Kultur

Toffen Gunnufsen: Takket nei til Bowie

Han fant opp festivalen som endret Norge. Nå kommer ny bok om Quart. - Jeg ville sette skapet på plass, sier Toffen Gunnufsen.

Bilde 1 av 2

– Bowie? Nei f.., han er for gammel, tenkte vi.

Toffen Gunnufsen humrer når han forteller om hvordan han takket nei til tilbudet om å få David Bowie til Quart-festivalen i 1997. Fem år etter hadde Gunnufsen ombestemt seg, og David Bowies opptreden på Quart-festivalen 2002 ble et vendepunkt for festivalen.

Dette kommer fram i den ferske boka «Quart - frihetens øyeblikk» av Arvid Skancke-Knutsen, som kommer ut neste uke. Det er 25 år siden Quart ble arrangert for første gang, en festival som endret både norsk musikkliv og kulturliv. I løpet av de 25 årene som har gått har de fleste norske byer og tettsteder sin egen festival med internasjonale stornavn på plakaten. Quart var også skoledannende i koblingen kultur og næringsliv, og ga erfaring til en hel generasjon norske musikkbransjefolk som idag sitter i ledende stillinger i kulturlivet. «Quart var utvilsomt et paradigmeskifte i norsk populærkultur. Det var introduksjonen av den moderne festivalen» sier Håkon Moslet, tidligere musikksjef i P3 og nå ansvarlig for NRKs «Skam»-suksess, i boka. «Quart er moderskipet for moderne urbane festivaler i Norge», sier Stein Blomseth, daglig leder for Øyafestivalen, i boka.  

Etter noen svært turbulente år, med millionunderskudd, Økokrim-etterforskning og skandaleoppslag, gikk Gunnufsen fra Quart-festivalen i 2006, og startet opp den konkurrerende Hove-festivalen i Arendal. To år senere gikk Quart-festivalen konkurs. Da hadde norske rockfestivaler blitt stor profesjonell business, og også kommet inn på statsbudsjettet, gjennom knutepunkt-ordningen, som i 2007 for første gang skulle tildeles en rockfestival. Men da var det for sent for Quart:  

– Det ble hvisket meg i øret at vi lå an til å få knutepunkt-statusen. Da er det mulig Quart kunne overlevd. Men jeg vet ikke. Jeg orket ikke mer, sier Gunnufsen i dag.

– På det tidspunktet var det et jævla press på å finne feil med festivalen, fra media, fra myndigheter, fra Kristiansand kommune... Jeg ble trøtt av alt dette, familien min også. Hadde jeg holdt ut et år til, hadde vi fått knutepunkt-status og 2,5 millioner kroner. Det hadde berget festivalen. Knutepunkt-statusen hadde også gitt festivalen prestisje og gjort det viktig for kommunen å opprettholde festivalen. Avgangen i 2006 var keitete. Det kunne vært løst på en bedre måte. Men jeg skulle holdt ut et år til. Det ser jeg i ettertid.

Etter at også Hove-festivalen gikk konkurs med brask og bram, har Gunnufsen de siste to årene vært bookingsjef for Skral festival i Grimstad. 28. og 29. juni gjenoppstår Quart som engangs jubileumsfestival.

– Med boka og jubileumsarrangementet ville vi sette skapet på plass på en skikkelig måte, sier Gunnufsen.

Taxi til akutten

Torleif «Toffen» Gunnufsen kom til Kristiansand som nyansatt kulturkonsulent høsten 1990. Samtidig var det en ny giv i kommuneledelsen, med ny kultursjef og ordfører, og et byjubileum som skulle markeres i 1991. Dermed stilte kommunen seg bak planene om en utendørskonsert på bytorget. Den fikk det tungvinte navnet Quadradur-Musivalen, som året etter ble forkortet til Quart, og deretter vokste til å bli Norges største rockfestival gjennom tidene. I toppåret 2002 solgte Quart 57.000 billetter, da hadde Quart sagt ja til David Bowie.

Boka forteller også om suksessens pris. I boka kommer det fram at Gunnufsen ble rammet av både lammelse og alvorlige hjerteproblemer ved flere anledninger under festivalen. Det skjedde første gang under planlegging av Quart -94, forteller Gunnufsen.

