Trykker mindre nå

Ny teknologi og økt miljøbevissthet har gjort at forlag makulerer mindre, mener CappelenDamm-direktør.

Kultur

 

– Disse påstandene krever et motsvar. Ingen seriøse forlag jobber på den måten lenger.

Dette sier Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur i Norges største forlag CappelenDamm, som reagerer på kritikken fra Prosa-redaktør Sindre Hovdenakk.

«1000 tonn bøker rett i søpla», skrev Hovdenakk i Dagsavisen i går, og på lederplass i magasinet Prosa. Her kritiserer han norske forlag for å produsere for store opplag og makulere millioner av bøker. «Overproduksjon av bøker er norsk bokbransje på sitt verste» skriver Hovdenakk.

Les også: «1000 tonn bøker rett i søpla»

Praksisen er beskrevet i en større artikkel i den nye utgaven av Prosa, under tittelen «Makulering av bøker: – Et jævlig nederlag». Basert på tall fra Forlagssentralen anslår Prosa at norsk bokbransje makulerer to millioner bøker årlig.

Forlagssentralens direktør Einar J. Einarsson bekrefter tallet fra Prosa, og at nivået på makulerte bøker de siste årene har variert mellom 850.000 og 1.1 millioner årlig.

– Vi går ikke ut med tall på hvor mye vi makulerer. Men vi makulerer ikke mer enn strengt nødvendig, og da bare hvis alle salgsmuligheter er forsøkt, understreker forlagsdirektør Tine Kjær. Hun mener kritikken fra Hovdenakk er datert, og understreker at forlagsbransjen jobber for å redusere svinn.

– CappelenDamm har satt i gang et omfattende arbeid med å revidere vår opplagspraksis med sikte på å redusere lager og minske makulering. Ingen har lyst til å bruke ressurser på å bygge dyrt varelager og bruke ressurser på å sende bøker fram og tilbake for til slutt å bli til spon, sier Tine Kjær.

Les anmeldelse: "Se på oss nå": God på pinligheter

Mindre opplag

– Da jeg begynte i forlagsbransjen var det i større grad slik Sindre Hovdenakk skriver. Vi satte opplag på samme nivå som salgsmål. Hvis salgsmålet var 20.000, kunne vi dra til og trykke 20.000 for å ha nok, forteller Tine Kjær, som tidligere har vært forlagssjef i Piratforlaget og Vigmostad & Bjørke før hun i fjor gikk til CappelenDamm.

– Ny teknologi og trykkerier i Baltikum gjør ikke at vi trykker større opplag, slik det hevdes i Dagsavisen. Tvert imot. Med nye dynamiske produksjonsløsninger kan vi nå trykke mindre opplag hurtigere. I CappelenDamm følger vi alle titler nøye og kan ta forløpende beslutninger på om vi skal trykke opp nye opplag på et par hundre eksemplarer, for eksempel, hvis en novellesamling med førsteopplag på 1.300 selger ut. Vi vil for enhver pris unngå situasjonen der vi bygger opp et dyrt varelager og må sende til makulatur.

– Samtidig er det viktig at vi leverer ut godt med bøker til bokhandlene. Men vi jobber også for større gjenbruk av bøkene, for eksempel med å prise ned bøker etter julesalget til 1. mai-salget når fastprisperioden går ut, sier Kjær. Forlagsdirektøren understreker også at bøker som makuleres resirkuleres som gjenbruk i papirindustrien, der ett stykke papir kan resirkuleres inntil sju ganger.

- En uting

Heller ikke Gyldendal-direktør Anne Cathrine Knudsen vil tallfeste hvor mange bøker forlaget makulerer.
– Av hensyn til konkurrentene går vi ikke ut med slike tall, kommenterer Knudsen.
– Vi svært lite glad i å makulere bøker. Det er en uting både kostnadsmessig og miljømessig. Vi legger ned stort arbeid i å finne miljøvennlige måter å drive vår virksomhet på, blant annet ved å finne miljøvennlige papirtyper og trykkerier som følger en streng miljøstandard. Men her ser vi at vi kan bli enda bedre, understreker Gyldendal-direktøren.

I Prosa-artikkelen kritiseres forlagsbransjen også for å behandle bøker som ferskvare med kort levetid. Dette reagerer Gyldendal-direktøren på:

– Det å omtale litteratur som ferskvare, er noe vi overhodet ikke kjenner oss igjen i. Vi jobber med litteratur med tanken på at det skal ha et så langt liv som mulig. Og det er også dette avtaleverket i norsk bokbransje skal bidra til - at litteratur skal få så lang levetid som mulig, kommenterer Knudsen.

Miljøbevisst

– Vi har ikke statistikk på hvor mange bøker som makuleres, sier Kristenn Einarsson, leder for Norsk Forleggerforening.

– Men makulering gjøres så miljøbevisst som mulig. Og det er utviklet nye print on demand-løsninger som gjør det enklere å trykke nye opplag og operere med lavere førsteopplag. Ingen forlag vil ha store opplag av bøker de ikke klarer å selge.

– Lagring koster, det vet alle. Ethvert forlag vil forsøke å treffe sitt marked så godt som mulig. Men ingen klarer å treffe 100 prosent. Derfor blir bøker, i likhet med andre varer, vanligvis tilbud på salg, før restopplag makuleres om nødvendig.

I Prosa-artikkelen stilles det spørsmål om bokavtalen og innkjøpsordningene for litteratur gjør at forlagene utgir for mange bøker i for store opplag.

– Det faller på sin egen urimelighet, sier Kristenn Einarsson, som mener bokavtalen gjør det enklere å beregne rett førsteopplag.

– Bokavtalen gjør tvert imot at titler som kjøpes inn av Kulturrådet i tillett for et garantert opplag gjennom bokhandlenes litteraturabonnement.

Les også: Gjorde nazihilsen i Åkesson-satire