Tilbake på gamle Club 7

– Lars og jeg er gamle venner. Vi ble konfirmert sammen i Frogner kirke, 1969 – eller var det 1968? funderer Ketil Bjørnstad.

I morgen blir det slippkonsert i Oslo for albumet «A Suite of Poems», utgitt på det legendariske tyske plateselskapet ECM, under Bjørnstads eget navn, men med to store navn som medspillere: Tekstene er skrevet av Lars Saabye Christensen, og synges av Anneli Drecker. Triobesetningen er ny, men Drecker har sunget på flere plater med Bjørnstad gjennom 2000-tallet, og Lars Saabye Christensen har dukket opp i Bjørnstads pågående romanprosjekt «Verden som var min». Begge to vokste opp på beste Frogner, og i bøkene forteller Bjørnstad fra sitt liv, tiår for tiår. Romanserien er blitt både mye lest og omdiskutert. Tredje bind «Åttitallet» kom i fjor, til høsten kommer «Nittitallet». Men først, en plate med hotellsanger:

Hver sin romanserie

– Lars er blant de få i forfattermiljøet som jeg har holdt kontakt med gjennom alle år. For åtte-ti år siden begynte han å sende meg hotelldikt på engelsk. Dette fortsatte han med i flere år, fra hotellrom over hele verden, sier Bjørnstad.

– Da vi hadde kommet opp i 12 dikt, var Lars og jeg gang med hvert vårt store litterære prosjekt: Han med «Byens spor», jeg med «Verden som var min». Etter at jeg hadde levert manus til «Sekstitallet» satte jeg av noen måneder til å tonsette disse diktene, forteller Bjørnstad, som spurte Anneli Drecker om å synge dem.

– Jeg har aldri spurt Lars om hva slags sanger han er, men tror ikke han hadde vært komfortabel med å synge dette – melodiene mine har gjerne store oktav-sprang, og er ikke blant de letteste å synge, sier Bjørnstad.

Røverstaden

Utgivelseskonserten finner sted onsdag kveld, på gamle tomter for Bjørnstad: Røverstaden, det nye konsert- og kulturscenen un- der Konserthuset i Oslo, som åpnet på ny tidligere i vår, i lokalene der legendariske Club 7 holdt til på 70-og 80-tallet. Også Club 7 dukker opp i Bjørnstads memoarromaner, som et viktig møtested for datidens sentrale norske musikere, kunstnere, forfattere og raddiser.

– Det er helt fantastisk å kunne bruke de lokalene igjen. Det var nesten for godt til å være sant, sier Bjørnstad.

– Jeg var på åpningen av Røverstaden, og det var rørende. I disse lokalene har jeg hatt store konsertopplevelser og selv spilt en rekke ganger. Lokalene har vært historisk viktige. Club 7 var en smeltedigel, med stor bredde i de som spilte, fra Lillebjørn Nilsen til Miles Davis. Jeg håper dette nå blir et verksted for nyskapende musikk, og samtidig har et blikk bakover. Stedet må fylles av nåtidens mennesker, understreker Bjørnstad.

«Hotell-suite»

Saabye Christensen forteller at det var han som kom med ideen om en «hotell-suite», med sangene i sammenheng. Diktene kommer fra hoteller verden over, fra Melbourne til København via Hong Kong og Berlin. Den åpner på hotell Mayflower i New York, der Bjørnstad selv bor i «Åttitallet»-boka. Tekstene er første gangen Lars Saabye Christensen har skrevet noe på engelsk.

– Da jeg reiste verden rundt og lanserte «Halvbroren», tilbrakte jeg mye tid på hotellrom. Jeg ville skrive fra disse hotellrommene. Og siden det å bo på hotell er en unntakstilstand, føltes det riktig å skrive på engelsk. Kanskje språket ble ... ikke bedre, men reinere, sier Saabye Christensen. Han er med på konserter i forbindelse med plata, men uten å synge.

– Det siste jeg vil er å forstyrre Anneli Drecker. Jeg leser noen av tekstene fra scenen. På plata er det sangene som står i sentrum. Hun tilfører tekstene en helt ny atmosfære, mener forfatteren.

Drecker selv forteller til NTB at hun Anneli Drecker har pleid å sende Ketil Bjørnstad små snutter og meldinger fra hotellrom under turnéer.

– Slike tanker kommer bare på hotellrom. Der er du ved siden av deg selv, du får nye tanker, ofte eksistensialistiske, sier Drecker til NTB.

ECM-sjefen

«A Suite of Poems» er Bjørnstads 13. album på ECM. Det er spilt inn i Rainbow Studios i Oslo, med Jan Erik Kongshaug som tekniker, og med ECMs myteomspunne sjef Manfred Eicher i kulissene.

– Selv om Manfred ikke står som produsent her, har han mikset plata, og funnet rekkefølgen på låtene, sier Bjørnstad.

Navnekombinasjonen ECM, Eicher, Kongshaug og Rainbow har stått på mange av de mest sentrale platene i norsk og europeisk jazzhistorie gjennom snart 50 år.

Helt fra tidlig på 70-tallet Ketil Bjørnstad spilte med mange av de norske musikerne som senere skulle prege ECM-katalogen, men debuterte selv på ECM først på 90-tallet.

– ECM har hatt helt avgjørende betydning i norsk musikkliv. Norsk jazz fikk ny selvbevissthet av at Jan Garbarek, Terje Rypdal, Jon Christensen og Arild Andersen var med ECM fra starten, og kom seg ut i verden. Samtidig som Manfred valgte Oslo til å spille inn ECM-plater av verdensformat. Og du kunne gå på Club 7 og høre artistene Manfred hadde med seg. ECM har ennå ikke fått den anerkjennelsen de fortjener for dette i Norge. ECM ga norske jazzmusikere en selvtillit som smittet over til nye generasjoner, mener Bjørnstad.

Like før jul ble den samlede ECM-katalogen gjort tilgjengelig på strømmetjenester, etter mange års motvilje fra ECM og Eicher selv. Storslippet førte til til ny interesse for ECM-arven.

– Min periode på ECM startet på 90-tallet, så jeg skriver mer om Manfred Eicher og ECM i den kommende boka, varsler Bjørnstad.