Kultur

TV-anmeldelse «Brave New World»: En designet dystopi

Den første TV-versjonen av «Brave New World» er for designpen og pyntelig til å bli like lite vidunderlig som den klassiske romanen den er basert på.

4

TV-drama

«Brave New World»

HBO Nordic, premiere torsdag 16. juli, med ni episoder på rappen.

Det var nok bare et spørsmål om tid før noen våget å gå løs på «Brave New World», etter at «Westworld», «The Handmaid’s Tale» og «Game of Thrones» har banet vei for brutal fantasy og sci fi, for ikke å glemme «The Hunger Games» og «The Matrix» som har vist at publikum i flere årsgrupper lar seg fascinere av dystre voldseventyr.

Aldous Huxleys bok fra 1932 bød kanskje ikke på mye brutal eksplisitt vold, som den byr en nådeløs skildring av menneskenaturens hang til nytelse, å la seg styre av andre i flokk og henfalle ukritisk til ny teknologi.

En mengde dramaserier å strømme seg bort i her: De beste seriene på Netflix

«Vidunderlige nye verden», som denne klassiske framtidsskildringen het på norsk da den kom, skildrer altså en framtid hvor menneskeheten har latt seg henfalle til fri sex og konstant bruk av kjemiske stimuli, alt til samfunnet og fellesskapets beste.

Vi er i New London, noen århundrer fram i tid, i en verden som kanskje er Barcode-tegnernes utopia, en verden med veldige bygg, med store glassfasader, og alt er i hvitt, beige, grått, blekt turkis og lakserosa – med Goldfrapps kjølige futuristpop som sjelløs bakgrunnsmusikk. Menneskene her er også temmelig ensartet, skapt som de er i alfa- og beta-modeller, i store genlab.

Her er også en stor gruppe epsiloner, samfunnets slavearbeidere og enda mer androide-aktige enn alfa- og betaklassene de er til for. De lever alle under regimets «Alle lykkelige nå», et budskap som kan være slagord, motto eller en ren ordre.

Det finnes tre regler: Ikke noe privatliv. Ingen familie. Ikke noe monogami. Alle skal være til kun for fellesskapet, individualitet finnes ikke, å være en stor friksjonsfri enhet er målet. Ingen skal ha sex med bare en person her, men det har en av hovedkarakterene i New London hatt.

Geningeniør og beta Lenina har hatt seg med en kjekk fyr over 20 ganger, uten å ligge med noen andre i tillegg, og det minner om eksklusivitet. Kan hun ha følelser for ham? Det er som kjent ikke tillatt, blir hun påminnet av Bernard, alfa og overvåker som går rundt med et lager av piller han kontinuerlig deler ut til de som måtte vise tegn til en egenreaksjon eller emosjon.

Her er en pille for alt – for total nummenhet, tilfredshet eller neste sexorgie, og alle skal til enhver tid være oppkoblet til det store nettet.

Det umake paret Lenina og Bernard blir venner, i den grad det er mulig her, og reiser på tur til det som for dem er en fornøyelsespark, basert på fortidas menneskesamfunn, Savage Lands, hvor det fortsatt bor folk som lever slik «de primitive» gjorde før teknologi og kjemi endret menneskenes tilværelse.

Savage Lands er på det amerikanske kontinent, en rakettferd unna New London, og her bor John (Alden Ehrenreich, kjent fra Han Solo-filmen) sammen med moren (Demi Moore) i en slags Mad Max light-verden.

For Lenina og Bernard er de en turistattraksjon, og parets nedlatenhet og skrekkblanda fascinasjon over disse primitive er slående og morsom. Det er jo oss de karakteriserer, som illevarslende omen på hvor ille det kan gå oss.

Les en klassiker i sommer: Homer for vår tid

Forfatter Huxleys satiriske budskap dukker altså opp her og der, men samtidig er denne TV-utgaven så oppskriftsmessig gjort at samfunnskritikkens skarpe brodd er erstattet av lettere komedie og actionbasert driv.

Det skyldes nok at denne serien er en av attraksjonene på strømmetjenesten Peacock som lanseres i USA i dag 15. juli, lineær-giganten NBCs nye Netflix-konkurrent på hjemmemarkedet.

Man lager ikke ukonvensjonelt, nyskapende og originalt TV-drama til storlanseringen av nye kommersielle TV-tilbud, noe som nok heller ikke er meningen med «Brave New World».

At det bannes og kopuleres i vildens sky understreker at serien aldri vil komme på moderkanalen NBC, men her er den menneskelige utfoldelsen så «lekker» og lite eksplisitt at det er lite trolig at pornoskuespillerne som var med i bordellscenene i «Game of Thrones» har fått anledning til å føre opp en ny TV-serie på IMDB-CV-en sin.

Derimot er denne verden besatt av så perfekte skapninger at man skulle tro serieskaperne har tømt modellbyråene i Paris og Milano til innspillingen. Det serien hadde trengt er et snev av Michel Houllebecqs mørke, grimme innstilling til alt menneskelig.

Les også: Enmetersregelen gir krise for kinoene - ber Raja om hjelp

Men når selv ikke orgiesekvensene skaper den tiltenkte følelsen av absolutt dekadanse, menneskelig tomhet og mørk meningsløshet, kunne disse scenene egentlig vært en Madonna-video på gamle MTV.

Det er først når disse konstant likeglade snakker om «det fantastiske oransje lyset over krematoriet» i horisonten, uten å dvele over hva det faktisk innebærer, at historien klarer å skape et snev av ubehag.

At myndighetene er på pletten når noen forsøker å logge av denne framtidsutgaven av nettet, kan få en til å rette blikk mot mobilen som ligger der en armlengde unna – her er vår tids «alltid online» blitt tvang.

«Brave New World» som TV-drama er langt unna den tankevekkeren boka er, noe som er synd og skam med tanke på at romanen har provosert, blitt bannlyst og skapt debatt utallige ganger: sist så seint som for seks år siden, da foreldre på en high school i Delaware oppdaget – ikke hva den handlet om – bokas eksplisitte sexskildringer. 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nå kan kidsa deres se boka i strømmeversjon, i en mer actionpreget utgave hvor det venter en konfrontasjon mellom de primitive som slett ikke ønsker å dope og pule seg til døde.

De vil være frie mennesker, og kvier seg ikke for å skyte ned designmenneskene og ødelegge hovedcomputeren deres for å nå sine mål – en hard kamp hvor vår mann, den primitive og konfliktsky John, risikerer å bli dratt med. Det er i hvert fall ikke vanskelig å vite hvem man skal heie på.

Mer fra Dagsavisen