«The Legend of Ochi»: En fremtidig klassiker

«The Legend of Ochi» er en alternativ fabel som virkelig varmer hjertet til oss som vokste opp med Jim Henson-eventyrene «Labyrinth» (1986) og «The NeverEnding Story» (1984), samt filmene Steven Spielberg sto bak på åttitallet. Den er allikevel mer håndlaget kunstverk enn kommersiell familiefilm. Et personlig lidenskapsprosjekt som er nærmere Spike Jonzes «Where the Wild Things Are» (2009) og Benh Zeitlins «Beasts of the Southern Wild» (2012) enn de mange «storøyde barn drar ut på eventyr med en magisk skapning»-filmene som kom i kjølvannet av «E.T.».

«The Legend of Ochi» er en film som kan bli i skumleste laget for sensitive unger, og har her hjemme fått tolvårsgrense for «gjennomgående mørk og truende stemning, og dramatiske scener med utrygge familierelasjoner». Ikke særlig overraskende å oppdage at regidebutanten Isaiah Saxon har stått bak flere visuelt oppfinnsomme musikkvideoer for blant andre Björk og Panda Bear, og drev i flere år et kreativt mediakollektiv som lagde dukkeanimasjoner og dyrket organiske grønnsaker langt ute i Californias Redwood-nasjonalpark.

Les også: Ryan Cooglers «Sinners» er en underholdende røverfilm om kulturell identitet, bluesmusikk og vampyrer