Liv Køltzow er en stor forfatter som ikke har fått så stort publikum som hun fortjener, sier Odd Isungset om forfatteren han portretterer rått og åpent i «Livs liv».

Tett på Liv og livet

«Livs liv» er en film om livet, sier Odd Isungset. Med forfatter Liv Køltzows egne «filmdagsbøker» som bakgrunn har han laget en sterk film om en forfatters kamp for livet og litteraturen.

 

BERGEN (Dagsavisen): – Jeg føler på et vis at jeg har fått med alle livets aspekter, sier Odd Isungset om filmen som skildrer den prisbelønte og sentrale norske forfatteren Liv Køltzow.

– Her er barndommen, den borgerlige oppveksten på Oslos vestkant, radikaliseringen og Profil-kretsen og under det hele jakten på kjærligheten og hennes tanker om aldring, sier journalisten, filmskaperen og den nåværende NRK Brennpunkt-redaktøren, som nå har premiere på «Livs liv» under BIFF – filmfestivalen i Bergen.

For om lag seks år siden fikk han en telefon fra Liv Køltzow, som allerede på det tidspunktet var hardt rammet av Parkinsons sykdom.

– Hun hørtes da ganske dårlig ut på telefon. Hun fortalte at hun hadde en del opptak som var gjort på mobiltelefon, og lurte på om jeg hadde lyst til å se. Det var CD-er med nesten 50 timer med opptak, og jeg så med en gang at her er det noe som er så ærlig, nakent – bokstavelig talt – åpent og samtidig med en litterær touch – så nært og privat at jeg la det bort etter å ha sett tre disker. Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne se mer før jeg visste om jeg kunne bruke det til noe, sier Isungset til Dagsavisen.

Les også: Penger, Parkinsons – og kjærlighet

TV 2 sa nei

Det ærlige og nakne er Liv Køltzows egne mobilopptak av seg selv. 56 år gammel fikk hun diagnosen Parkinsons, og lenge fortsatte hun å skrive ved hjelp av diktafon og hjelp fra andre. Da legen foreslo at hun skulle filme seg selv, både som en del av det å kunne være kunstnerisk aktiv, men også for å dokumentere sykdommen, ble det opptakene som nå danner grunnlaget for en film som er sjelden oppriktig og rå i uttrykket. Isungset sendte noen klipp til TV 2, som han den gang lå i forhandlinger med om sluttpakke, men som hadde sagt seg villig til å kjøpe dokumentarproduksjoner av han og andre filmskapere selv om de la ned den viktige dokumentarredaksjonen.

– Men de sa nei, og det er jeg veldig glad for i dag, selv om jeg var snurt den gangen. Men hadde jeg laget filmen den gangen, ville jeg ikke hatt hendelsesforløpet som jeg nå har og en happy ending i form av at Liv fikk gitt ut romanen. Da er jeg redd filmen ville handlet om en som framsto som en forfatter med skrivesperre som er litt sjølopptatt, sier han.

«Melding til alle reisende» kom ut i fjor høst, og var Liv Køltzows første roman på 13 år og som ifølge anmeldelsen i Dagsavisen «viser en Liv Køltzow i særdeles heftig modus. Hun skriver mer frekt, direkte og omsvøpsløst om erotikk, sjalusi, penger og sykdom i denne romanen enn i sine foregående». Romanen handler om en forfatter, Kaja, som er hardt rammet av den samme nervesykdommen som Køltzow. At TV 2 og etter det igjen NRK sa nei til å være med på å finansiere en film om Køltzow, åpnet muligheten for at Isungset kunne komme inn under Norsk filminstitutts «Nye veier»-program og dermed jobbe med filmen gjennom hele skriveprosessen.

– Det er et fantastisk laboratorium for å jobbe videre med ting, sier Isungset, som følger tilblivelsen av «Melding til alle reisende» og Køltzows avveielser når det gjaldt videre behandling av sykdommen.

