– Tusen takk, Karl Ove!

LILLEHAMMER (Dagsavisen): – Kulturmannens første og aller viktigste bud er dette: Neglisjer kvinner. Gå aldri i debatt med dem, bare hold kjeft. Lat som de ikke finnes. Forhold deg til menn. Mannlige forfattere, kunstnere, kritikere, debattanter. Lat som at damene ikke er der. Men Karl Ove Knausgård, han klarer ikke det. Han bryter regelen, fordi han føler seg krenket. Han går i dialog med kulturkvinnen. Det er fantastisk! Takk, Karl Ove Knausgård!

Ebba Witt-Brattström er ikke ironisk. Over flere uker har den opphetede debatten rast i svenske og norske medier, med den svenske litteraturprofessor Witt-Brattström på den ene siden, den norske forfatteren Karl Ove Knausgård på den andre, og flere titalls meningsytrere og støttefeller i begge leirer.

Elsket «Min kamp»

Som altså ifølge Witt-Brattström kanskje ikke er så svart-hvitt inndelte leirer likevel.

– Jeg elsket «Min kamp». For et storverk! Selv om det altså er skrevet ut fra et ekstremt kyklopisk perspektiv, sier hun, stikk i strid med Knausgårds insinuasjoner om at alle i det politisk korrekte Sverige som han mener Ebba Witt-Brattström representerer hater bøkene hans på grunn av deres ukorrekthet.

– Men om man ikke skal kunne debattere slike verk, og tolke dem, så dør de. Unison hyllest er uinteressant. Men det blir veldig komisk når Knausgård projiserer sin følelse av krenkelse på meg, sier Witt-Brattström til Dagsavisen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Litterær pedofili

Hun vekket Karl Ove Knausgårds vrede gjennom kronikken «Kulturmännens trettonåriga alibi» i den svenske avisen Dagens Nyheter. Den handler om det hun kaller «litterær pedofili», særlig i Knausgårds debutroman «Ute av verden», i kombinasjon med at vennskap mellom menn ofte kobles til skaperkraft, at relasjonen lades med det som med en amerikansk akademikers term kan kalles «homososialt begjær».

– Jeg snakker om bøkene hans! Litteraturanalyse, om Henrik Vankel i «Ute av verden» og «Karl Ove» i «Min kamp». Ikke om privatpersonen Karl Ove. Jeg har aldri påstått at han er verken pedofil eller homofil. Men Knausgård viser jo igjen og igjen at han har store problemer med å holde litteratur og verden utenfor fra hverandre.

LITTERATURFESTIVALEN: Fløgstad refser bokbransjen

Kyklop-Sverige

Så Knausgård ble rasende. Han skrev en to sider lang kronikk, også den i Dagens Nyheter, hvor han for det første gikk imot å bli kalt pedofil og homofil, og for det andre hevdet at Sverige er et ekstremt politisk korrekt land, et land av enøyde kykloper som kun ser én eneste sannhet. Uuttalt, men underforstått: Witt-Brattström er en av disse politisk korrekte menneskene som ikke tåler å høre om verden slik Knausgård ser og skriver om den.

– Mannen får to hele sider i en av Sveriges største aviser, en kronikk som deltes mange tusen ganger, for å si at det kun er lov å si en ting i Sverige, og at det ikke er den tingen han selv sier. En smule ironisk, ikke sant? sier Witt-Brattström.

Sensurerte kvinner

Hennes tilsvar tryktes i Dagens Nyheter i går. I artikkelen tar Witt-Brattström utgangspunkt i Kassandra-myten, som kort fortalt viser at kvinners ytringer er blitt sensurert, neglisjert, ignorert helt siden antikken. Selvsagt må litteraturen være fri, skriver professoren. Men menn må også få ører og øyne opp for kvinners litteratur. For kvinners ytringer.

– Menn blir kykloper av kun å forholde seg til menn. Selvsagt ønsker jeg ikke å sensurere bort menns ytringer. Tvert om! Men menn må også forholde seg til kvinner. Alle må bli bi-tekstuelle. Er man ikke det, blir man fort krenket. Slik Knausgård ble.

Det er derfor Ebba Witt-Brattström er så glad for at Knausgård gikk i dialog.

Knausgård blir såret, og bryter tausheten. Det utvider det offentlige rommet. Hver generasjon kvinner har prøvd å få mennene i tale. Kjempet for å bli regnet med. I og med Knausgårds kronikk blir de det. Endelig!

Idiotisk sexpåstand

Ebba Witt-Brattströms første kronikk, den som startet debatten, kom nemlig som svar på de manglende reaksjonene da Knausgård skrev og sa i intervjuer at «alle menn vil ligge med alle kvinner de møter».

– For en idiotisk påstand! Alle kvinner? Alle menn? Alltid? For en vanvittig generalisering! Hvorfor har ingen kulturmenn i Sverige stått opp og sagt ham imot? Jeg er helt sikker på at han vil ligge med meg, for eksempel. Noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg har null lyst å ligge med ham. Men at menn kan si sånt, uten at noen sier imot!

Politisk korrekthet

Samtidig vet Witt-Brattström at mange såkalte kulturmenn – mannlige kunstnere og meningsytrere – også misliker Knausgård, fordi han i bøkene sine viser fram en manns skam.

– For tidlig utløsning, impotens, å ikke få ligge med den man vil. Å, så pinlig for kulturmannen at noen forteller om sånt!

Den norske forfatterens påstand om at Sverige er overdrevent politisk korrekt, har hun heller ikke voldsomt mye imot.

– Jeg har selv sagt det, at vi i Sverige har en slags idé om at vi er modernitetens spydspiss. At selv om vi ikke er et storrike lenger, så mener vi at er vår tenkning, vårt samfunn, er det beste. Kykloptendensen fins, for i Sverige gjelder en sannhet om gangen. For meg virker det som om den norske offentligheten og kulturdebatten er åpnere og bedre. Den rommer flere stemmer, flere ulike måter å skrive på, snakke på. Så også den norske litteraturen, sier Ebba Witt-Brattström.

LITTERATURFESTIVALEN: Skal møte internasjonale forlag