Til kulturkamp for klimaet

På Det Norske Teatret i morgen er det offisiell åpning av Klimafestivalen §112, med opplesning av Christian Lollikes stykke «Kosmisk frykt, eller den dagen Brad Pitt fikk paranoia», og konsert med Moddi. De neste to ukene blir det over 70 arrangementer i en rekke byer, fra konserter og debatter til matfest og miljøquiz. Det er Norsk Klimanettverk som står bak, en sammenslutning startet i 2010 av engasjerte klimaforkjempere fra både kultur, næringsliv og miljøbevegelsen.

Klimafestivalen §112 trekker fram grunnlovens §112, som bl.a lyder: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

- Vi har jobbet i fem år for å øke presset på politikerne, og invitere inn publikum utover de som allerede er engasjert i miljøbevegelsen. Vi ønsker å rette søkelyset mot at norsk klima-, olje- og energipolitikk er på kollisjonsmurs med klimavitenskapen, og bryter med de verdiene som er nedfelt i grunnloven, sier talsperson Aleksander Melli, forfatter og oversetter.

Nettverket har jobbet siden 2010 med møter, konserter, debatter, publikasjoner og andre former for mobilisering for miljøet. Klimafestivalen blir en av de største markeringene hittil.

- Med Klimafestivalen vil vi skape begeistring, og engasjere folk i kampen for en levelig klode. I nettverket vårt er det mange fra kulturbransjen, og vi jobber mye med kulturfeltet, sier Melli.

- Klimakrisen må kommuniseres på stadig nye måter. Åpningsforestillingen i Det Norske Teateret er ett eksempel på dette. Et annet er stuntforestillingen 10. januar: Tre manusforfattere inkludert Knut Nærum skal intervjue tre klimaforskere, og basert på dette skrive et teatermanus på en kveld, som fremføres dagen etter, forteller Melli.

Forfatter-aksjon

Den siste tida har også Forfatternes Klimaaksjon §112 markert seg i samfunnsdebatten, med samme utgangspunkt i grunnloven som Klimafestivalen. Aleksander Melli er med også i forfatteraksjonen.

- Flere og flere forfattere engasjerer seg i klimaspørsmålet, det er et skifte på gang. Men det forundrer meg likevel at så mange av mine forfatterkolleger vegrer seg for å ta tak i denne problemstillingen, sier Melli.

- Man kan ikke nødvendigvis presse litteraturen inn i den dagsaktuelle debatten. Litteraturen har en modningstid som ikke alltid egner seg for aktivisme. Samtidig har vi en lang tradisjon for at forfattere engasjerer seg når det virkelig trengs. Vi må forholde oss til virkeligheten, og klimaødeleggelser, artsdød og en global oppvarming på opptil fire grader innen utgangen av århundret, er vitenskapelig belagt virkelighet. Noen av våre klokeste, største, mest folkekjære forfattere skygger banen i det som er den største politiske kampsaken og det største etiske spørsmålet i vår tid. Det er en intellektuell fallitt for våre ledende forfattere. Man diskuterer feminisme, innvandring, terror, islamisme, men refleksjonsnivået blant altfor mange norske intellektuelle har vært lavt når det kommer til olje, makt og klima. Det finnes ingen ytringsplikt, men jeg skulle gjerne sett mer ytringsvilje, sier Aleksander Melli.