Truer med å utsette flyttingen av Nasjonalmuseet

Dette framgår av en konsekvensutredning som Nasjonalmuseet har sendt til Kulturdepartementet i forbindelse om søknaden til statsbudsjettet for 2017.

– Det går en grense for hvor langt vi kan drive forberedelsene til flytting uten ekstra midler, sier direktør ved Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff.

Mandag ble Statsbyggs forslag til hva det gamle Nasjonalgalleriet skal brukes til når Nasjonalmuseet får nytt hjem i 2020, lagt fram. Men dersom museet ikke får skrudd opp sine statlige bevilgninger kan flytteprosessen bli mer tidkrevende enn ventet, avslører konsekvensutredningen Dagsavisen har fått tilgang til.

Les også: Statsbygg anbefaler byuniversitet på Tullinløkka

Kutt i budsjett

I budsjettet for 2016 fikk museet 47,4 millioner kroner mindre enn de søkte om. Dette har gått utover ordinær drift, utviklingen av Villa Stenersen og det såkalte gjennomføringsprogrammet, som skal forberede museet på flytting til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i 2020.

Den manglende bevilgningen for 2016 førte til dyrere billettpriser, reduksjon i utlån og innkjøp av kunst, redusert åpningstid, og ikke minst: Kutt i prosjektet for flytting av samlinger og for bevaring. De to sistnevnte prosjektene skal ha manglet opp mot åtte millioner kroner i 2016.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utsatt

At museet i 2016 har måttet redusere i disse to prosjektene gjør at konserveringen av kunsten er begrenset til kun nødkonservering av kunst som skal flyttes, slik at den ikke tar skade av flytteprosessen. Her blir de mest verdifulle verkene prioritert. Reduksjon i prosjektet med å flytte samlingen medfører utsettelse av planleggingen av flytteprosessen, skriver museet.

Hvis ikke bevilgningen økes slik museet ønsker i 2017, vil planleggingen av flytteprosessen utsettes ytterligere. Det kan føre til at den totale tida det tar å flytte blir forlenget til etter åpningen av museet.

Dessuten må museet starte med konservering av den delen av samlingen som skal stilles ut i det nye museet innen januar 2017. De vil ikke ha anledning til å ta igjen tapt arbeid senere, påpeker de.

– Dette betyr ikke at vi ikke får åpnet nytt museum i 2020, men det kan bety at flytteprosessen blir forlenget. I tillegg til kunstverkene vi skal vise i det nye museet skal mye kunst flyttes inn i nytt magasin, slik at vi får hele samlingen i eget hus. Hvis vi ikke oppnår de ressursene vi trenger til dette, så kan en konsekvens være at vi ikke får flyttet ut av dagens magasiner til åpningen. Det kan føre til at vi pådrar oss ekstra utgifter, sier Eckhoff.

Kommentar: Nasjonalgalleriet-plan: En fallitterklæring (Lars Elton)

Sammenligner med Munch

Nasjonalmuseet sammenligner sine ressurser med Munchmuseets.

Mens Nasjonalmuseets samling inneholder 6.300 malerier, har Munchmuseet, inkludert Stenersenmuseet 1.750 malerier.

Munchmuseet har åtte malerikonservatorstillinger, mens Nasjonalmuseet har tre.

I tillegg har Nasjonalmuseet over 50.000 kunstverk på papir, 2.350 skulpturer, 1.600 møbler og 18.500 gjenstander.

– Vurdere alvorlig

Eckhoff forteller at det er behov for å trappe opp konserveringen kraftig i årene som kommer. Det rammer eksisterende tilbud i museet.

– Vi jobber med å tilpasse vår virksomhet og redusere aktivitetsnivået for å kunne bruke ressurser på flytting, sier han.

For 2017 har museet søkt om 319 millioner kroner til ordinær drift og over 31 millioner kroner til ekstra tiltak.

– Får vi ikke denne summen, vil vi måtte vurdere alvorlig hvordan vi driver videre, og kanskje måtte drive tøffere med reduksjon av eksisterende aktiviteter, sier Eckhoff.

Det er utfordrende å planlegge flytteprosessen når de er avhengig av politikernes årlige beslutninger, innrømmer han.

– Det er utfordrende å lage en plan over mange år. Det er også uheldig dersom vi må redusere aktiviteten vår ytterligere. Vi vil jobbe for å holde Nasjonalgalleriet åpent så lenge som mulig, sier Eckhoff.