5
SHOW
«Tre elefanter i rommet»
Med Hege Schøyen, Linn Skåber og Cees Steinmann Neess
Regi: Vemund Vik
Latter
Den norske vinteren 2018 er svin på skogen, kameler i svelget, skjeletter i skapet og elefanter i rommet – altså sånt som ingen vil snakke om, men alle vet er der. Sceneshowet «Tre elefanter i rommet» eksponerer fenomenet. Hege Schøyen, Linn Skåber og Cecilie Steinmann Neess er tilbake med nytt show på Latter i Oslo, over fire år etter at de gjorde suksess med forestillingen «Latter på latter». Og mer latter skal det bli. 31.000 har kjøpt billetter før premieren, det beste forhåndssalget i denne scenens 14 år lange historie.
Den forrige forestillingen fra denne trioen utmerket seg veg å gå litt dypere enn mange andre. Denne gangen er alt mer blott til lyst. De tar opp viktige tema, men satser mer på den gode, gamle revytradisjonens sans for folkelige poenger. Ikke at det er noe galt i det, men dette er ikke sånt som mange risikerer å bli fornærmet av. Den bitende satiren glimrer med sitt fravær. Til å begynne med trues det derimot med at det kommer nummer om både mensen og fødsler.
De tre skuespillerne står fram som gjennomførte typer. Linn Skåber i velkjent lettlivet stil, dronningen av «Tacoshow», Hege Schøyen den mer sofistikerte dama som ble voksen på jazzklubben, og nå har villa i Nice. Og Cess, hun må igjen og igjen høre at hun mangler den samme voksne erfaringen som de to andre. Hun har ikke engang mann og barn. Og derved kommer det store nummeret om hvordan det føles å føde.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
De aller fleste numrene er sangbaserte, med godt poengterte tekster. Trioen er støttet av en fleksibel kvartett av musikere, som mestrer det meste, til og med å være objekter for interessen til Cess. Det er et skjær av nostalgi over showet. Ensemblet bruker en rekke musikalske sjangere til å eksponere konvensjoner, fordommer og stereotypier. Best er de tre som glade syngende husmødre fra 50-årene, med mørke hemmeligheter gjemt under den skinnende hvite klesvasken. Nest best er det å høre russelåter framført som opera eller stev – eller russelåter slik de pleier å låte, bare med nye tekster som tar hensyn til et nytt kvinnesyn. «I kveld er det lov å være hore» er blitt «I kveld er det lov å sette grenser». Vi får vente og se om det slår an i målgruppa. Videre kommer innslag om å være jøde, å være singel, om å finne noen å være sammen med på korøvelse, om bryllupstaler og om døden. Da er vel det meste dekket. Men hvor ble det av den om å ha mensen?
Mot slutten av showet konkurrerer de tre om hvilket tiår det var best å være ung i. Med sine forskjellige skrekkhistorier om moter og musikk, som når et slags klimaks med Skåber som breakdancer. «Her får dere mye for pengene» utbryter hun, der hun ligger og spreller på gulvet. Men er det snobbete å påpeke at «Haba Haba Zut Zut» fra 1981 er et dårlig eksempel på poplyrikk fra 70-tallet? Så har vi i det minste én innvending mot denne forestillingen ...