– Tok popmusikk på alvor

Idar Lind skrev teksten til Frode Vikens melodi: Mannen bak den beste sangen om Norge er død

Idar Lind er født og oppvokst ved Namsos, og bor og virker som forfatter i Trondheim, der han på 70-tallet var engasjert i lokalt teaterliv. Han skrev blant annet flere revyviser til UKA-revyene ved Studentersamfunnet. Han bokdebuterte i 1983 med generasjonsromanen «Stengte dører».

Siden har han skrevet en rekke romaner, flere i krimsjangeren, og flere bøker for ungdom. Dessuten har han skrevet flere skuespill for bl.a. Trøndelag Teater, og etter hvert en rekke sangtekster for D.D.E. Den første var «Vinsjan på kaia». Den kom til etter at Bjarne Brøndbo hadde vært på Trøndelag Teater og sett forestillingen «En mann må gjørra det’n må», som inkluderer en rekke sanger skrevet av Idar Lind. Brøndbo kontaktet sin gamle kjenning fra Namsos for å få en sangtekst.

– D.D.E. skulle lage sin første plate, og Bjarne var ikke helt fornøyd med tekstmaterialet, så han kom og spurte meg om å lage en tekst til dem. Og jeg tenkte: Hvorfor ikke, forteller Idar Lind.

Les også: Lukta av olje og sjø

Barndomsopplevelse

– Jeg hadde lenge hatt lyst til å skrive noe om barndomsopplevelsen av å gå og se båtene på kaia i Namsos. Og da var det naturlig å skrive om sjøfolk. Jeg er vokst opp med at det var vanlig å dra til sjøs da du var 15. Selv har jeg bare to måneders fartstid, som byssegutt på Hurtigruta, forteller Lind.

– «Vinsjan på kaia» var den første ordentlige popteksten jeg skrev - bortsett fra et uplassert bidrag til Melodi Grand Prix. Det kom ikke til finalen. Når jeg skrev «Vinsjan på kaia»,  prøvde jeg å tilpasse meg de kommersielle kravene til en poptekst. Da må du ha et refreng med en linje folk kan assosiere noe med. Så forkastet jeg masse før det med «Beatles» strøk gjennom hodet mitt. Da falt refrenget på plass.

– Jeg trodde jeg skrev en popklisje, at dette var i overkant kommersielt. Men det jeg gjorde, var å ta popmusikk på alvor. Du tar utgangspunkt i noe som er sant, noe personlig, opplevd, ekte. Først da kan det oppleves virkelig også for den som hører på, forteller Lind.

[ Hør sangen her ]

- Det er min historie

Siden er sangen blitt både D.D.E.s store signaturlåt, og nå også en slags uoffisiell nasjonalsang, som tas i bruk av både innsendere til «Nattønsket» og lederen for norske bedriftseiere.

- Ikke lenge etter sangen var kommet ut, var jeg lærer på et voksenopplæringskurs, for folk som ikke hadde fullført ungdomsskolen. Der kom en gammel sjømann bort til meg og sa: Den der sangen, det er min historie. Da skjønte jeg at jeg var inne på noe, at sangen var i ferd med å bli noe større, sier Idar Lind.

– Jeg ble forbauset over reaksjonene, og de har jo pågått i over 20 år. Begrepet «Vinsjan på kaia» er blitt det jeg har skrevet som har hatt det største nedslaget overhodet. Og jeg har skrevet i over 40 år. Jeg synes fremdeles det er litt ubegipelig. Vanligvis er sanger du skriver på tre-fire uker like fort glemt. Men jeg har innsett – særlig når folk jeg møter i Forfatterforeningen kommer og roser teksten min – at dette er mer enn noe gammelt venstrehåndsarbeid.

Klassestandpunkt

Tidligere i år rykket Idar Lind ut med motinnlegg i Dagbladet, etter at NHO-leder Kristin Skogen Lund hadde skrevet et innlegg om NHOs næringspolitikk under tittelen «Vinsjan på kaia». Lund refererte til at Bjarne Brøndbo hadde spilt sangen på en NHO-konferanse, samt at Brøndbo selv driver en bedrift, og tok sangen til inntekt for NHOs næringspolitikk.

