Tidsskrift forsvinner fra Narvesen

– Vi har rundt 200 tidsskrift i porteføljen. Et trettitalls har vi sagt opp, av rent kommersielle grunner. Salget dekker ikke kostnaden av distribusjonen, sier markedssjef Jesper Edlund i Tidsam til Dagsavisen.

Juni 2016 kjøpte den svenske distributøren Tidsam norske Interpress fra Reitan-gruppen. Tidsam distribuerer ulike typer magasiner til blant andre kioskkjeden Narvesen, samt noen kolonial- og bensinstasjonskjeder.

Lavt salg

«Jeg må dessverre meddele at vi kommer til å si opp deres distribusjonsavtale. Oppsigelsen kommer av for lavt salg og at vi ikke ser noe potensial for økt salg tross bredere spredning», lød e-posten som ble sendt til tidsskriftene det gjelder. Oppsigelsestiden er seks måneder, som betyr at siste nummer ut vil være i slutten september. «Takk for godt samarbeid!» avslutter Tidsam.

– Tidsskrift kjemper mot sviktende salg. I en perfekt verden hadde de solgt godt. Men i praksis går både tidsskrift og dagspresse nedover. Løssalget konkurrerer om plassen mot brus og godteri og pølser hos forselgerne. Og mot digitaliseringen, så klart, sier markedssjef Edlund videre.

Les også: Omstridt Black Box-stykke settes opp i ny by

Norge «forsvinner»

Han vil ikke røpe nøyaktig hvilke tidsskrift dette gjelder. En håndsopprekking på årsmøtet i Norsk Tidsskriftforening forrige uke viste at det gjaldt omtrent halvparten av de frammøtte, sier foreningens leder, Bente Riise, til Dagsavisen.

– Det er ganske ille. Før var Narvesen norskeid. Man tenkte at mangfold var viktig. Etter at markedet ble overtatt av først Reitans Interpress, siden av svenske Tidsam, er det som Norge ikke lenger eksisterer, sier hun.

Tidsskriftet Prosa er ett av bladene som rammes.

– Vi er et medlemsblad som uansett går ut til våre 5500 medlemmer, med forsvinnende lite løssalg, så for akkurat oss er det ikke så alvorlig. Men det betyr mindre synlighet, og det er trist, sier redaktør Merete Rørvik.

Dramatisk

Audun Vinger bruker sterkere ord. Han er kritiker og tidsskriftskribent og -redaktør, for tida blant annet i Jazznytt.

– Det er dramatisk for alle det gjelder. Forferdelig at Narvesen, som tidligere var en av de viktigste kulturinstitusjonene i Norge, ikke tar større ansvar. Norske kulturtidsskrifter er neppe bestselgerne i deres portefølje. Men de er del av Narvesens kulturelle ansvar. Nå signaliserer de at det de står for er løkpølse og ketsjup, ikke norsk kultur. Tragisk! sier han.

Les også: SV vil ha gratis kulturskole

Sivilisasjonens lys

Særlig på mindre steder vil det merkes at tidsskriftene forsvinner ut fra Narvesen, tror Vinger.

– Kulturhylla på Narvesen har vært et sivilisasjonens lys i mørket i mange mindre norske byer. At det finnes tidsskrift om kunst, litteratur, filosofi og så videre viser at vi er en kulturnasjon. Signaleffekten ved at de forsvinner er forferdelig. Sivilisasjonen i Norge er på vei ned i dass sånn sett. Tidsskriftene er et sted for de lange tankene. Dagspressen henter også ofte sakene sine derfra. Om tidsskriftene forsvinner, går det ut over kvaliteten på den offentlige samtalen. Selvsagt kan og bør man abonnere på tidsskriftene man er interessert i, men av og til pågår det debatter der man kun ønsker å lese ett nummer for å følge med i akkurat det saksfeltet. Nå blir ikke enkeltnumrene tilgjengelig landet rundt lenger, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dyrt mellomledd

Ifølge Therese Bjørneboe, som er redaktør for Norsk Shakespearetidsskrift, er det allerede komplisert å ha en distributør i Sverige, når innholdet og bladene produseres i Norge.

– Man sender bladene ut av landet for å få dem tilbake. Frakten til Tidsam i Sverige er dyr, sier hun.

– Vi varslet allerede da Fritt Ord solgte seg ut av Narvesen. Hvem vil holde dem i øra nå, spurte vi, og sørge for public service-funksjonen. Svaret er tydelig: Ingen. Det er kun profitt som gjelder. Og man møter en utrolig motstand mot å drive på papir. Posten, nå Narvesen, alle motarbeider papir. Man burde starte mottiltak, en ikke-kommersiell distribusjonskanal, som viser at det er plass også for tidsskrifter på papir, sier Therese Bjørneboe.