«Kristiania magiske tivolitheater»: Edelt og spennende juledrama for de yngste

5

TV-drama

«Kristiania magiske tivolitheater»

NRK Super og NRK TV, 1. desember

Førjulstida og vinter danner en ramme for den historiske dramaserien som NRKs julekalender av året er. Denne historien om lille Luka og vennene hans er likevel noe helt annet enn «Jul i Svingen», «Snøfall» og «Stjernestøv», NRK Super-seriene som har handlet mer om å skape god førjulsstemning og forventninger for sitt unge - og eldre - publikum. «Kristianias magiske tivolitheater» er ambisiøs historiefortelling som vil by sitt unge publikum på en spennende historie fra fortidas samfunn.

Dette er en fortelling for barn og med barn i de viktigste rollene, hvor det lånes friskt fra både Charles Dickens og HC Andersens universer for å male tilværelsen til tiåringen Luka i det gamle Kristiania tidlig på 1900-tallet. Her er til og med en liten jente som selger svovelstikker på gata, som ligger lam i en vogn ute i kulda mens byborgerne går uinteresserte forbi. Historien vil vise hvordan denne lille Tikken vil klare seg, men skulle hun fryse i hjel er det ikke helt i still med resten av fortellingen.

Dette foregår på den tida da forskjellene mellom over- og underklasse var enda større enn i dag. Hovedperson og helt er Luka (Lukas Langmyr Mabin), tiåringen som bor sammen med faren sin i fattigstrøket Vika i Kristiania – som i sin tid var blant det mest beryktede slumstrøket i hovedstaden før alt ble revet for å bygge Vika terrasse. Luka mangler det meste, han må gå med krykke og kan ikke ta for gitt at han får spise seg mett hver dag, men drømmer og en optimistisk livsinnstilling har han. Dessuten gleder han seg til julaften, kanskje det eneste han har å se fram til. Luka har blant annet Vikapakket etter seg, en lurvete barnebande som vil tvinge ham til å stjele for dem. Trusler om juling får han til å stjele pungen til den rike fru Butenschøn – en særdeles usympatisk og egoistisk rikmannsfrue som blir en konstant plage og trussel for Luka.

[ De andre julekalenderne som vises i år ]

Naskingen hans gjør at Luka må gjemme seg i områdets beryktede tivolistrøk, det som faktisk lå der Klingenberg kino ligger i dag, og som faren hans Hugo har forbudt ham å oppsøke. Inne på teatret oppdager Luka en ny verden av artisteri, sang og musikk, av magi og illusjoner – og en litt skummel tryllekunstner – og mer sprudlende livsglede og optimisme enn han er vant til. På teatret bor en vilter flokk barn i forskjellige aldre, som han finner tonen med. Luka viser seg å ha talent for tryllekunst, noe som gjør at han får mer med teatret å gjøre enn faren hans setter pris på. Faren er opptatt av «rent og ærlig arbe», og gir Luka beskjed om at han må slutte å leke, og heller skaffe seg jobb som skaffer dem penger de faktisk trenger.

[ Julaften-favoritten er laget på ny ]

De første episodene bruker i overkant lang tid på etablere dette universet, denne tida og de forskjellige hovedaktørene, med fokus på sang og dans som kunne tyde at serieskaperne overvurderer målgruppas fascinasjon for scenekunst. Etter hvert tar musikal-innslagene slutt og historien setter fart. Her må Luka ta vanskelige valg, og han må dessuten forholde seg til sin nemesis – fru Erle Butenschøn (Lena Kristin Ellingsen), som har egne motiver for å få stengt dette teatret.

Fru Butenschøn eier dessuten teaterbygningen, som hun akter å selge fordi hun trenger pengene. Hun har til og med planer om å få stengt teateret og kaste teaterfolket ut på selveste julaften. Hun bruker også sin lille datter, den bortskjemte Lobelia (Andréa Othilie Helén Wilhelmsen-Grøtnes) som forbundsfelle, og forteller henne gjerne hvor viktig det er med penger og fasade. Fru Butenschøn er så slem og sleip at Lena Kristin Ellingsen risikerer at barn ser storøyd på henne, skulle de møtes i butikkene i ukene framover.

[ Sjekk våre strømme-oversikter over bra serier ]

Serieskaperne Atle Knudsen og Kjetil Indregård sparer ikke på virkemidlene i skildringen av fortidas klassesamfunn, der de få har det meste og de fattige lever på de rikes nåde og veldedighet. Her er det overklassen som bestemmer, og som får politiet til å følge deres ønsker, og det gjør at fattigfolk – som de foreldreløse barna som bor på teateret, må stå opp for seg selv. Med barn og unge som historiens hovedpersoner – en forsamling av gode og engasjerte skuespillere – kan dette dramaet treffe det unge publikummet sitt. At de voksne ikke klarer å gjennomskue den slemme Butenschøn, kan nok engasjere enda mer.

[ «Alene hjemme» i 2021-versjon ]

Dramaet bærer preg av å være en stor produksjon på 24 deler. Det har en effektiv historisk og storslått ramme med bybilder gjenskapt via Gamlebyen i Fredrikstad, fornemme Frogner-gater og bygninger av med anstrøk av gamle dager. Den visuelle innpakningen og ramme av førjulstid understreker også av at dette er noe av et eventyr, og så kommersielt innrettet at det følger en solid mengde relatert merchandise og barnerettet underholdning med serien: en egen julekalender med eget teater og dukker inkludert, en bok om Vikapakket, en bok om lille Tikken med fyrstikkene, et brettspill, et eget aktivitetshefte, samt strikkeoppskriftene på flere karakterers plagg som er lisensiert ut av NRK og/eller produsent Monster Scripted. Det er visst mange som kan tenke seg å bli rike på denne historien om fattiggutten Luka.

Eller krykkegutten, som fru Butenschøn kaller ham.

Selv om det er mørke tider for disse ungene i Kristiania, er «Kristianias magiske tivolitheater» aldri brutalt dyster, det ligger en stemning av velmenthet og optimisme i bunnen. Det er heller ikke sånn at alle de rike Kristiania-borgerne er onde, noen er bare naive og velmenende i all deres virkeligfjernhet. Halvveis ut i historien synes det klart at her skal slaget stå mellom Luka og fru Butenschøn, og selv om det ser mørkt ut for de snille og gode halvveis ut i historien, skal det vel mye til for at tivoliteatret i Kristiania må lukke dørene for godt på julaften.

Anmeldelsen er basert på 12 av 24 episoder.