– Det er mange gutter i dag som faller utenfor

– Man må ta stilling til det enten man vil det eller ikke. Bare av å leve i denne verden blir man berørt.

Det sier Mina Dale (20), som spilte den kvinnelige hovedrollen i Discovery+-serien «Alt du elsker» tidligere i år. Serien skildrer kjærligheten mellom Sara og Jonas (Jakob Fort), som møtes tilfeldig mange år etter de var småkjærester på en ungdomsleir. I forelskelsesidyllen ser ikke Sara at Jonas egentlig sitter i et mørke og representerer politiske konspirasjonsteorier i et nettverk av høyreekstremisme og nynazisme.

Det var Mina Dales første hovedrolle i en storproduksjon, og serien vant pris under dramafestivalen Cannesseries tidligere i år. Hun har også hatt en rolle i NRK-serien «Nattens arvinger».

Dagsavisen møter Mina Dale samme dag som hun skal reise hjem til Hvaler for etterlengtet sommerferie med familien. «Alt du elsker» ble en favoritt hos flere anmeldere da den ble lansert i februar i år. Dale hadde ikke opplevd en lignende oppmerksomhet før.

– Da reklameplakatene kom og ble hengt opp overalt tenkte jeg bare: «Jeg må skjule meg, reise et sted å forsvinne».

Det har roet seg nå. Hun tror det var sunt at hun ble overveldet, for nå klarer hun å ikke la alle kommentarene og tilbakemeldingene hun får slippe helt inn til hjerterota.

[ Per Petterson 70 år: En av de viktigste i norsk litteratur ]

Tematikkens relevans

«Lidenskapelig kjærlighet og beksvart hvitt hat kolliderer med voldsom emosjonell kraft i «Alt du elsker»», skrev Dagsavisens anmelder, som mente serien gir et nyansert bilde av radikalisering blant unge menn.

Tematikken er blitt stadig mer relevant etter at serien hadde premiere. De siste ukene har nyhetsbildet vært preget av flere alvorlige hendelser med unge menn som dreper: Pride-skyting i Oslo, kjent psykiater knivstukket i Sverige, skyting på et kjøpesenter i København, massedrap under en 4. juli-markering i USA. Sist helg ble fem personer skadet etter skyting og knivstikking på et utested i Marbella i Spania.

Skytingen på utestedene i Oslo etterforskes som terror, og mannen som drepte den 64-årige psykiateren i Sverige er nå siktet for terror og terrorplanlegging.

– Vi lever midt i det. Problemet har vært der lenge, men det har blusset opp i det siste. Det virker som om det er en bevegelse. Jeg synes det er viktig at vi snakker om det, sier Dale.

[ Jakob Fort spiller høyreekstrem: – Det er noe ved ham som er helt, helt fjernt for meg ]

Terrorgata i Lisleby

Hun er vokst opp på Hvaler utenfor Fredrikstad, men før den tid bodde hun i Lisleby, ikke langt fra Lislebyveien, som av mange nå betegnes som «terrorgata». Minst sju unge menn har én etter én reist fra samme gate til Syria for å kjempe med terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS).

– Folk kan reddes ut av det, derfor tror jeg det er viktig å være føre var og forebygge, og det håper jeg serien kan bidra til. Der blir man litt kjent med hvordan høyreekstreme tenker, og hvor de kommer fra. Noen ser kanskje for seg at de er helt annerledes enn oss, men det er mange som har hatt sånn tanker, eller fortsatt har det, som er helt normale. Det kan være folk man har vokst opp med, sier Dale.

En hendelse, to opplevelser

Mange har sterke og emosjonelle minner knyttet til terrorangrepene 22. juli 2011 mot Utøya og regjeringskvartalet, da 77 mennesker ble drept. Dale var bare ni år gammel, og forsto ikke så mye av hva som skjedde.