– Kristin Skogen Lund har misforstått sangen, sier Idar Lind.

– Men Bjarne har skjønt hva sangen handler om. De folkene sangen handler om, er de han prøver å inkludere i arbeidslivet. Når Kristin Skogen Lund hyller Bjarne Brøndbo og sangen, hyller hun ovenfra og ned, fra bedriftseiernivå. Det er legimitimt, det. Men alle sangene jeg har skrevet, er fra ståstedet til de som jobber på dørken. Det som i gamle dager ble kalt et klassestandpunkt.

Ikke lenger skipsfartsby

– Er det noen vinsjer igjen på kaia i Namsos?

– Du, det der er en bløff. Vinsjene sto jo ikke på kaia, de sto om bord i båtene. Men det ville vært vanskelig å synge «vinsjan ombord i båtan’». Så derfor ble vinsjene på kaia i sangen, avslører Idar Lind.

– Men Namsos er ingen skipsfartsby lenger, det er knapt nok en trelastby. Den norske sjømannsbestanden er redusert til et minumum. Omstrukturering har gjort at det nesten ikke er noen norske sjøfolk igjen. Om dette er en sørgesang? Det er jo en kjærlighetssang, til en person som har forlatt deg. Og en sang om en tid som er forbi. Det representerer «det er over» for både kjærligheten og skipsfarten.

1998: «Fikk 5.000 for teksten»

I 1998 lagde Dagsavisen en større featuresak om D.D.E. og hvordan de ble Norges største band. Da fortalte Idar Lind:

«D.D.E. hadde fått 200.000 i støtte fra Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond til å lage sin første plate, men hadde hverken materiale eller plateselskap. Bjarne Brøndbo ringte meg etter å ha hørt en sangtekst jeg hadde laget til teaterforestillingen «En mann må gjørra det'n må», og vi hadde en lang samtale. «Vi vil ikke ha noen sånne Dum Dum Boys-tekster», sa'n.

«– «Vinsjan på kaia» var mitt første forsøk på å skrive en poptekst. Jeg skrev den etter å ha snakket med Bjarne, men før jeg hadde hørt bandet. Jeg hadde lenge tenkt å skrive noe om barndomsopplevelsen av å gå på kaia i Namsos og kikke på båter. Siden dette skulle være en poptekst, var det nærliggende å gjøre det til en sjømannssang, og da måtte det handle om kjærlighet. Da var malen lagt. Det som tok lengst tid var å finne et godt refreng. Men plutselig datt det ned, og da falt alt på plass.»

«– Jeg regnet det som lite sannsynlig at det var særlig penger å tjene her, så jeg sikret meg et minimumshonorar på 5.000. Jeg undervurderte kanskje prosjektet. Da jeg hørte «Vinsjan på kaia» for tredje natt på rad på «Nattønsket», skjønte jeg at det var et gjennombrudd på gang».

«– Jeg kunne godt sagt «uten mine sangtekster hadde bandet aldri slått gjennom», og ville sannsynligvis hatt rett. Men så kunne Frode Viken sagt «uten mine melodier hadde det aldri blitt noen låter». Uten Bjarne Brøndbo som vokalist hadde det ikke gått. Uten Terje Tranaas musikalske kompetanse ville D.D.E. fremdeles vært et uryddig danseband. Sånn kan man gå gjennom hvert ledd: Hvert medlem har spilt en rolle. Hver person utenfra har gjort en god jobb. Bandet har ingen store musikalske talenter, men jeg blir like fascinert hver gang over den solide jobbingen. Når de først skulle satse, gjorde de en grundig jobb og overlot ingenting til tilfeldighetene»

Les også:

[ Ny serie: Nye Takters nasjonalsanger ]

[ Alle Nye Takters nasjonalsanger ]