– Jeg hadde vært på møte i København, og våknet opp om morgenen av at hjertet slo som besatt, det stoppet ikke heller, jeg ble helt gåen. Jeg hadde 180-190 i puls, konstaterte legen. Han anbefalte meg å ta det med ro, sier Gunnufsen. Som dro rett tilbake til Kristiansand og fortsatte det hektiske livet som festivalsjef. I 1997 skjedde det igjen:

– Det var uregelmessigheter på hjertet igjen. Jeg dro på legevakten, og der fikk ikke engang lov å gå de hundre meterne fra legevakten til akutten. De sendte meg i taxi. Overlegen sa at jeg måtte ta det med ro. På sykehuset ble jeg redd, jeg tenkte: Her skal jeg faen ikke tilbake!

 Tok du det med ro, da?

– Jada, det passet greit, for det var ingen folk på festivalen det året. Så jeg tok en dag og bare ruslet rundt på Fiskebrygga. Det var det året Daft Punk spilte.

Verdens største artister

Noen av moderne musikks aller største navn har stått på Quart-scenene i Kristiansand - Bjørk, Oasis, Daft Punk, Green Day, Muse, Depeche Mode, Foo Fighters, Alicia Keys, for å nevne bare et lite utvalg: Artister som både nå og da kan selge ut hvilken arena de vil over hele verden. Quart var også den første festivalen som introduserte elektronika-artister for et bredt norsk publikum. Elektronika-heltene Daft Punks live-comeback på Coachella-festivalen i 2006 innevarslet EDM-sjangerens dominans i musikkmarkedet. På Quart i 1997 spilte de i et halvfullt sirkustelt ved havna i Kristiansand.

– I 1997 tapte vi penger. Hadde vi takket ja til David Bowie, hadde vi tjent penger det året, humrer Gunnufsen.

– Vi hadde hatt et godt samarbeid med Rune Lem (leder for promotørene Gunnar Eide Concerts, nå Live Nation) blant annet om Nick Cave i -96. De hadde brukt Quart for å teste ut markedet om sommeren for Spektrum-konserter utover året, for eksempel med Cave. Dermed spurte han året etter om ikke jeg ville ha Bowie. Vi var sånn: "Bowie? Hva faen er det for noe?" Vi syntes Bowie var for gammel for oss. Vi var så alternative den gangen, vi ville heller ha Daft Punk og Rage Against The Machine. Men vi var også redd for at Bowie ville bli for stor. Vi hadde hatt gjennomføringsproblemer i 1996 (køer, kaos og hundrevis som ikke slapp inn på hovedscenen under Nick Cave). Vi følte vel også at Bowie var inne i en dødperiode da.

– Men vi fikk han for en grei pris i 2002, da! 150.000 dollar, det er jo ingenting!

Året det raknet

Med Bowie-konserten tok Quart-festivalen et nytt steg opp i norsk offentlighet, med oppmerksomhet på toppsak i Dagsrevy-nivå og stor publikumstilstrømning.Dette var samtidig «året at alt for alvor begynner å rakne», heter det i boka.

– Da Bowie kom på plakaten, solgte alt ut. Til og med Morten Abel på hovedscenen! Samtidig skapte det store forventninger til året etter. En sånn suksess gjør at organisasjonen forventer at alt skal vokse inn i himmelen. Året etter var det vanskeligere å få tak i band, jeg fikk kjeft fordi jeg hadde Coldplay og Queens Of The Stone Age, folk mente det var nedtur. Samtidig ansatte vi ny daglig leder, endret organisasjonen, og opplevde at vi ikke fikk forståelse for nødvendigheten av det.

Bowie-suksessen skapte også økt kritisk oppmerksomhet rundt Quart. En serie avsløringer i Dagbladet om økonomisk rot i festivalen skapte vanskeligheter for forholdet mellom Quart-organisasjonen og lokale investorer, som hadde satt inn og tatt ut millionbeløp av festivalen. Dette er grundig omtalt både i den ferske boka om Quart-festivalen, og i boka til festivalens tidligere pressesjef Pål Hetland, «Quart: Den usminkede historien om Norges viktigste festival» (Kagge, 2008). Den skapte skandaleoppslag da den kom ut.

