Ane Dahl Torp har spilt Brecht på Det Norske Teatret før i «Det gode mennesket fra Sichuan». FOTO: MIMSY MØLLER

Torp er klar for drømmerollen

Mor Courage tar med ungene ut i krigen for å selge våpen. – Jeg kan ødelegge alt, men dette kan også bli det morsomste jeg har gjort, sier Ane Dahl Torp.

Forrige gang hun spilte Brecht fikk hun Heddaprisen. I kveld er skuespiller Ane Dahl Torp klar for premiere på hovedscenen ved Det Norske Teatret. «Mor Courage og barna hennar» er for anledningen kledd med black metal-musikk, tappert hår og med unntak av en white trash-aktig campingvogn, en ganske nedstrippet scene.

– Jeg kan absolutt ødelegge alt, men dette kan også bli det morsomste jeg har gjort, sier Torp.

Det er Lars-Ole Walburg, teatersjef ved Staatstheater Hannover, som har regien, og prøvene med den tyske regissøren har vært harde, forteller Torp.

– «You don’t talk, you act», er arbeidsstilen. Det skaper en spesiell puls. Det var nok noen som skvatt litt i starten til vi skjønte at det ikke var personlig, sier hun.

Krigsprofitør

Mor Courage lever under trettiårskrigen (1618–1648), og reiser rundt med barna sine og selger våpen og andre ting til soldater, for å tjene til livets opphold. Brecht skrev stykket på tampen av andre verdenskrig da han selv flyktet fra nazistene. Kontrasten mellom morsfiguren, krigsprofitøren og forretningskvinnen gjør rollen spennende, mener Torp.

– Det er en drømmerolle. Hun er så fri seg selv som person. Hun tar seg til rette og gjør som hun vil. Grafser seg fram. Ofte skal man jo like hovedpersonene i en historie, særlig er det sånn på film. Men det er ikke Brecht så opptatt av. Publikum skal ikke sitte i salen og tenke at de er enig med henne. Men kanskje kan de tenke at for å være helt ærlig, så gjør vi jo alle også sånn, sier Torp.

Hun trekker selv parallellen til Norge som driver med våpenhandel.

– Jeg liker at stykket har fått meg til å tenke på ting jeg synes er interessant ved Norge som våpenprodusent. Jeg er en del av den norske staten, og har blod på mine hender. Den tankerekken er opprørende og provoserende, sier Torp.

Dårlig rykte

Det handler om moral og mangel på moral, men ikke bare det. Torp mener dramatikeren Bertolt Brecht har et ufortjent dårlig rykte.

– Man peker ofte på tanken om at man ikke skal føle noe. Man skal røskes ut av illusjonen og høre på den strenge pekefingeren. Jeg tror ikke det var dét Brecht var ute etter. Når jeg leser stykket, så griper det meg, sier hun.

– Det handler om krig. Det griper meg. Og hun mister barna sine mens hun driver handel. Det griper meg også, sier hun.

I tidligere intervju har hun fått spørsmål om hvordan hun selv takler morsrollen.

– Noen ganger synes jeg det er litt irriterende, for å være ærlig. Litt malplassert og teit. Men det er jo klart at jeg sikkert har en fordel av alt jeg har og er.

Mørkt univers

Det er Morten Bergeton Iversen, alias Teloch, gitaristen i band som Mayhem og Nidingr som står for musikken i stykket.

– I starten var jeg litt skeptisk til det. Men så skjønte jeg at musikken er selve krigen. Den er veldig emosjonell, sier Torp.

Hun har blitt glad i det grove universet som lages på scenen.

– Man kan få en slags god-vond følelse?

– Ja. Det er egentlig litt sånn. Og det er dét jeg liker. Musikken, campingvognen. Det er sleivete, men likevel ekstremt stringent. Det er en skikkelig voksenjobb, det her, sier Torp.

Råskap

– Hun oppsøker krigen for å tjene penger, går gjennom kuleregn i en verden som består av menn. Hun har nok opparbeidet en råskap. Når det smeller så er alle seg selv nærmest. Du kan ikke bebreide noen for det, sier Torp.

Da hun spilte Brecht forrige gang var det første gang hun forholdt seg til publikum på samme måte som nå.

– Det er en frontalitet og publikum er veldig til stede i stykket. Det er skummelt, men jeg har skjønt at det bare er å se på andre hvis jeg ser et surt fjes. Det morsomste er når mobiltelefoner begynner å ringe. Da er det gjerne eldre mennesker som ikke hører dem, eller som ikke vet hvordan de skrur av lyden. De andre i publikum blir ofte litt brydd på våre vegne, og du kan alltid regne med at det er én der som ser seg strengt rundt, og er indignert på vegne av alle, ler Torp.