– For meg og flere jeg kjenner på min alder så husker vi det i to opplevelser: første gangen var i 2011, da vi var forvirret og lei oss uten helt å forstå hvorfor. Andre gangen var da vi var gamle nok til å se helheten, og forstå virkeligheten av 22. juli, sier hun.

[ Inviterer barna inn i samtalen om 22. juli: – En unnlatelsessynd å ikke ta dem med ]

Researchen i forkant

«Alt du elsker» er skapt og skrevet av Marie Hafting («Unge lovende», «Jordbrukerne»), i samarbeid med Erika Calmeyer. Ideen oppsto etter Philip Manshaus’ terrorangrep mot Al-Noor Islamic Centre-moskeen i Bærum. Forelegget fra seriens produsent Nora Ibrahim er en utforskning av spørsmålene rundt unge hvite gutter og menn som tilsynelatende har alt, og lar seg oppsluke av høyreradikale ideologier. Serieskaperne samarbeidet også tett med ekstremismeforskere, PST og andre fagpersoner, og dykket inn i tematikken ved å følge med på ulike forumer og hva som blir skrevet der.

– Det rettferdiggjør ingenting, men min oppfatning er at slike holdninger og tanker kommer av et primært behov for å beskytte, eller at man er redd for forandring. Det er mange gutter i dag som faller utenfor, og gjennom arbeidet med serien fikk jeg en større forståelse for at vi ikke kan svartmale dem hvis vi vil hjelpe dem med å komme ut av det. Det er vanlige gutter, og det er våre gutter, vi er et samfunn og vi må ta vare på hverandre, sier hun.

[ Hen gjør Jesus til trans: – Det er litt rampete ]

Usikkerhetens virkning

«Alt du elsker» ble spilt inn mot slutten av sommeren i fjor, etter Dale hadde fullført både russetiden og 13 år med grunnskole. Det var helt tilfeldig at hun havna på audition, sier hun.

– Jeg har alltid hatt lyst til å drive med skuespill, men så har jeg vært redd.

– Redd for hva?

– Det er usikkerheten, da. Jeg liker å ha en plan. Skuespilleryrket er flytende, og det er noe jeg lærer meg å bli komfortabel med.

Hun hadde en plan: etter videregående skulle hun studere. Hun søkte seg inn på NSKI Høyskolen, som blant annet tilbyr bachelor i skuespillerfag, og kom inn. Men noe stoppet henne. Yngvill Haga satt i juryen for studieopptaket, men var også castingansvarlig for «Alt du elsker». Hun hadde andre planer for Dale.

– Det var fantastisk gøy, de hadde allerede hatt noen runder med auditions og prøver, så jeg hoppet rett inn i det. Det var et personlig valg å takke nei til studietilbudet, fordi jeg visste at innspillingen kom til å bli intens og at jeg kom til å være mye borte. Det er kanskje overraskende, men mange dramaskoler er ikke så glad i at man gjør prosjekter på siden.

De to prosentene

At hun fikk sin første hovedrolle tidligere enn hun selv forventet, er hun veldig glad for.

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk lov til å være med i denne serien. Det føltes viktig. Man kommer ikke utenom denne tematikken enten man spiller den eller lever i den, men å lage en serie om det var skummelt, for man vil ikke tråkke feil.

– Det har vært mest veldige hyggelige tilbakemeldinger. Jeg er takknemlig for at folk er så fine og sier at de heier på meg. Men så er det alltid de to prosentene som ikke har noe godt å si. Folk jeg kjenner, som jeg trodde jeg hadde en god relasjon til, som kommer med kommentarer og små stikk som treffer hardt inn i sjela.

– Både det som var veldig positivt og det som var veldig negativt var krevende å takle med en gang. Det var kjempeoverveldende å føle på at alle så på meg, visste hva jeg gjorde og hadde en mening om det.

[ Synne Vo (23): – Plutselig sto jeg foran et folkehav ]

Glam og digre fester

I april deltok hun på den internasjonale TV-drama-festivalen i Cannes, hvor «Alt du elsker» mottok prisen «beste dramaserie – short form», for TV-serier med episoder på under 30 minutter.

