Det svenske saksofonisten Mats Gustafsson er valgt som årets Artist in Residence under Moldejazz. – Det er en stor ære, sier han. FOTO: CATO LEIN

Til Molde med Northug-hyllest

Ifølge Mats Gustafsson er Petter Northug verdenshistoriens mest forhatte nordmann i Sverige. Det syns Moldejazz’ Artist in Residence er så gøy at han har skrevet et helt hyllestverk til trønderen.

– Det er mange paralleller mellom sport og musikk. Utholdenhet, teknikk. Jeg drev veldig mye med sport før musikken kom å ødela alt.

Mats Gustafsson humrer. Den svenske saksofonisten er blitt verdensberømt for sitt voldsomt intense, hovedsakelig improviserte, jazzuttrykk. I år er musikeren blitt valgt til å være Artist in Residence under Moldejazz, noe som innebærer at Gustafsson får bruke festivalen, som starter i dag, til å vise fram seg selv og sitt virke. Og så inspirert er han tydeligvis av idrett, at Gustafsson har benyttet anledningen til å skrive et musikkstykke ved navn «Tribute to Petter Northug». Det skal framføres på fredag.

– Det er jo morsomt da, det å være svensk og komme til Norge for å framføre en hyllest til verdenshistoriens mest forhatte nordmann i Sverige. Men jeg elsker Northug. Alle kjenner teknikken hans, samtidig som at ingen klarer å slå ham. Det er poesi for meg, sier han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Et vindu mot verden

Gustafsson er født og oppvokst i Umeå, Sverige. Han sier Moldejazz har hatt en helt spesielt rolle for både ham og andre kjente jazzmusikere fra Umeå, slik som Lars Lystedt og Berndt Egerbladh.

– Å gå gjennom Moldejazz sine bookinger er som en odysse i jazzhistorien. For jazzmusikere i Umeå har Moldejazz alltid vært som et vindu mot verden, et viktig karrieresteg. Derfor er det en fantastisk ære for meg å bli valgt som Artist in Residence, sier han.

Gustafsson ønsker å benytte anledningen til å vise fram både det han kaller «working groups», grupper han har jobbet med lenge og som har vært med på å forme ham som musiker, samt enkeltprosjekter han tidligere bare har drømt om å realisere.

Jevn kjønnsfordeling

Hans megaorkester, Fire! Orchestra, stiller i første kategori. På Moldejazz skal de ha norgespremiere på deres nyeste verk, «Ritual», som bygger på tekster av den svenske poeten Erik Lindegren og Gustafsson selv. Orkesteret består til vanlig av opp til 30 personer, men er for anledningen blitt redusert til 20. Gustafsson er opptatt av å poengtere at orkesteret også nærmer seg jevn kjønnsfordeling.

– Det finnes så utrolig mange dyktige, kvinnelige jazzmusikere nå, og de må få eksponering. På jazzutdanninger ser vi det er jevnt fordelt mellom kjønnene fram til folk blir 17-18 år, men så skjer det noe. Det er viktig som faen å vise unge, kvinnelige musikere at det går å satse og lykkes, sier han engasjert.

Sammen med sin norsk-svenske gruppe The Thing skal Gustafsson så gjøre en «drømmekonsert» med jazzgitaristen James «Blood» Ulmer. The Thing har spilt musikk av Ulmer tidligere, men aldri sammen med legenden selv.

– Jeg har hørt på Ulmer siden jeg var 12 år gammel. Dette er typisk noe som aldri hadde gått om ikke det var for at man hadde en stor festival som Moldejazz og dens ressurser i ryggen, sier han.

Vanskelig oljeetikk

Debatten rundt nettopp festivaler og hvor deres ressurser kommer fra, har gått for fullt i Dagsavisen i sommer. Martin Hagfors har gått hardt ut mot at Kongsberg jazzfestival sponses av våpenprodusenten Kongsberg Gruppen. Moldejazz sin offisielle festivalutstiller, Elin Mar Øyen Vister, har på sin side valgt å si fra seg deler av honoraret hun mottar fra Moldejazz, som protest mot at festivalen sponses av oljeprodusenten Shell. Gustafsson har fått med seg begge deler og syns debatten er «ekstremt viktig».

– Men jeg syns også den er ekstremt vanskelig. Hele Norges økonomi er jo tuftet på oljeutvinning, noe som følgelig påvirker alle offentlige støtteordninger. Hva skal kunstnere gjøre for å unngå å ta del i det? Flytte til Sverige, spør han og ler.

Men humor til tross. Før Gustafsson satset for fullt på musikk gikk han på miljøstudier, og han gir sterkt uttrykk for at han sympatiserer med Vister og hennes miljøengasjement.

– Jeg syns det er utrolig bra at hva som er etisk forsvarlig knyttet til kultur og sponsing blir diskutert i Norge. Jeg savner en tilsvarende diskusjon i Sverige. For min egen del håper jeg at det å høre alternativ musikk kan skape en positiv effekt, at det vil inspirere folk til å bryte barrierer og satte tankemønstre i sine egne liv. Det er det håpet som gjør at det blir viktigere for meg å si ja enn å boikotte, sier han.