Tv

Blodig slakt: Dexter skremmer ingen lenger

Å gi seriemorderen Dexter Morgan en ny sjanse var nok ingen god idé. Han gir alt for blodfansen, men er sliten nå.

Michael C. Hall er tilbake i rollen som Dexter i «Dexter: New Blood», nok en serie som skal flyte på nostalgibølgen i TV-strømmebransjen.

3

TV-drama

«Dexter: New Blood»

Premiere på Paramount+ mandag 8. november

På 2000-tallet var «Dexter» en ganske bra serie i noen sesonger, før den tok form av kaotisk seriemordersåpe. Dexter var den likandes psykopaten og seriemorderen som fulgte sin egen kodeks og bare tok av dage de som fortjente det. Dexter Morgan sørget for å holde drapstrangen i sjakk ved å tømme Miami for andre mordere og forbrytere, og klarte å holde seg unna lovens lange arm – inkludert stesøsteren Debra – med et listig spill og via jobben som blodanalytiker for politiet selv. Og Michael C. Hall tilførte hovedrollen en overbevisende ubehagelig nerve og et anstrøk av morbid, svart humor.

Grusomme, morsomme Dexter

Da han dukket opp på skjermen var Dexter en av antiheltene det gikk an å like, etter at typer som Tony Soprano i New Jersey og Vic Mackey i «The Shield» hadde banet vei for sånne som ham. På denne tida hadde verken Don Draper eller Walter White gjort seg bemerket, så denne TV-versjonen av romanfiguren Dexter Morgan var et friskt og bloddryppende innslag i seriefloraen, myntet på publikum klare for mer TV-underholdning av grovere kaliber.

Nå er han tilbake igjen, etter at serien takket for seg etter åtte sesonger i 2013, med en håpløs slutt som hovedrolleinnehaver Michael C. Hall selv i ettertid har beklaget og kritisert. I en dramatisk seriefinale, som inkluderer Dexter ute på havet under en orkan, dukker han i siste scene plutselig opp som tømmerhogger i Oregon. Det falt ikke i god jord hos fans og kritikere.

Dexters avdøde søster Deb (Jennifer Carpenter) dukker opp som Dexters samvittighet, gjerne for å minne ham om gamle dagers synder.

I «Dexter: New Blood» er seriemorderen fortsatt i skogen, men bor i et lite tømmerhus i Iron lake i staten New York, hvor han har etablert et nytt og tilsynelatende godt liv et fredelig lokalsamfunn. Han lever under alias, er på godfot med den lokale sheriffen, jobber i en butikk som selger våpen og fiskeutstyr, og er en respektert innbygger. Samtidig sliter han med sin egen natur, behovet for å drepe. En som holder ham i tøylene er hans avdøde søster Deb, som dukker opp i metafysisk form og stemme i hodet, slik stefaren Harry gjorde da Dexter gikk løs i Miami.

Ved gjensynet med Dexter åtte år etter er det vanskelig å se serien som enda et forsøk på å relansere en gammel seermagnet for en ny strømmetjenestes skyld. Serien går på Paramount+, og er del av en rekke avleggerserier og nyskapninger basert på gamle TV- og filmsuksesser. Dexter Morgan er det første store trekkplasteret som skal gi Netflix, Disney og de andre strømmegigantene konkurranse om publikum. Den første episoden bærer preg av ønsket om å minne seerne på hva Dexter er i stand til å gjøre. Handlingen plasserer ham i den ene potensielle seriemorder-situasjonen etter den andre, men som viser seg å være mer hverdagslige situasjoner hvor han bare skal gi en fyr kjøttøksa, si, og egentlig bare er kjæreste med hun han ser litt avventende på. Dette er en litt for åpenbar oppbygging av det som selvsagt kommer. For det er selvsagt tvilsomme typer i Iron Lake også, og som fortjener Dexters spesielle oppmerksomhet.

Dexter, seriemorder og alenefar

Seriemorderens problem er at det lokale politiet er grundigere enn Dexter setter pris på. Han er blitt litt rusten i faget med årene. At søsteren hans dukker opp i syner i tide og utide, setter ham ut. Hverdagen blir ikke noe lettere av at tenåringssønnen hans har klart å spore ham opp, en unggutt Dexter først avviser – for så å ta inn i varmen likevel. Sønnen aksepterer farens ambivalente oppførsel uvanlig enkelt, og Dexter er en noe klossete farsfigur. Og som sønn av en lystmorder, kan det jo hende gutten har egne indre stemmer å slite med også. De tre episodene som anmelderne har fått tildelt, framstår som et temmelig ordinært krimdrama, som redder seg på Michael C. Halls talent, og men det serien mangler er nerven og det morbide lekende glimtet som gjorde «Dexter» til severdig TV i 2007.

Det bør ikke overraske noen at Dexter finner tilbake til gamle lyster i den nye versjonen av serien på Paramount+, kalt «Dexter: New Blood».

Serie-produsent Showtime har nektet å si noe om høstens ti episoder lange «Dexter: New Blood» er en engangsgreie, eller om den er starten på fortsettelsen av Dexter Morgans TV-liv. Nå havner nye Dexter i selskap med gamle Dexter på samme strømmetjeneste, så det er mulig for interesserte å sammenligne selv. Men det meste tyder på at man burde latt Dexter få leve i skauen i fred.

Anmeldelsen er basert på tre av ti episoder.