Til Carnegie Hall med gammel spillestil

Hvordan hørtes klavermusikken ut på Schuberts tid? Helt annerledes enn i dag, sier pianist og musikkforsker Christina Kobb. Ved hjelp av gamle lærebøker har hun forsket på hvordan man spilte klavermusikk på 1800-tallet. En langt mer behersket spillestil gjorde at musikken hørtes annerledes ut.

– I dag beveger mange pianister hele overkroppen når de spiller, bøyer ryggen og sitter med nesa i tangentene. Slik var det ikke på Schuberts tid, forklarer Christina Kobb.

– I bøkene var det helt spesifikke instruksjoner om hvordan man skulle sitte på krakken. Man skulle sitte rett i ryggen. Albuene skulle holdes inntil kroppen og håndleddet skulle være i en spesiell vinkel. Man hadde et mye lettere anslag, hvor bare det ytterste leddet på fingrene skulle berøre tastaturet, forklarer Kobb.

God sittestilling var viktig. I en av de tyske lærebøkene står det at å sitte med bøyd rygg er «Schlecht für die Gesundheit» – altså helseskadelig.

Kobb snublet over den gamle spillestilen da hun som stipendiat ved Norges musikkhøgskole studerte lærebøker i klaverspill fra 1800-tallet. For henne ble det en aha-opplevelse.

– Jeg tenkte at «slik sitter jo ikke jeg. Hva skjer med musikken hvis jeg begynner å spille akkurat slik som det står her?»

Hører tydelig forskjell

Stipendiaten brukte tre år på å lære seg den gamle wienerteknikken. For å sette seg grundig inni teknikken, dro hun blant annet til nasjonalbiblioteket i Berlin og kopierte gamle lærebøker fra mikrofilm.

– Hører man forskjell på gammel og moderne spillestil?

– Ja, man hører tydelig forskjell. Det er lett å tenke at sittestillingen er det minst viktige med hvordan man spiller. Men med endret kroppsholdning skjer det også noe med musikken. Når hendene og fingrene får en annen vinkel til klaviaturet, blir en annen fingersetning naturlig, en annen vektoverføring og anslagsmåte endrer klangen. Dermed får fraseringen andre kår. Vi som bryr oss om de store verkene av Mozart, Schubert og Beethoven hører med en gang forskjell, forteller hun.

Større instrumenter

Spillestilen har endret seg fordi instrumentet har blitt større.

– Moderne klaver er et mye tyngre og større instrument enn de små wienerklaverene. Det er en grunn til at kunstarten har utviklet seg videre. Hvis man for eksempel skulle spilt Rachmaninov på moderne klaver med de små fingerbevegelsene som hører til den gamle stilen, så ville det rett og slett ikke fungert. Dessuten ville man lett fått senebetennelse og belastningsskader, fordi begge spillestilene er tilpasset de instrumentene man spiller på, forklarer Kobb.

I tillegg handlet den gamle spillestilen mye om etikette, gode manerer og hva som sømmet seg.

– På 1700- og 1800-tallet ble overdrevne bevegelser sett ned på. Man skulle opptre behersket og dette påvirket også spillestilen. I dag bruker man mye mer vekt, både fra armene og kroppen. Vi tillater oss selv å bevege hele overkroppen når vi spiller. Den slags ville ikke blitt akseptert på 1800-tallet. Den gang ble det lagt vekt på at man skulle føre seg. Holdning var viktig, man skulle være rett i ryggen, både foran klaveret og ellers. Hadde de sett noen spille klaver slik mange spiller i dag, så ville de rødmet.

Analysert bevegelser

Kobbs prosjekt har blitt møtt med interesse av forskere ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. De har forsket på hvordan forskjellene i spillestil påvirker musikken.

Professor Rolf Inge Godøy har analysert spillebevegelsene til Kobb og sammenlignet hennes to spillestiler. Teknikken de har brukt kalles for optical motion capture, og er den samme som brukes i film. Forskerne festet 46 reflekspunkter til Kobbs hender. Infrarøde kameraer fanger opp refleksene på hendene og registrerer bevegelsene med 500 bilder i sekundet. Dette blir en svært nøyaktig gjengivelse av bevegelsene, som forskerne kan studere i sakte tempo og ved hjelp av måleinstrumenter.

– Det var veldig interessant – jeg hadde jo gjort min rekonstruksjon av 1800-talls teknikk helt bevisst for å utforske hvordan den påvirket musikken. Her så jeg med en gang hvor tydelig det ble for andre gjennom utslagene på apparatene. Det bekreftet tydelige forskjeller i frasering når jeg spilte samme stykke med 1800-talls teknikk og moderne klaverteknikk. EMG-målinger viste også at forskjellige muskler var involvert i de to tilnærmingene, forteller Kobb.

Bevegelser har mye å si for musikken, sier professor Rolf Inge Godøy.

– Spillebevegelsene har veldig mye å si for hvordan musikken låter, og også for hvordan lyttere opplever musikken. Vi går gjerne så langt som å si at musikken er sammensmeltingen av kroppsbevegelser og lyd. Derfor har vi i flere år forsket på musikeres bevegelser. Det vi mener å kunne dokumentere, er klare sammenhenger mellom strukturer i kroppsbevegelsene og lyden, særlig med hensyn til rytme og klang.

Carnegie Hall

Christina Kobb har også fått internasjonal oppmerksomhet med sin gamle spillestil. Etter at hun la ut noen bilder av prosjektet med Godøy på Facebook, skrev forskningsmagasinet Apollon en sak som ble plukket opp av New York Times. Deretter kom avtalen med Carnegie Hall. 24. februar neste år skal hun spille i den ærverdige konserthallen. I mai holdt hun foredrag om forskningen sin ved det prestisjetunge Harvard universitetet i USA.

– At et så smalt prosjekt skulle vekke så stor interesse, hadde jeg aldri trodd. Det kom som en stor overraskelse – jeg trodde ikke noen ville interessere seg for dette utenom meg.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]