– Pål Hetlands bok var god, men det var så veldig hans bok, hans stemme. Vi ville ha en bok med mange stemmer om Quart-festivalen, slik som bøkene om Motorpsycho og Seigmen i fjor. Magne Aasland Knudsen, som var daglig leder for Quart, og jeg har hatt et ønske om å få til en bok om Quart-festivalen. Ideen kom for tre år siden, sier Gunnufsen. 

– Jeg er jo i kulissene i boka, men dette er ikke min bok. Jeg har ikke hatt noe med den å gjøre annet enn å være kilde.

– Etter 25 år merker jeg jo at det det jeg har vært med på å skape, har påvirket andre. Det var en festival der ingen hadde forventet at det skulle være en festival. Vi tenkte annerledes om selve konseptet festival, vi tenkte flyt over flere scener, vi strakte festivalen over lengre tid. Vi tenkte en total festivalopplevelse, mer enn bare en headliner. Norske festivaler på denne tida var som Kalvøya - en stor scene midt på en gressplen med tre-fire artister. Vi booket artister med hjertet mer enn med hodet. Iallfall i starten. Elektronika var datidens pønk. Da vi booket 808 State i 1993, var det ingen infrastruktur for å presentere denne musikken på norske scener, vi måtte finne ut av det selv. 

Mer Quart-strid

I klassisk Quart-stil har også jubileumsfestivalen vært omfattet av krangling bak scenen: Først denne uka fikk de lokale arrangørene tilkjent retten til å bruke merkenavnet Quart, etter lang tids strid med en annen lokal aktør som ville ha rettighetene til Quart-navnet. Inntil tirsdag denne uka måtte festivalen hete «Q25».

– Jeg er glad for at vi fikk lov til å bruke Quart-navnet igjen. Det gjorde det komplisert for alle parter å måtte operere med  «Q25» istedenfor Quart, sier Gunnufsen.

Til Quart 25 er Gunnufsen leid inn for å booke artister, mens arrangører i Kristiansand står for gjennomføringen. Konseptet for todagers-festivalen er at det bare skal opptre artister som har spilt på Quart tidligere.

– Skulle vi lagd en festival med nye artister, ville det blitt en festival som alle andre. Og det ville kommet i konkurranse med Skral, som jo er jobben min, sier Gunnufsen.

– Men vi har holdt oss unna gjengangere og heller gått for artister som fortsatt er aktive, men ikke har opptrådt så mye i Norge i det siste - som Underworld, Basement Jaxx og LCD Soundsystem.

Les også: Underworld - «lyden av Quart 1994»

Det er amerikanske LCD Soundsystem som er toppnavnet på Quart 25. Elektronika-/rock-bandet er toppnavn også på de største festivalene både i Europa og USA. De spilte på Quart for første gang i 2003.

– Da var det vel 300-400 tilstede, humrer Gunnufsen.

– Nå headliner de Coachella i USA, de er toppnavn på Roskilde - over Red Hot Chili Peppers! - og på Primavera i Barcelona. Igjen skjønner ikke Kristiansand hvor stort dette er, konstaterer Gunnufsen.

Ikke stress – bare 7.000

Nå har Gunnufsen to festivaler å gjennomføre på knappe fire uker. Det er ikke så mye, synes han.

– Det blir litt stress med Quart i ti dager til, så kan jeg kule'n fram til Skral (12.-13. juli). Skral er jo en mellomstor festival, bare 6.000-7000 folk om dagen. Inntil ifjor var jeg den eneste ansatte. Da var det himla mye å gjøre! Nå har jeg fått en til. 2017 blir et hvileskjær, tror jeg. Da blir det bare Skral. Men for 2018 har jeg noen ting på gang igjen, sier Gunnufsen og smiler lurt.    

– Hjerteproblemene har jeg ikke merket noe til på mange år. Det ligger jo der som en konstant tilstand. Men jeg føler meg rimelig frisk og rask. Jeg er jo ikke syk.

Mer fra Dagsavisen