– Mobilopptakene hadde en nærhet og en intensitet som er fantastisk, men teknisk sett var de veldig dårlige både når det gjelder bilde og lyd. Det var klart at vi ikke kunne lage en hel film basert på dem. Samtidig vurderte hun om hun skulle ta en operasjon, om hun virkelig skulle begynne å tukle med hjernen. Vi fikk være med på den første utredningen på Rikshospitalet som resulterte i at hun fikk operasjonen. Samtidig var jeg opptatt av at vi ikke skulle lage en film om Parkinsons, at det ikke skulle være en film om sykdom. Derfor ble skrivingen og møtene med forlaget viktige, sier Isungset, som fikk med kollega Aslaug Holm som fotograf, regissøren bak dokumentarsuksessen «Brødre».

– Aslaug er et geni, det er ingen som er så flink til å komme inn på et soverom til folk uten at det virker påtenkt. Hennes blikk og sideblikk er unikt. Det er en god del ting hun og Liv har gjort uten at jeg var til stede, og de fant et slags fellesskap i livet og kunsten, sier Isungset, som antakelig var et naturlig valg som regissør fra Køltzows side.

Eldes

Køltzows forlag har i alle år vært Aschehoug, og det var hit hun først begynte å sende mobilopptakene. Aschehoug er også et forlag også Odd Isungset kjenner godt etter å ha skrevet boken om attentatet på den tidligere forlagssjefen William Nygaard. Kort og godt har noen snakket sammen.

– Jeg var opptatt av å greie å lage en film som ivaretar hennes verdighet, men som samtidig er så åpen og ærlig som hun selv velger å være. Løsningen kom som følge av boken hun skrev på, og som kom ut og fikk svært god mottakelse. Det var en stor prestasjon, og en stor lettelse for filmprosjektet. Ved at dette fikk en happy ending kunne jeg gå lenger ned i materien og vise henne i sin private desperasjon, sier Isungset, som mener filmen gjennom Køltzows livsbetraktninger i særlig grad sier noe om å eldes: – «Hvor ble det av alle samleiene», sier hun på ett av opptakene. Hun har en tilnærming til aldring som er ærlig og ganske rå, sier Isungset.

– Hun var borte i 13 år som forfatter. Hvordan ser du på henne i litterær sammenheng?

– Liv er en stor forfatter som ikke har fått så stort publikum som hun fortjener. Det er noen kjønnsperspektiver rundt dette som er interessante, og som hun reflekterer rundt selv også. Det som har vært veldig rart er at mottakelsen har vært veldig forskjellig avhengig av om man snakker med kvinner eller menn. Jeg har aldri opplevd maken. Når jeg har truffet kvinnelige venner og folk i det litterære miljøet og fortalt at jeg jobber med Liv, så har de fleste kunnet identifisere seg med hennes historie umiddelbart. Kvinnelige konsulenter har umiddelbart sett storheten i dette, mens menn leser jo ikke bøker og leser ikke bøker av kvinnelige forfattere. Det tror jeg er med på å forklare spørsmålene rundt Livs forfatterskap og den storheten hun er uten at hun har nådd det publikummet hun burde nådd.

Bokanmeldelse: Køltzow i særdeles heftig modus

Større enn seg selv

– Tenkte du noensinne at dette blir for privat?

– Det tenkte jeg flere ganger. Jeg har vært opptatt av dette når jeg har vist det til andre at dette skal ikke vises uferdig. Vi er få som har forholdt oss til dette, og jeg har hele tida tenkt at når jeg har fått denne tilliten, så var det min og teamets jobb å forvalte dette på en måte at det personlige blir politisk. Jeg syns jo at hennes personlige historie er større enn seg selv. Alt hun forteller er større enn seg selv. Naturligvis har jeg vist materialet for henne, og i den første versjonen syns hun at jeg hadde vært for snill. Vanligvis for en journalist er det omvendt. Det er jo en voldsom tillitserklæring, så da skjerpa jeg meg og turte å gå et hakk lengre, sier Isungset om filmen som NRK har kjøpt visningsrett til, og som sannsynligvis får et liv også på den litterære arenaen.