– Det var en ut av seg selvopplevelse! sier Dale.

Glam, rød løper (eller rosa, da, som det heter når det er TV-serier det er snakk om), store fester og fotograferinger. På pressebilder fra den rosa løperen står Dale side om side med regissør Stian Kristiansen og andre medvirkende i serien. Alle i glamorøs finstas.

– Altså, vi er nordmenn, vi er ikke glam.

– Vi var så stressa alle sammen før vi skulle på den rød løperen. Men det var skikkelig, skikkelig gøy. Digre fester med kule folk. Jeg følte meg så malplassert, tenkte at det når som helst kunne komme noen, ta meg til side og si: du, gå nå, du vet at du ikke skal være her.

Hun ler og gestikulerer ivrig med armene for å illustrere hvor uvirkelig det hele føltes at en gjeng ydmyke nordmenn fikk sin plass i en internasjonal festival.

Veivalget

Når Dagsavisen møter henne kommer hun rett fra innspillingen av en ny spillefilm som kommer i 2023. Det er grunnet denne innspillingen at hun har rosa hår, en glansvask hun iherdig forsøker å få ut.

– Jeg tenker hele tiden at jeg vil gjøre noe nytt, at jeg vil fortsette. Det er dette jeg vil drive med, og jeg kan nok føle litt på at jeg må opprettholde skuespillerstatusen, men det er på en måte veldig urealistisk. For sånn funker ikke verden, og i hvert fall ikke dette yrket.

Hun har snudd tankene til å heller tenke at livet hennes ellers, utenom jobb og roller og auditions, må være stabilt og trygt. Da blir det ikke like hardt å takle et nei fra en castingansvarlig. Flere ganger har det skjedd at hun kommer inn døra til en audition og ser venninnen sin sitte i kø for å prøve seg.

– Da ønsker vi hverandre det beste, og det er hyggelig. Å være skuespiller er litt som å date: du møter opp, blir bedre og bedre kjent med rollen, og finner så ut om det er en match. Det er ikke noe feil med deg hvis du ikke får rollen, det var bare ikke riktig match, sier hun.

Hun sto overfor et slags veivalg da hun skulle begynne innspillingen av «Alt du elsker». Dersom hun ville leve av dette, skuespill, måtte hun flytte fokus og ikke bruke tid på tanker som dro henne ned.

– Bekreftelsesbehov, følelsen av å alltid måtte oppnå noe, flink pike-syndrom. Det måtte bort. Men herregud, jeg jobber med saken fortsatt, spør meg i morgen, så er sikkert svaret noe helt annet, sier hun.

[ Brennhett med Karpe på Slottsfjell ]

Vente, eller skape?

Mina Dale har stått på en scene siden hun var ni år. Hun skryter av teatermiljøet i Fredrikstad og på Hvaler: der tok de vare på hverandre og heiet på hverandre.

– Jeg er faktisk ekstremt heldig som har den erfaringen, det har jeg tenkt mye på etter jeg flytta til Oslo. Det var mitt safeplace.

Nå ser hun fremover. Det siste året har hun tatt noen enkeltemner på Blindern, og for tiden tar hun et filmkurs for å etter hvert kunne mestre flere ledd i produksjonen. Snart skal hun i gang med å lage kortfilmer som en del av kurset, og hun får prøvd seg som både regissør og manusforfatter.

– Jeg kunne absolutt tenke meg å gjøre mer av det, styre flere kreative ledd i produksjonen. Det dumme med å være skuespiller, er at man elsker å skape og fortelle historier, men så må man vente på at noen andre skal skrive historier som du synes er spennende og som de vil at du skal representere.

– Altså, man kan jo bare skape noe! Det er irriterende at jeg glemmer det. Man tenker det er så vanskelig, men det er jo bare å gjøre det selv, eller finne andre som også vil skape noe.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen