Trebåtkulturen ved Akerselva har stø kurs mot innlemmelse i verdens kulturarv

– Det er en ubrutt tradisjon som går fra Vikingtiden. Det er over tusen år med erfaring som er overført gjennom generasjoner. Norge har vært i front på denne ingeniørkunsten. Man bruker norske begreper om denne tradisjonen over hele verden. Det er noe av det stolteste vi har av den levende kulturarven i Norge.

Primus motor

Det forteller Zinnia Gjengstø, som er primus motor og styremedlem i Akerselva Trebåtforening. Nå skal den tradisjonelle kulturarven med klinkbygde trebåter nomineres til UNESCO-lista over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Les også:  70 kulturorganisasjoner og aktører med et siste opprop for Y-blokka

Stor betydning

Klinkbåttradisjonen er en helt sentral del av kystkulturen og kulturarven. Dette er første gang UNESCO mottar en nominasjonssøknad fra et samlet Norden.

– Vi mener det vil ha veldig stor betydning å komme med på lista, fordi andre innskrivinger har gitt skikkelig løft for kulturarv som tidligere er innskrevet på UNESCOs lister. Det er gjort undersøkelser som bekrefter det. Det gir også status, fordi det skapes mye oppmerksomhet rundt det, sier prosjektleder Tore Friis-Olsen fra Forbundet KYSTEN.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Ryfylke Trebåtforening

Les også: Vil ta elva tilbake

Støtte fra båtbyggere

Det er de som står bak initiativet og har ledet den felles nordiske innsatsen gjennom en omfattende UNESCO-nominasjon.

– Dette gir status og økt oppmerksomhet, og det understrekes ovenfor myndighetene: Innafor verne-jussen er det høyeste nivået man kommer, og det er kanskje den største verdien.

Flere av båtbyggerne er enige med Friis-Olsen i at det å komme på verdensarvlista har stor betydning:

– Nominasjonen vil være en bekreftelse av verdien av dette unike håndverket som holdes i hevd av noen få båtbyggere. Lokalt kan det være en døråpner for både bruk og kulturelle støtteordninger, mener Jørn Magne Flesjå som til daglig driver Ryfylke trebåtbyggeri.

Friis-Olsen mener det også er viktig med den nordiske dimensjonen, at dette er en felles nominasjon, og noe som binder Norden tettere sammen.

Les også: Hun fikk Norges største poesipris fredag

200 kunnskapsmiljøer

Rundt 200 kunnskapsmiljøer som kan bygge eller bruke tradisjonelle klinkbåter stiller seg bak nominasjonen, inkludert samiske og kvenske miljøer.

– Vi kunne nominert én lokal trebåttradisjon, for eksempel fra Sognefjorden, men det er bedre å fokusere på det som binder oss sammen. Det er en del fellestrekk for de nordiske landene. Folk kjenner sin lokale båttype, men de er alle del av en nordisk båt-familie. Og samarbeid med noe som er felles og grenseoverskridende, det som forener oss, er viktigere, enn det lokalspesifikke. Det er litt av filosofien bak dette. Vi går fram med noe som er felles for alle land i Norden og deler av Nord-Europa. Det er viktig å bevisstgjøre om dette, og at dette ikke bare er viktig for Norden, men også for hele verden, forteller Friis-Olsen.

– Det handler om verdensarv og menneskehetens kulturarv. Det er et stort kulturområde det er snakk om. Her er også De britiske øyer og Nordvest-Russland med. De har ikke ratifisert konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven, derfor er de ikke med i nominasjonen, men man finner den samme tradisjonen der. Så den nordiske tradisjonen strekker seg lenger enn våre land, sier han.

Les også: 12 «ukjente» norske album for evigheten

En livsstil

Med lange tradisjoner kommer også mange regler.

– Det eksisterer kanskje flere teorier om hvordan man skal holde en trebåt, enn det finnes trebåter, sier Zinnia Gjengstø i Akerselva trebåtforening. Hun er oppdratt i vestlandstradisjonen, som er veldig streng, forteller hun.

– På Vestlandet har man vært helt avhengig av båt. Det er en masse regler. Hører du at du holder båten som en østlending, er det ikke bra, ler hun. Selv eier hun en geitbåt fra Nordmøre fra 1870-tallet, der hver eneste bit av båten har sitt eget navn.

– Hadde jeg vært ekte vestlending hadde jeg for eksempel dratt båten på land hver kveld etter bruk, i stedet for å la den ligge i elva. Har man en trebåt, er det mer som å eie et husdyr, enn en ting. Det er en livsstil, forteller hun.

Trebåt-punk

Nå jobber Gjengstø og Akerselva Trebåtforening med å etablere trebåt-tradisjonen i Oslofjorden.

– Her i hovedstaden er tradisjonen nesten blitt borte, og det er en tradisjon som kanskje utlendinger kan bedre enn oss. Kampsaken vår er å få flere trebåt-plasser langs Akerselva også, ved å okkupere litt plass for å vise hvor fint det blir. Det er vår måte å drive med trebåt på, litt punkversjonen, med masse liv og leven.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Akerselva Trebåtforening

– Hvilke andre måter er en trebåtforening punk på?

– Man kan gjøre ting veldig etter boka, og da får man omtrent aldri båten på vannet. Da kan man bli stående og pusse og pusse, og blir aldri ferdig. Vi er opptatt av å få de ut på vannet, og da kan man ha noen tjuvtriks. Vi har satt sammen båter som så helt ødelagte, men nå har vi fått reparert de óg.

Nå er planen å bygge en båt for å starte passasjertrafikk mellom Vaterland og Sukkerbiten.

– Det er egentlig en pram og ikke en båt, opplyser hun, i visshet om at hun kan få kjeft i mer interne trebåt-sammenhenger.

– Vi gjør ferdig en modell nå, før vi starter selve byggingen av båter. Og vi har en liten havn oppe på Vaterland som vi skal utvide oppstrøms. Dessverre har vi ikke fått forlenget kontrakt med Bymiljøetaten ennå, men vi har tro på at vi får fortsette dette arbeide. Vi håper det blir anledning til å gjennomføre mer av prosjektene våre utpå sommeren, avslutter Gjengstø.

Lest denne?: Krimår uten kanoner: Dette er våren for å teste ut et par nye krimforfattere (DA+)