Kultur

Torturert av Gestapo, tatt som gissel av Rinnan

Hun var fagforeningskvinnen og kommunisten som ble landskjent da hun overlevde Gestapos tortur og ble krigsforbryteren Henry Rinnans gissel da han forsøkte å flykte. Etter det ble Ingeborg Holm glemt, heter det i en ny bok.

– Selv om jeg har skrevet en hel bok om Ingeborg Holm, intervjuet slektninger og saumfart arkiver, dokumenter, møteprotokoller og kilder etter det minste spor av henne, så er det mye som ennå er gåtefullt, sier forfatter Goggi Sæter, som har «Gåten Ingeborg Holm» som undertittel på sin nye bok.

– Hun døde i 1984, og selv møtte jeg henne aldri. Det er derfor mye jeg ikke vet om hva hun egentlig tenkte og følte. Jeg syns også det er en gåte at krigshistorien hennes er så lite kjent, og at fagbevegelsen og venstresida ikke har anerkjent hennes innsats som fagforeningskvinne gjennom mange tiår. Hun var så sentral, men ble så usynlig i den offisielle historieskrivningen, mener Sæter.

Les også: Krig mellom permene - her er 10 gode og viktige bøker om andre verdenskrig

Myter

Men en gåte ved Ingeborg Holms liv ser i alle fall ut til å være løst i boka «Torturert og tatt som gissel». Sæter, som har samarbeidet med medhjelperen Berit Eide, mener å kunne dokumentere at Ingeborg Holm var helt sentral i en gruppe i Norges Kommunistiske Parti (NKP)s illegale nettverk i motstandsbevegelsen i Trondheim under 2. verdenskrig. Selv var Holm alltid litt svevende på dette punktet og bagatelliserte gjerne sin egen innsats. Det oppsto med tida en myte om at hun ble arrestert av Gestapo nærmest bare på grunn av angiveriet til «en ondsinnet nabo» som ergret seg over Holm, og som visste at hun hadde abonnert på den kommunistiske avisen Ny Tid.

– Det syns vi virket veldig rart. Arrestert av Gestapo på grunn av nabokrangel, liksom? sier Sæter.

Hermetikkarbeideren

Holm var opprinnelig hermetikkarbeider, aktiv i Hermetikkarbeiderforeningen og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), og dessuten livslangt medlem i NKP helt fra stiftelsesåret 1923. Men under krigen arbeidet hun som renholder ved jernbanen i Trondheim, og var altså sentral i et illegalt nettverk som sprang ut fra miljøet i og rundt NSB. Holm skal ha vært en del av den såkalte «Wærdahl-gruppa».

– Hun er en glemt motstandshelt. Nazistene var oppmerksomme på henne allerede i 1940, sier Sæter.

Hengt ut av nazistene

Ingeborg Holm ble arrestert av Gestapo i februar 1945. Nazistene hengte henne ut i pressen som en livsfarlig, voldelig bolsjevik, og i mars lot Gestapo henne gjennomgå tortur og brutal mishandling som varte over flere dager. Først 20 år etter krigen begynte Ingeborg Holm å la seg intervjue i aviser og ukeblader om dette traumet, som ga henne fysiske skader hun slet med resten av livet. Men hun skal likevel ikke ha røpet noe. «Tyskerne var ikke særlig fornøyd med meg, og sa at jeg var det verste kvinnemennesket de hadde hatt med å gjøre. Jeg var verre enn mannfolkene, sa de. Det tok jeg som et kompliment», sa hun en gang til Adresseavisen, og la galgenhumoristisk til: «Jeg var lusete og fæl, kroppen blodig. Mistet håret òg. Æ va itj myttji å sjå på, nei.»

En avslappet Ingeborg Holm leser avisen. Hun var ellers friluftsmenneske, veldig musikalsk, og giftet seg aldri. Foto: Privat

En avslappet Ingeborg Holm leser avisen. Hun var ellers friluftsmenneske, veldig musikalsk, og giftet seg aldri. Foto: Privat

Tranmæls by

Den siste replikken ble altså gjengitt på hennes barndoms dialekt fra Bindal sør på Helgelandskysten, antakelig ispedd litt trøndersk etter et langt yrkesliv i Trondheim. Fiskerbondedatteren kom til Martin Tranmæls røde by i 1913, som 19-åring, og ble med i fagforeningsarbeid i en tid der Tranmæls radikale bevegelse «Fagopposisjonen av 1911» hadde stor innflytelse. Sæter har funnet mange spor etter henne i protokollene fra landsmøter i NNN.

– Hun var skarp i replikken, og overhodet ikke redd for å si fra hva hun mente, på tross av at hun gjerne var den eneste kvinnen i salen, forteller er Sæter.

Forfatteren Goggi Sæter har saumfart Ingeborg Holms liv.                                                          Foto: May-Irene Aasen

Forfatteren Goggi Sæter har saumfart Ingeborg Holms liv. Foto: May-Irene Aasen

Den desperate flukten

Forfatteren gir mye plass i boka til Holms fagforeningsinnsats i de polariserte 20- og 30-årene, da arbeidsløsheten og fattigdommen var stor i Norge. Hun var også politiker, og sto på stortings- og kommunelister for NKP.

– Det er en gåte for meg at ikke NKP og andre på venstresida har vært mer opptatt av henne. Hun var jo også aktiv i fagbevegelsen etter krigen, sier Sæter.

I den grad noen har skrevet om Ingeborg Holm, er det fordi hun i krigens siste dager en stund var landskjent fordi hun ble tatt som gissel av den beryktede krigsforbryteren Henry Rinnan. Dette var en stor sensasjon som det ble mye skrevet om i avisene. Kvelden før freden kom, 7. mai 1945, flyktet en desperat Rinnan fra Trondheim sammen med banden sin, i håp om å komme seg over fjellene til Sverige. Som gisler tok han med seg Ingeborg Holm og hennes medfange Magnus Caspersen, som også hadde blitt stygt torturert. Både Carlsen og Holm var derfor svært medtatte da de tynnkledde ble tvunget ut på flukt i Verdalsfjellene, der snøen fortsatt lå tung. I åtte døgn varte marerittet, mens den ene etter den andre i Rinnanbanden stakk av. Gislene måtte bære tungt, og gikk i stadig angst for å bli skutt.

– Dette har jo også vært uklart: Hvorfor tok Rinnan akkurat disse to som gisler? Var det fordi de kunne vitne om torturen, og brukes som bevis i et rettsoppgjør Rinnan må ha visst kom? Eller skulle Rinnan bruke dem til å forhandle med? Skulle de skytes hvis de kom seg til Sverige?

– Jeg reiser noen spørsmål og problematiserer dette i boken, men det forblir uklart, sier forfatteren.

Henry Oliver Rinnan ble dømt til døden for landssvik.                                                                Foto: NTB scanpix

Henry Oliver Rinnan ble dømt til døden for landssvik. Foto: NTB scanpix

Les også: V for vekslende

Så stille

Først 15. mai, når resten av Norge hadde feiret freden i en uke, og det som var igjen av Rinnanbanden ble tatt, ble Ingeborg Holm frigitt.

– Denne historien fortalte hun offentlig om etter krigen. Hun var også sentral som vitne i landssvikoppgjøret mot Henry Rinnan og andre mistenkte for landssvik i Midt-Norge. Men så ble det så stille rundt henne. Da gleden over at hun hadde overlevd hadde lagt seg, ble det tyst, sier Sæter.

Mer fra Dagsavisen