Tok musikken til helt nye høyder

Keith Emerson døde torsdag som følge av en «selvpåført skuddskade i hodet», melder politiet i Santa Monica i USA, ifølge BBC. En tragisk utgang for en av rockens mest særpregede musikere. Med Emerson, Lake & Palmer ble han en av 70-tallets største rockestjerner. Men også en av de mest omdiskuterte. For Keith Emerson var en tangentvirtuous i særklasse. Dette la han heller ikke skjul på, og musikken hans tok ofte av i kaskader av storslått lyd. Ofte høyt over toppen, men også fint balansert opp mot sangeren og gitaristen Greg Lakes mer følsomme viser. Emerson, Lake & Palmer (ELP) var mer enn noen andre elsket og hatet. Ikke bare i forskjellige leire, de var til og med elsket og hatet av enkeltpersoner som ikke klarte å bestemme seg for hva de mente om trioen.

– Musikkpressen hatet oss. Vi var for flamboyante, og det fantes ikke begreper som dekket det vi gjorde. Hvordan skulle de beskrive oss? Jeg vet det fortsatt ikke selv, fortalte Keith Emerson da vi møtte ham i 2012.

Keith Emerson slo igjennom i 1968 med gruppa The Nice. De huskes først og fremst for sin versjon av «America» fra «West Side Story», som var så intens at komponisten Leonard Bernstein forsøkte å stoppe den i USA. Emerson, Lake & Palmer (ELP) ble dannet i 1969, og fikk som «supergruppe» umiddelbart stor oppmerksomhet. De ble en av 70-tallets største attraksjoner, på høyde med både Led Zeppelin og Deep Purple. ELP ble uunngåelig nok hovedfiendene da punkrocken skapte kaos i 1976. Men ELP gjorde heller aldri noe halvveis, heller dobbelt opp og langt over toppen.

Vi møtte Keith Emerson på Teknisk Museum i 2012, i forbindelse med utgivelsen av albumet «Three Fates Project», der han spilte gamle ELP-låter med Münchner Rundfunkorchester under ledelse av dirigenten Terje Mikkelsen. Her satt han og lekte seg med et hammondorgel og en moog synthesizer. Jeg fikk litt gåsehud da Emerson satte seg ned bak orgelet på museet, og spilte åpningstonene fra Modest Mussorgskys «Pictures At An Exhitibtion». Det klassiske verket fra 1874, som ELP ga ut sin helt egne tolkning av. Først framført på Isle of Wight-festivalen i 1970, den gangen komplett med kanoner på scenen. Da Leif Ove Andsnes langt senere ga ut sin versjon på plate uttrykte han beundring for ELPs utgave, som han omtalte som «tøff» og «anarkistisk». Andsnes fortalte at denne tolkningen ble en inngang til klassisk musikk for mange.

– Jeg har møtt svært mange tangentspillere som forteller at de begynte å spille på grunn av vår «Pictures At An Exhibition». Det er nesten ikke til å tro. Men det var veldig lite kult å gjøre noe klassisk den gangen. Plutselig kom det noe som åpnet ørene på folk, som var både inspirerende og utfordrende, sa Emerson.

På konserter var Keith Emerson også kjent for sin roterende piano-og-krakk, der hele stasen roterte i loop, mens Emerson spilte videre. Han gikk også løs på klaviaturet med kniver og pisk!

– Jeg hadde fått flysertifikat i 1971. Jeg lærte luftakrobatikk, og det er ikke så langt fra å gjøre en loop på pianoet, forklarte Emerson, som den naturligste ting i verden.

– Du må huske at å spille på tangenter er som å sitte på et møbel. Gitarister kan strutte rundt på scenen og vise seg. Dette var påfunn for å få meg opp av krakken. Jeg hadde en roadie på den tida som het Lemmy, som senere ble kjent i Motörhead. Han samlet på effekter fra 2. verdenskrig, og han lånte meg disse dolkene som jeg brukte på tangentene. Men be meg ikke om å gjøre alt dette nå! Jeg brakk bein og fingre, både ryggen og nakken fikk lide. Jeg falt av scenen også. Uten å bruke dop.

Monumentalverket til ELP ble «Brain Salad Surgery» fra 1973. Albumet åpnet med deres versjon av hymnen «Jerusalem», som ble for sterk for BBC. Det fortsatte med «Still You Turn Me On», deres aller vakreste sang. Men albumet domineres av den halvtime lange suiten «Karn Evil 9», som med sine høye ambisjoner ble utskjelt i sin samtid, men i ettertid har vokst til å være imponerende dristig og storartet gjennomført progrock. Det sier litt om dynamikken i Keith Emerson og Greg Lakes komposisjoner at den norske folkemusikktrioen Bukkene Bruse (Annbjørg Lien, Arve Moen Bergset og Steinar Ofsdal) lagde sangen «St. Sunniva» basert på den andre satsen i «Karn Evil 9». De fikk også Keith Emerson selv til å skrive omslagsnotater for albumet sitt. Navnet til den norske gruppa Elephant 9 kom som et kompromiss, etter at tangentspiller Ståle Storløkken helst ville kalle dem Karn Evil 9, som en hyllest til Keith Emerson.

Tilbake på Teknisk Museum kom Keith Emerson med en kort sammenfatning av ELPs musikalske arv.

– Vi var ikke klassisk, ikke rock. Men jeg tror platene våre viser hvor mangfoldig musikk er. Mange er mistenksomme når folk begynner å blande stilarter. Det skjedde med Miles Davies da han forlot bebop, med Dylan da han begynte å spille elektrisk gitar. Ingen vil ha forandringer

– Men ELP solgte 30 millioner plater?

– Det var aldri målet. Det er nesten skremmende å tenke tilbake på. Jeg spilte bare den musikken jeg likte.