Nye takter

Tildekket danser

Den tunisiske danseren Héla Fattoumi vil undersøke hvorfor unge jenter i hjemlandet begynte å dekke seg til etter 11. september 2001. Resultatet er danseforestillingen «Manta».

- Jeg vet godt hva jeg gjør, hva dette plagget betyr og representerer. Det reiser mange spørsmål, og jeg har ønsket å reise spørsmål framfor bare å peke fingeren mot noe jeg synes er ille, sier Héla Fattoumi. Hun er danser, opprinnelig fra Tunisia, men oppvokst i en forstad til Paris. Siden 2009 har hun turnert verden rundt med forestillingen «Manta», en soloforestilling der hun danser inni en hvit niqab. Koreografien er laget sammen med Eric Lamoreux.

Denne helgen er hun på Dansens Hus, der det også skal være debatt med blant andre skribent og komiker Shabana Rehman og filmregissør Iram Haq om tildekking av kvinner i islam.

11. september

Dette er et delikat tema, det vet Fattoumi. Å lage en danseforestilling med niqab var en idé som vokste fram hos henne over flere år.

- Jeg er født i Tunisia, og er svært tilknyttet til landet. Mitt inntrykk har alltid vært at det har vært et veldig moderne land når det gjelder kvinnesyn og utdanning av kvinner. Etter terrorangrepet 11. september 2001 opplevde jeg at det ble vanskeligere å være av arabisk opprinnelse i den vestlige verden. Folk så på arabiske mennesker med nye øyne. Noe var dypt forandret, forteller hun.

Fattoumi opplevde at det var en økende stigmatisering av folk med arabisk utseende i Vesten, og mer søkelys på islamisme. Samtidig så hun noe i hjemlandet som overrasket henne.

- Unge jenter begynte å dekke seg til. Min mor eller bestemor har aldri dekket seg til. Ingen ba disse unge jentene gjøre det, men det valgte det tilsynelatende selv. Jeg måtte forsøke å forstå hva det var som hadde endret seg. Hva skjedde med islam? Før snakket vi om folk etter landidentitet. Nå begynte vi å omtale folk som muslimer, sier hun.

Héla Fattoumi begynte å lese og undersøke temaet.

- Én ting er å dekke seg til med hijab. En annen ting er å dekke hele kroppen med en niqab. Det har jeg vanskelig for å støtte, sier hun og ser ned før hun brått ser opp:

- Så jeg kjøpte meg en!

Elegant

Den kremhvite niqaben fant hun i en liten butikk i Paris.

- Det var veldig spesielt å kjøpe den. Jeg følte at jeg spilte en rolle, sier hun.

Hun betalte for niqaben, gikk rett hjem og prøvde den foran speilet.

- Det var ikke meg selv jeg så. Det var som å se en annen, forteller hun.

Hun tok den med seg til dansestudioet sitt, og begynte å lage bevegelser. Stoffet rundt kroppen var tungt, og det var mye av det.

- På et tidspunkt følte jeg at jeg hadde på meg en flott aftenkjole. Jeg følte meg elegant, sier hun.

- Jeg er kvinne og minoritet, og føler meg fri til å kritisere dette. Mange på venstresiden i Frankrike er redde for å si dette fordi de ikke vil bli assosiert med høyreekstreme eller innvandrerfiendtlige, sier Fattoumi.

Frihetsfølelse

Hun mener det kan være flere grunner til at kvinner selv velger å dekke seg til. Én grunn kan være politisk, og et ønske om å vise identitet. Hun understreker likevel at hun ikke klarer å støtte kvinner som dekker til hele kroppen med niqab, selv om de sier det er selvvalgt.

- Dette er vanskelig. Hvordan kan du si til noen at de tar feil, eller at de har valgt som de har gjort fordi de er blitt manipulert? Og på hvilket grunnlag har de tatt valget? En kvinne oppvokst med lite utdanning med en mor som dekker seg til, vil tenke at det er helt normalt å velge å dekke seg til. Men det er også høyt utdannede kvinner som hevder at de føler seg mer fri når de bærer niqab. Det kan jeg forstå i samfunn der man får liten respekt dersom man ikke dekker seg til. Men i Europa, i demokratiske land, kan jeg ikke forstå hvorfor et slikt plagg skal gi mer frihet, sier Fattoumi.

Hun forteller om unge jenter som reiser fra forstedene til Paris, som dekker seg med slør når de går hjemmefra til toget, men som tar av seg sløret når de kommer til byen.

- Da er det faktisk snakk om et press fra miljøet rundt deg, sier hun.

Selv om forestillingen er kontroversiell, har den likevel ikke vakt de store reaksjonene, forteller Fattoumi.

- Det som er synd er at de fleste kvinnene som bærer disse plaggene ikke går i teater eller ser moderne dans. Men jeg håper i alle fall forestillingen gjør noe med synet på kvinnene som bærer plagget, og at den reiser noen spørsmål, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen