur, en Netflix-serie så halvgjort at den burde blitt slått ned av Tor med hammeren.

2

TV-serie

«Ragnarok»

Netflix, premiere 31. januar

At man lar danske TV-folk lage en norskspråklig serie er ikke nødvendigvis verdens undergang, som «ragnarok» betyr på norrønt mål, men Netflix’ nye danske (!) serie med norsk ungdom i hovedrollene er og blir en skikkelig nedtur.

Det er overraskende, med tanke på at det er ikke en hvem som helst som står bak, Adam Price, mannen bak flere danske internasjonale dramasuksesser – blant annet «Borgen», og en av matelskerne i «Munter Mat». «Ragnarok» verken begeistrer eller griper, til det er serien – et actionpreget eventyr med 16-årsgrense, ifølge Netflix – for tam og livløs, for ikke å si dau, til å være gripende underholdning. Det skyldes til stor del den stive, skjematiske dialogen som skuespillerne forgjeves prøver å bringe liv til.

Siden dette handler om norrøn mytologi er det fristende å sammenligne serien med «Gåten Ragnarok», barne- og ungdomsfilmen fra 2013. Den hadde 11-årsgrense, og var mer intens og spennende enn dette dramaet - som altså har samme aldersgrense som «Stranger Things». Det sier litt.

Historien handler om Magne (David Stakston), en vanlig gutt – tross dysleksi og en utstudert påført bolleklipp – som begynner å oppleve uforklarlige ting etter at han, moren og broren flytter hjem til sitt opprinnelige hjemsted – Edda oppe i fjellheimen et sted. De rare opplevelsene begynner faktisk i det øyeblikket han går ut av bilen i Edda, før historien har etablert guttens forhistorie, personlighet, i det hele tatt noe som gjør at vi kan knytte oss til ham på noe vis.

Se noe annet? De beste seriene på Amazon Prime

«Ragnarok» er en litt hjelpeløs, haltende forestilling, men haltingen skjer i fort tempo, mennesker og hendelser kommer like brått på oss som på Magne selv. For karakterene og livet i Edda er enkelt og overfladisk tegnet.

Opplevelsen av serien kan tidvis minne om velmenende ungdomsdrama som NRKs barne- og ungdomsavdeling laget for tiår siden, med noen overspillende amatørskuespillere blant noen åpenbare stjerneskudd, og en historie som har et viktig politisk budskap i bånn. «Ragnarok» prøver nemlig å være en miks av mytologisk åsatro-eventyr og si noe viktig om klima og miljø, men det siste er så enkelt framstilt at selv Blekkulf-barn med rette kan føle seg noe undervurdert av de voksne.

Magne har altså vært i Edda noen minutter når han får beskjed om at Edda er et merkelig sted, av en mann med lappp over øyet (Bjørn Sundquist), som et internasjonalt publikum i 190 Netflix-land kan skjønne hvem er takket være Marvel-filmene om Thor og Avengers. Edda er faktisk det siste stedet som ble kristnet i vikingtida. Her er også fjellet hvor mytologien sier at det siste slaget mellom norrøne guder og de onde jettene sto.

Vinterens beste norske: Anmeldelse «22. juli»: En vond opplevelse

3000 år seinere er Edda en klassisk norsk fjellbygd, omgitt av mektige fjell, og hvor alt livsgrunnlag avhenger av jobbene på hjørnesteinsbedriften eid av familien Jutul. Jutul-klanen er faktisk den sjette rikeste familien i Norge og bestemmer alt i Edda. De er ekte kapitalister, og gir blaffen i sånt som miljøkonsekvenser av industrien deres. De liker på ingen måte at Magne dukker opp, og snart er tenåringen innviklet i et overnaturlig og lokalpolitisk drama. Jutulene er pene, kjekke mennesker, to foreldre som holder seg godt for alderen, og Fjor og Saxa, som er som tenåringer flest – de kommer med vår tids språkutfordringer inkludert (tjukk l, kjære/skjære-problemer). Det er egentlig litt overraskende, med tanke på familiens bakgrunn.

– Dette stedet er helt føkka, konstaterer Magne etter mye personlig motgang og uforklarlige hendelser. At han plutselig ikke trenger briller lenger, og vet hvordan været blir i morgen, er hans mest ordinære nye sider. Han stusser veldig over sine nye egenskaper, men nøyer seg med å fortelle om dem til folk han stoler på. Å vise dem i praksis, det gjør han derimot ikke, og det er ingen som spør ham om en demonstrasjon heller. Akkurat dette er ett av de mange logiske svakhetene ved historien.

Andre høydepunkt: De beste seriene på HBO Nordic

At familien Jutul har sett klin like ut i alle år, er det visst heller ingen som har reagert på i Edda. De misliker veldig at Magne begynner å skrive skoleoppgave om miljø og klima, med deres industri i fokus. Hva de lager får vi aldri vite, men familien har sørget for å gjemme sine vederstyggeligheter dypt inne i en isbre. Dette er så hemmelig at Jutulene har montert «Adgang forbudt»-skilt (!) på en mektig ståldør - langt der inne i isen. Som nå truer med å dukke fram, ettersom isbreen smelter på grunn av menneskeskapte utslipp og påfølgende klimaendringer. Jutul-familien gjør ikke det sterke inntrykket det er ment de skal gjøre. Det har med den kunstferdige dialogen deres å gjøre, de anstrengte replikkene skuespillerne har å bale med.

Vinteren på TV: Vi har en sterk TV-vinter i vente

– Vi vet at han kan ting mennesker ikke kan. Ergo, han er fra den gamle verden. Nå er han tilbake, og det krever handling, konstaterer Vidar Jutul (Gisli ôrn Gardarsson) alvorlig overfor sin overmenneskelig vakre kone Ran Jutul – spilt av Synnøve Macody Lund. Den isnende kalde framtoningen forteller at hun kunne agert virkelig skremmende i all slags horror. Men at hun er så redd for Magnes skoleoppgave, er med på å svekke dramaet. Jutulene setter alle krefter i sving. Skolepsykologen og trusselen om å bli fratatt alle sosiale medier, er bare noe av det Magne må takle på egen hånd. Her er også skuespillere som Emma Bones, Henriette Steenstrup og Fridtjov Såheim, som gjør en skikkelig innsats for å gi en statisk forestilling en sårt tiltrengt menneskelig følelse.

Andre serier på samme strømmer: De beste seriene på Netflix

At «Ragnarok» ikke fungerer er det ikke unge skuespillere som skal få skylda for. Det er ikke gitt at denne serien har hatt budsjettet som skal til for å lage mer en mektig og mørk fantasy med tanke på den norrøne mytologien historien lener seg på. Samtidig er det overraskende at serien byr på en så kunstferdig dialog, og som her og der er framført med dårlig uttale, for hastig og rent snøvlete. Men dette er altså en dansk serie, med dansk produsent, danske regissører, og et manus skrevet av danske manusveteraner, med en norsk mann på laget. Det er ikke sikkert det er en god idé å la dansker skrive norske replikker. Alle som har vært i Danmark en tur, vet jo hvor gode dansker er i norsk.

Anmeldelsen er basert på fem av seks episoder.

Mer fra Dagsavisen